Gå til innhold
Hundesonen.no

Pit Bull Terrier - myter og fakta?


Recommended Posts

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du vet at mange hunder blir avlivet kun på grunn av sitt utseende på grunn av dette lovverket? Synes du virkelig det er helt greit? Ok at du tror at det gir hundene bedre velferd, jeg er uenig og me

Forskjellen på pittbull og amstaff er at amstaff er en mildere "utstillingsversjon" av pittbullen, for å sette det på spissen. Pittbullen er godkjent av UKC og amstaffen er godkjent i FCI. Pittbullen

Hva med lovverket er greit? Det fungerer jo ikke? Folk har fremdeles pittbull og amstaff, og blandinger med disse rasene i, folk avler bevisst på uvolige hunder og antall hundebitt er ikke reduser

Posted Images

Skrevet

Dette med å låse kjeven når den biter var noe man sa om bulldoger også, og da snakker jeg om engelske og franske! Det handler om at de har kraftige kjever, er avlet for å holde når de først biter, og ikke minst at mange har høy smerteterskel og sterk vilje. Engelske bulldoger var faktisk den første rasen jeg hørte dette om, før pitbull ble "kjent" for hvermansen.

Ja, det mener jeg. Men jeg har ingen problemer med å si at deres fortrinn ikke ligger i hundespråk. Og de kan godt være den som starter moroa også. De har iallfall godt nok hundespråk til å provosere andre inni en konflikt. :D

Dette ser jeg på boxerne jeg har hatt også, men jeg er usikker på om jeg vil si at det er snakk om manglende hundespråk. Jeg vil heller si at hundespråk ikke bare er en ting, men at det er flere forskjellige dialekter. Mine boxere (og til og med de franske bulldogene jeg er dagmamma til!) fungerer mye bedre sammen med hunder som er blitt brukt til enten kamp eller vokt historisk sett, mens jakthunder, gjeterhunder og typiske selskapshunder.

Min første boxer var ikke godt sosialisert på andre raser, og selv om han ikke hadde et snev av hissighet i seg, så ble andre hunder alltid irriterte på han. Ikke så rart, for han var bøllete! Han brukte et lite øyeblikk på å si hei, men han skippet alle de vanlige høflighetsfrasene og signalene hunder vanligvis bruker. Han var rett og slett veldig direkte. Mens andre hunder var litt mer "hei, jeg heter Fido. Fint vær vi har i dag. Hvor gammel er du da? Hvordan er humøret?" så løp boxergutten min frem og sa "hei! Erta-berta-sukkererta, jeg er sterkere en deg! Prøv å ta meg da!" Det var jo direkte uhøflig, og dannede hunder responderte vanligvis ikke så bra på det, mens vennligsinnede boxere og bullehunder skjønte at dette var ment som en vennlig invitasjon til lek.

Skrevet

Dette engasjerer meg ikke veldig, men jeg husker saken vagt...

Slik jeg husker, har det ikke vært noen særlig angrep med pitbull i Norge. Men forbudet kom fordi det på slutten av 80-tallet nærmest var en epidemi av angrep bla.i England. Og også av tilsynelatende stabile hunder. Da valgte man å bruke føre-var-prinsippet i Norge.

Jeg har truffet flere pitbuller i England som barn, fordi tanten min bor der, og vi derfor ofte ferierte der. Hun, og flere i omgangskretsen drev butikker o.lign, og hadde pitbuller/straffer/amstaffer som på dagtid var familiehunder, og på nattestid fungerte som skremsel mot tjuver. (Det skal en del til før man bryter seg inn i en butikk hvor det går en "kamphund" løs, for tjuver vet jo ikke om den er OK.) Og selv om de hundene jeg møtte var hyggelige nok, er de eneste rasen jeg personlig kjenner noen som er blitt skambitt/angrepet av.

Venninnen til min tante ble angrepet av sin egen hund sommeren 1989. (to år før forbudet i UK) Dette var en veloppdragen, tilsynelatende stabil hund, som bodde i en helt normal engelsk barnefamilie. Angrepet satte en såpass støkk i min tante (og flere i hennes omgangskrets) at min tante valgte å ikke ta sjansen, og avlivet sin egen hund, en staffe, Jammer, kun få dager etterpå. (Dette husker jeg godt, fordi vi var på ferie der mens alt dette skjedde. Jeg var 14 år.)

Forbudet har neppe ført til dramatisk nedgang i angrep i Norge, fordi det var en liten rase (liten i antall). Men at rasen er uvanlig, betyr ikke at de ikke er overdisponert for å "klikke"...

Guest Kåre Lise
Skrevet

Er det rart det er krig i verden når folk virkelig klarer å lage twitterstorm av det. Det er bare hunder. Herregud.

Hvis det "bare er hunder", hvorfor dette overdrevne eksponeringsbehovet i sammen med barn?

Skrevet

Venninnen til min tante ble angrepet av sin egen hund sommeren 1989. (to år før forbudet i UK) Dette var en veloppdragen, tilsynelatende stabil hund, som bodde i en helt normal engelsk barnefamilie. Angrepet satte en såpass støkk i min tante (og flere i hennes omgangskrets) at min tante valgte å ikke ta sjansen, og avlivet sin egen hund, en staffe, Jammer, kun få dager etterpå. (Dette husker jeg godt, fordi vi var på ferie der mens alt dette skjedde. Jeg var 14 år.)

Jeg har blitt skambitt av en rase som er fullt lovlig i Norge idag, forøvrig ikke en bullehund. En annen person måtte fysisk dra hunden av meg, den sluttet ikke selv når jeg lå i fosterstilling på gulvet. Men å stigmatisere hele rasen og si at den må forbys, det gjør jeg ikke. Dette går på individer.

Skrevet

Hvis det "bare er hunder", hvorfor dette overdrevne eksponeringsbehovet i sammen med barn?

Fordi samfunnet lager det til en greie, så man vil bevise at det ikke er slik mediene/mytene er? Og at hundefolk "er litt sånn"? Man skal jo ha polarhunder som fungerer som jakthunder og gud forby at ikke en miniatyrhund er kan være en hardbarka brukshund etc.

Skrevet

Hvis det "bare er hunder", hvorfor dette overdrevne eksponeringsbehovet i sammen med barn?

Tja... er da ikke lenge siden en film av en unge og noen Schäferhunder på en plen gikk rundt på samme måten... Like meningsløst og like lite imponerende etter min mening. Men såååå fantastisk, skal man tro halve Norge... Men det er sikkert også en skummel rase...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har blitt skambitt av en rase som er fullt lovlig i Norge idag, forøvrig ikke en bullehund. En annen person måtte fysisk dra hunden av meg, den sluttet ikke selv når jeg lå i fosterstilling på gulvet. Men å stigmatisere hele rasen og si at den må forbys, det gjør jeg ikke. Dette går på individer.

det var vel det de kom frem til at det ikke gjorde. Gikk på individer, altså. Rasen var overrepresentert når det gjaldt angrep på folk.
Skrevet

Her er en lenke til en artikkel (som inneholder en lenke til en studie) fra USA.

Mellom 2006 og 2008 ble 88 mennesker drept av hunder av 19 ulike raser.

59% av angrepene ble utført av pitbull.

http://www.dogsbite.org/dogsbite-newsroom-2009-dogsbite-three-year-fatality-study.php

Men er det så rart med tanke på hvor vanlig pitbull er i USA, og med tanke på at "alt" som ligner pitbull blir ført opp som pitbull?

Skrevet

Men er det så rart med tanke på hvor vanlig pitbull er i USA, og med tanke på at "alt" som ligner pitbull blir ført opp som pitbull?

Er virkelig 59% av hundene i USA pitbull-lignende hunder?

For hvis ikke, så er disse hundene overrepresentert.

Skrevet

Altså, jeg sier ikke at det ikke er mange myter om dem, som f.eks at kjeven låses, det er selvsagt bare tull. Men der veldig mange raser bare vil gi et kjapt bit, vil en pitbull holde fast og riste offeret. De er også avlet frem til å ha ekstrem smerteterskel, og det gjør at det er mye vanskeligere å få dem til å avbryte angrepet, enn hunder flest.

Selv US army anser pitbuller som farlige, og nekter sine ansatte som bor på hærens baser, å ha pitbull som kjæledyr.

http://blog.dogsbite.org/2009/03/us-army-bans-pit-bulls-and-other-breeds.html

http://www.livescience.com/27145-are-pit-bulls-dangerous.html

Skrevet

Vil si det kommer fram litt av hvert her i denne tråden.

Grunnen til at pitbull er høyt på bitt statistikken er jo ett speilbilde av hva rasen blir brukt til i USA. De er jo ofte "nei" hunder der også, fordi dem er å se i enkelte miljøer du ikke vil til.

En pitbull vil ikke være noe ille familie hund. Det blir som med staff, veldig greit å huske på hvilken hund du har og ikke belager deg på at hunden din skal løpe fritt i en hundepark hver dag. (fordi bla staff er ikke akkurat noe typisk parkhund)

Og grunnen til at pitbuller og andre "grusomme" hunderaser spiser barn i media er jo for å få alle som ikke eier hund, men har barn over på sin side.

Akkurat som om "lassie hunder" hadde blitt en forbudt hunderase fordi at en forsøkte å "drepe" meg med bittskader i ansikt/halsområdet..

Vit hva man har i båndet, strengere oppdrett så hadde alle raser vært lov :-)

Skrevet

Grunnen til at pitbull er høyt på bitt statistikken er jo ett speilbilde av hva rasen blir brukt til i USA. De er jo ofte "nei" hunder der også, fordi dem er å se i enkelte miljøer du ikke vil til.

Men kan det hende at det ikke bare er slik at hundene er ille fordi gærne folk har dem, men at gærne folk velger dem fordi hundene er ille...

Ang angrep på barn så leste jeg, muligens i en av lenkene jeg allerede har gitt, at mens bare 43% av angrep fra andre hunder ble ansett som uprovoserte (altså under halvparten), så var pitbullangrep på barn uprovosert i 94% av tilfellene.

Det er ikke statistikk som taler for en god familiehund i mine øyne.

Edit: finner ikke igjen akkurat den siden. Men tallene mine er gjengitt flere steder, f.eks her:

http://www.californiadogbitelawyer.com/pit-bull-attacks/

Skrevet

Ang angrep på barn så leste jeg, muligens i en av lenkene jeg allerede har gitt, at mens bare 43% av angrep fra andre hunder ble ansett som uprovoserte (altså under halvparten), så var pitbullangrep på barn uprovosert i 94% av tilfellene.

Dette overrasker meg absolutt ikke. For det første så må hunder stortsett snakke MEGET tydelig for å nå frem til en del folk. Dempende signaler, hunder som ikke har mulighet til å komme seg unna, eller ikke blir respektert når de flytter seg er ikke godt nok. For det andre så vil de aller fleste ta barnets side, om man kan si det sånn, når noe traumatisk hender.

Jeg har boxer, og synes f.eks. schæfer og puddel er dritskumle i forhold. De har et annet språk enn hva jeg er vandt med, og de har så mye lyd og tenner! For at mine hunder skal knurre, så skal det veldig mye til! Da er vi ved slutten på visa, alstå, og jeg har bare opplevd det et fåtall ganger i løpet av alle mine år med dem (utenom lek, men det er annen lyd). For at mine hunder skal vise tenner, så...vel, det skjer bare ikke med de leppene. Mens pudler småsnapper ut i luften og viser tenner bare for å be en annen hund om å holde litt avstand. Det er kjempetydelig språk i forhold, og et språk som alle forstår, både barn og voksne. Man trenger ikke kunnskap om hund for å skjønne at en hund som viser tenner eller knurrer sier at nok er nok.

Skrevet

@Eloise

Så pitbuller angriper ikke barn uprovosert, mener du? De har bare et språk som er så utydelig at barn ikke forstår det?

Ja, mulig det. Men jeg skjønner hvordan det gjør dem til velegnete familiehunder...

Særlig ikke i kombinasjon med måten de angriper på (eller forsvarer seg, dersom du mener angrepene faktisk blir provosert frem.).

Skrevet

Uten å snakke spesifikt om pitbull, så er det jo langt fra alle hunder som er lovlige som er velegnede familiehunder. Hvorfor skal liksom dette være et kriterie?

Og så i forhold til statistikken du drar frem, så må man nok ta den med en klype salt.

Det vil også være mer hensiktsmessig å se på bittstatestikk i Sverige og andre land med et likt hundehold som oss. Hundehold i usa og Norge er veldig forskjellig.

  • Like 3
Skrevet

@Eloise

Så pitbuller angriper ikke barn uprovosert, mener du? De har bare et språk som er så utydelig at barn ikke forstår det?

Ja, mulig det. Men jeg skjønner hvordan det gjør dem til velegnete familiehunder...

Særlig ikke i kombinasjon med måten de angriper på (eller forsvarer seg, dersom du mener angrepene faktisk blir provosert frem.).

Ikke bare pitbuller. Du ser det jo på norske forum og i aviser om helt vanlige raser, alt i fra settere til collier som har bitt uprovosert. Men er dette riktig? Var virkelig angrepene i alle disse tilfellene uprovoserte, eller evnet ikke menneskene å se signalene?

Noen angrep, både av pitbuller og andre raser, skjer selvfølgelig uprovosert, og av hunder som ikke er gode i hodet. Det krangler jeg ikke på! Om det er grunnet avl eller miljø varierer nok, men det er uansett ikke bra. Men at ofrene lettere dømmer en hund av en "farlig" rase hardere enn de dømmer den lille pommen, eller den snille Lassie-hunden, det tviler jeg ikke på et sekund. Kanskje man ikke skulle latt ungen dra chihuahuaen i halen? Men biter en pitbull i samme situasjon, så tenker man med en gang på det dårlige ryktet, og at det kanskje var noe i de historiene likevel?

Nå høres jeg ut som en ihugga pitbullforkjemper, men det er jeg ikke. Har ingen forhold til rasen personlig, men jeg er veldig i mot raseforbudet på grunn av de negative følgene, spesielt for eiere av blandingshunder. Og det er en tankevekker at vanlige raser i Norge, som rottweileren, står på andre land sine forbudslister.

  • Like 3
Skrevet

Uten å snakke spesifikt om pitbull, så er det jo langt fra alle hunder som er lovlige som er velegnede familiehunder. Hvorfor skal liksom dette være et kriterie?

Og så i forhold til statistikken du drar frem, så må man nok ta den med en klype salt.

Det vil også være mer hensiktsmessig å se på bittstatestikk i Sverige og andre land med et likt hundehold som oss. Hundehold i usa og Norge er veldig forskjellig.

Det skal ikke være et kriterie at en hunderase er gode familiehunder. Men i tråden her hevdes det jo at de er det. Statistikken sier altså noe annet i USA. Og før forbudet hadde de samme problemet i UK.

Det er godt mulig at pitbull kunne vært lovlig, mot lisens.

Men når det hardnakket av pitbull-forkjempere (ikke bare her, men generelt) hevdes at dette nærmest er verdens koseligste hunder bare de får riktig oppdragelse, de kalles til og med "nanny-dogs" (som om noen hunder er velegnet til å være barnepike) man velger å se bort fra, eller bortforklare en temmelig dyster historie og statistikk, så er man etter min mening temmelig naiv.

Jeg må innrømme at jeg får den samme følelsen som når man snakker med forkjempere av legalisering av hasj eller prostitusjon de velger også å se bort fra alle de negative følgene, og tar bare frem glad-historiene. Hasj er ufarlig, ja nesten sunt. Og horer er lykkelige frigjorte kvinner som rett og slett liker sex.

Man skal ikke være naiv, men se på både det gode og det dårlige i en sak. Enten det er hasj, prostitusjon, eller pitbuller.

Og det er, og var, mye dritt med pitbuller.

Skrevet

Vær så snill å ikke sammenlign Pitbull hold i USA og England, de har så mye større problemer enn oss med "problemfolk"! Pitbullen er en fantastisk familiehund i de rette hendene, men kan som så veldig mange andre raser bli ødelagt av grusomme mennesker som bryr seg tøddelen om annsvarlig hundehold. "Alt" er også Pitbull i statene og England, Så man snakker ikke om at den statestikken gjelder renrasete hunder.

Skal man forby Dogo Canario fordi de har et annen hundehold på kanariøyene hvor ihvertfall ikke jeg hadde brytet meg inn hvor det var en Canario som vakthund, eller en Schæfer? Skal man forby Kangal fordi Tyrkerene har et annet hundehold enn oss og bruker dem som kamphund? Etc etc. Skal man forby en hel rase fordi noen neper på andre siden av verden ikke har samme hundehold som oss?

  • Like 6
Skrevet

Og det er, og var, mye dritt med pitbuller.

Det har du rett i, men hvorfor er det det? Det tror jeg nok er meget sammensatt, men som Stine sier så kan man ikke sammenligne de problemer de har, og har hatt, i england og USA med Norge. Vi har en helt annen kultur på hundehold og avl. Saken er den at vi i Norge aldri har hatt problemer med pitbullen.

Vi sammenligner faktisk med et land som har mye mer grov kriminalitet og større gjengmiljøer enn i Norge, og ikke minst et land hvor man faktisk kan gå inn på en dyrebutikk og kjøpe seg valp. Et land med løshundproblematikk, og hvor folk ikke går daglige turer med hundene sine. Det er neste sprøtt hvor store forskjellene faktisk er når man tenker over det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg må innrømme at jeg får den samme følelsen som når man snakker med forkjempere av legalisering av hasj eller prostitusjon de velger også å se bort fra alle de negative følgene, og tar bare frem glad-historiene. Hasj er ufarlig, ja nesten sunt. Og horer er lykkelige frigjorte kvinner som rett og slett liker sex.

Man skal ikke være naiv, men se på både det gode og det dårlige i en sak. Enten det er hasj, prostitusjon, eller pitbuller.

Og det er, og var, mye dritt med pitbuller.

Dette er jeg enig i, og det var litt av grunnen til at jeg startet tråden. Jeg er like skeptisk til rosaskildringer av pitbull som jeg er av medias svartmaling. Jeg kan ikke se for meg at noen av de beskrivelsene er riktige.

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på hva som kalles pitbull eller amstaff her i landet, så ville ikke jeg sett bort fra at minst halvparten av de såkalte pitbullene i bitestatistikken fra statene er hva som helst av korthåra muskelhunder.

Skrevet

Dette er jeg enig i, og det var litt av grunnen til at jeg startet tråden. Jeg er like skeptisk til rosaskildringer av pitbull som jeg er av medias svartmaling. Jeg kan ikke se for meg at noen av de beskrivelsene er riktige.

Jeg tror du har helt rett i det, men det er jo disse mytene da. I hundeverden er det utrolig mange seige myter. da jeg var lita så gikk det på folkemunne at en hund som først fikk smaken på blod var farlig. I dag råforer en stor del av hundenorge, uten at det har blitt drapsbikkjer av dette.

Men hvis den myten levde i dag så kan jeg se for meg at noen ville lage en video for å bevise at sånn er det ikke. Vi ville se at hunden slurpet i seg litt blodvann eller et blodig kjøttstykke, også ville vi kanskje se at en 4-åring stakk hånda borti blodet og hunden fikk slikke det av...uten å bite av fingrene på jenta! for skal man motbevise en myte, så tar man jo beviset så langt man kan andre veien.

Jeg har aldri møtt en pitbull, og det er vanskelig å bedømme en rase som aldri har vært spesielt utbredt her i landet. Det jeg kan om rasen gjør at for å finne ut mer vil jeg se på den nærmeste slekningen som er vanlig her, altså staffen. Ut i fra beskrivelsene, så synes jeg staff, amstaff og pitbull høres klin like ute. Samme fordeler, samme ulemper. Det er sikkert forskjeller utover størrelse for de som har bedre kjennskap til dem enn det jeg har! Noen er sikker mildere, osv, men er det snakk om veldig små forskjeller så vil mye av dette være forskjellig i fra land til land grunnet avl.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...