Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshunder fra Forsvarets hundeskole


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Hva kan man forvente i en 12-24 mnd gammel hund fra FHSK?

Hvilke momenter fra FA/MH er det som diskvalifiserer disse hundene fra tjeneste?

Hvordan er de trent?

Hva bor i de hundene som avles på med tjeneste i forsvaret som mål?

Hunden skal brukes til bruks, IPO og div aktiviseringsoppgaver i hverdagen, uten de helt store konkurranseambisjonene, og må fungere godt i dagliglivet i et bymiljø.

Har tidligere erfaring med en "edgy" kontrollfreak av en hannhund som måtte holdes under konsentrert føring til enhver tid når vi beveget oss blant fremmede mennesker og hunder, og synes egentlig ikke det var et så stort offer, da hunden var lett å jobbe med, og ellers fungerte veldig fint i trenings- og konkurransesammenheng. Men denne hunden var da også et meget lojalt familiemedlem som jeg kunne stole på at ikke ville hogge til og skade barna om jeg snudde ryggen til hjemme. Han var kun farlig for fremmede som brått og uforvarende tråkket over grensene hans.

Bør jeg ta sjansen på å overta en pubertal omplasseringshund fra FHSK med barn i familien?

Strekker jeg til? Jeg er selv "pølsetante" som trener med positiv forsterkning og negativ straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første kommer det jo an på hunden, det kan jo være mange grunner til at de stryker og det vil være stor forskjell på om hunden stryker fordi den ikke vil bite i drakt, eller om den stryker fordi den ikke er god i hodet. Men om hunden er testet så burde du jo kunne få en grei pekepinn på hva du får i den hunden du evt er interessert i. Mange av hundene som blir videre solgt fra forsvaret er supre treningshunder for normale folk, hunder som er vellfungerende, men som kanskje bare manglet litt skarphet (noe som mest sannsynlig bare er kjekt når man skal bruke hunden til vanlige ting).

Utover det så spørs det jo om bruksschæfer eller malle er hunder som passer deg og dit aktivitetsnivå, og om dette er en type hund du ønsker og kommer til å trives med. Du trenger jo ikke konkurrere, men det er jo hunder som krever sitt, både av fysisk og mental trening, samt noen av dem mye kontroll i hverdagen, kanskje spesielt hos mallene. Stress, jakt, vokt, gjeting/jaging, masse motor og intensitet og det går kjapt i svingene. Om du trener på den ene eller andre måten spiller ikke så stor rolle, så lenge du er konsekvent og gjenomfører. Hunder fra forsvaret kan også trenge litt tid på å omstille seg om de har bodd på kennel mesteparten av livet og mange av dem er veldig stresset pga hvordan de holdes og trenes (de vil jo ha masse intensitet). Men tåler man det så kan man få mange fine hunder derfra :)

Edit: Det som kanskje er verdt og være obs på er hvordan hunden er i forskjellige miljo og mot folk, det er ikke alle hunder som blir like godt miljøtrent og sosialisert, mange står bare på kennel og er ute på trening og lite ute ellers. En god hund kan takle det helt fint og være helt uproblematisk uansett, en med et mindre godt utgangspunkt kan bli skikkelig kjip å ha i hus, spesielt når den blir voksen. Selv om de virker ganske ok når de er et år eller kanskje nærmere to år, kanskje bare litt forsiktig og usikker, men ikke noe alvor, så kan alvoret komme ganske plutselig når hunden blir helt voksen i hodet og får mer mot og tyngde i meningene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo bare be om å få se FA-en, så ser du hva den stryker på, og hvor dens sterke og svake sider ligger? Det er jo mye som gjør at hunden ikke er egnet til tjeneste, som ikke behøver å være noe problem for din del. Hvis hunden sliter med søk i mørke eller søk i høyden, f. eks, så er jo ikke det noe problem for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

BC og malle kan ikke sammenlignes litt en gang, og selv om du kjenner en med malle så er det store forskjeller ute å går der også, veldig store. Ikke alle er trent så fryktelig mye med før de testes så hvorvidt den er godt grunntrent eller ikke og hvor godt den er miljøtrent og sosialisert varierer veldig. Tenkt deg en malle som gjerne jakter alt som rører på seg som ikke er miljøtrent, sosialisert eller trent noe spesielt hverdagslydighet fra valpestadiet av, som i tillegg er tilnermet voksen når du får den? Det kan bli skikkelig utrivelig når du tar den med deg inn i et hverdagsli miljø som den ikke er vant til og begynner å vise sine sanne farger. I tillegg så er det ikke til å stikke under en stol at de fleste i forsvaret trener hardt, så mange av hundene virker jo greie fordi de får passet sitt påskrevet når de gjør feil, så de tørr ikke gjøre så mye annet enn det de får beskjed om, noe som kan skjule ganske mye som ligger latent til, helt til de får en mulighet til å ta det frem. Et skifte fra deres treningsmetoder til dine feks kan jo slippe opp en del problemer. Problemer er ofte ikke permanente eller umulige å få vekk, men det kan være fryktelig slitsomt, hard jobb og mye å passe på i mellomtiden.

Mulig det er helt rett for deg, så mener ikke å være så "negativ" til maller, for de er fine og kjekke på sin måte, eller til fhsk, bare synes det er kjekt å få frem om du ikke vet helt hva du går til, for det er noe ganske annet enn de fleste andre raser. Og da ikke så mye på antall timer du må ut å trene, men rett og slett fordi det er så mye av alt, mye som må kontrolleres og holdes i sjakk, mye alvor osv. :) Er jo ikke til å stikke under en stol at det finnes mange mentaltdårlige maller heller, med alt det fører med seg.

Edit: Mye maller rundt 1-2 år som selges av private så om du ikke vil ha valp så finnes det mange å velge i som har oppvokst i familier og med normale aktiviteter og miljøer rundt seg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men har ikke forsvaret avtale med å miljøtrene og grunntrene hundene sine med et fengsel nå. Blir det gjort en dårlig jobb der? HAr bare møtt to maller og aj dem er virkelig forskjellige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mye forskjellige hunder, at du må nesten bare snakke me de.. Vi har en pensjonert hund derfra, og ingen problemer der.. Men tar selvfølgelig våre forhåndsregler mtp andre hunder, mye folk osv. Vi vet jo ikke hva som egentlig bor i han..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...