Snodige "anfall"

[Guest Snusmumrikk]

Jeg ville behandla mot nesemidd i tilfelle det er det. Om nesemidd går ubehandla smitter det voldsomt og er til stor plage for hunden. Ellers har jeg vært borti flere små hunder (og ei vennindes corgie) som har holdt på sånn hele livet uten at de fant ut av det. Corgien slutta fortere om man holdt han over snuta og bøyde den litt nedover.

Ene hunden min hadde veldig tilsvarende symptomer en periode. Jeg hadde tenkt å dra til veterinær å få behandling mot nesemidd over helga, for det så akkurat ut som da den andre hunden min hadde nesemidd. Men plutselig ble nysinga (både innover og utover) helt av. Han var helt fortvila og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Nøs og nøs. Og plutselig ser jeg en bitteliten greie stikke ut av nesa hans. Drar forsiktig i den, og ut kommer litt blod og ett 30 cm langt gresstrå (sånn med mothakker). Det var en veldig letta og glad hund og ingen mer nysing.

Nesemidd kan ikke påvises på levende hund. Og den vil også ha mer enn nok luktesans for vanlige "hundeneseoppgaver". Med mindre den er hardt innfisert, og midden evt. har forårsaket innfeksjoner osv.
For selskapshunder, også ved enklere sporarbeide, vil hunden framstå som helt normal. Men innovernysing er det absolutt vanligste symptomet. Har hunden dette, bør man gi den en kur. Heller det enn å la den gå rundt som en smittekilde...

red; spesielt når det opptrer oftest i forbindelse med søvn/hvile. Er visst nok da midden er i størst aktivitet...

Det kan påvises hos levende hund. Oftest må hunden da dopes ned. Men at man ikke finner noe på levende hund betyr ikke at den ikke kan han nesemidd, så eneste måten å sikkert utelukke nesemidd er når hunden er død. Ihvertfall i følge min veterinør. Ikke at den forskjellen har noen praktisk betydning, men det er mulig å se nesemidd på levende hund, men ikke mulig å utlukke nesemidd på levende hund

Jeg har aldri hørt at man skal behandle med mindre det er mistanke om nesemidd. Innovernys er ikke ensbetydende med nesemidd.

Det er jo misstanke når hunden går rundt å nyser. Noen sterkere misstanke enn det får du aldri på nesemidd. Om det ikke får utvikle seg ekstremt og hunden får dårligere luktesans da. Innovernys trenger ikke være nesemidd nei, men du kan ikke være sikker på at det ikke er det heller hvis du ikke avliver hunden og obduserer den (eh og det er kanskje å gå litt langt) og den har symptomene. Selv om symptomene også kan være andre ting.

[Vimsy]

Dette er veldig vanlig på whippet etter min oppfatning. Winnie har det stadig, Fant litt sjeldnere. Noma har vel bare hatt det et par ganger. Jeg fant en fin video på youtube en gang. En dyrlege som forklarte at det kan skje ved opphisselse eller ved brå temperaturendringer osv.
Tror ikke du trenger å bekymre deg så altfor mye. Masser halsen forsiktig eller hold hunden for nesen og forhold deg rolig selv. Da gir det seg som regel ganske fort.
(Men skjønner selvfølgelig det er ekkelt om det ser ut til at hunden er på vei til å besvime!)

[Malamuten]

Malamutene hadde dette flere ganger, men som flere andre sier, en gang herbog der med lange mellomrom i mellom. Kanskje max 1-2 nys i året og virket ikke plaget med noe som helst i mellomtiden så her ble det ikke behandlet men heller avfeid som en irritasjon. Hadde det skjedd oftere og/eller virket som hunden var irritert av noe over tid så hadde jeg dratt å fått en kur på nesemidd. Varga som har bodd med og omgåtts begge muttene har jeg aldri hørt innovernys på på de 3 årene hun har vært hos meg.

[KristinR]

Det kan ikke være det vi kaller for luftrørskollaps da? Mest vanlig på miniatyrer.

[Guest Yellow]

Min får slik om han har spist mat tilsatt vann og fått i nesa, snust på noe vått ute og fått fukt i nesa, etter bading om han har fått noe vann i nesa eller om han skulle hatt litt snørr.

Skjer ikke ofte, men skjedd en del ganger på 12 år som hunden min er.

Klemmer forsiktig neseborene sammen og drar ut over for å få vekk fukten, hjelper alltid med det samme her, men i tilfellene jeg har hørt det har det jo alltid vært snakk om fukt og.

[Ane]

Om det er nesemidd bør han holdes borte fra andre hunder og få noe for det

[Djervekvinnen]

Jeg ville hatt kameraet klart og hvis hunden fikk anfall igjen, ta å film det og ta hunden med til dyrlegen og vis filmen. Så får de undersøkt og utelukket ting. Det trenger ikke å være noe alvorlig. Mine kan lage rare lyder iblant (litt sånn hikst inn gjennom nesen, virker tungt for å puste, og vips så er det vanlig igjen. vanskelig å beskrive) Jeg tenker ikke så mye over det når det skjer bare 1-2 ganger, men hvis dette er et vedvarende problem ville jeg hatt det sjekket ut.

[Gjest]

Da har jeg snakket med "min" veterinær. De er uenige med dyrlegen sambo var hos i går og mener dette ikke er en forkjølelse. Fikk samme tips for å "roe" hunden når det starter (stryke, ta på nesen osv.) hos dyrlege som hos dere her i tråden. De er kjent med "fenomenet" og sier at som oftest er det ingenting, men siden det siste "anfallet" var så heftig skal han få en kur som skal ta eventuell nesemidd

[Pringlen]

Så det anbefales uansett å ta kur for nesemidd om hunden har denne nysingen? Min har hatt denne nysingen av og på i typ 4 år(noen ganger med mnders mellomrom, enkelte ganger kan hun nyse slik to ganger på en dag, så ingenting før en mnd senere osv.), men veterinærer har aldri sagt noe på det.

ville absolutt ha gitt en kur, ja. Mye bedre enn at hunden går rundt som en evt. smittekilde. Første gang jeg opplevde innovernysing på hund (første bikkja jeg hadde) Var nesemidd det første dyrlegen sa. Og det forsvant med kuren, som det bruker å gjøre.

Nå er jo nesemidd normalt ikke farlig hos hunder som ikke "lever av luktesansen". Men jeg har hørt om hund som ved obduksjon, hadde omfattende betennelser forårsaket av nesemidd.

De fleste med jakthunder, og så vidt jeg vet politi og forsvar, behandler hundene sine med jevne mellomrom, for å være på den sikre siden Eller/også unngår å ha hundene borti fremmede hunder, som kan være potensielle smittekilder.

Ang. Påvisning, som det nevnes. Har også hørt at man i enkelte tilfeller kan påvise midd hos levende hund (neddopet og via intrument opp i nesa) men det er visst kun i ekstreme tilfeller. Eneste sikre påvisning regnes å være ved obduksjon..

[Gjest]

ville absolutt ha gitt en kur, ja. Mye bedre enn at hunden går rundt som en evt. smittekilde. Første gang jeg opplevde innovernysing på hund (første bikkja jeg hadde) Var nesemidd det første dyrlegen sa. Og det forsvant med kuren, som det bruker å gjøre.

Nå er jo nesemidd normalt ikke farlig hos hunder som ikke "lever av luktesansen". Men jeg har hørt om hund som ved obduksjon, hadde omfattende betennelser forårsaket av nesemidd.

De fleste med jakthunder, og så vidt jeg vet politi og forsvar, behandler hundene sine med jevne mellomrom, for å være på den sikre siden Eller/også unngår å ha hundene borti fremmede hunder, som kan være potensielle smittekilder.

Ang. Påvisning, som det nevnes. Har også hørt at man i enkelte tilfeller kan påvise midd hos levende hund (neddopet og via intrument opp i nesa) men det er visst kun i ekstreme tilfeller. Eneste sikre påvisning regnes å være ved obduksjon..

Fikk beskjed av dyrlegen at siden han ikke er helt ekstrem så vil de helst ikke "sjekke 100%", altså dope ned og styre på. For det gjør ikke noe å gi den kuren selv om det ikke skulle være nesemidd.

Sambo er avsted for å hente resept og kur nå, jeg er spent på hvilke endringer vi eventuelt vil få se