Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshunder fra Forsvarets hundeskole


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Hva kan man forvente i en 12-24 mnd gammel hund fra FHSK?

Hvilke momenter fra FA/MH er det som diskvalifiserer disse hundene fra tjeneste?

Hvordan er de trent?

Hva bor i de hundene som avles på med tjeneste i forsvaret som mål?

Hunden skal brukes til bruks, IPO og div aktiviseringsoppgaver i hverdagen, uten de helt store konkurranseambisjonene, og må fungere godt i dagliglivet i et bymiljø.

Har tidligere erfaring med en "edgy" kontrollfreak av en hannhund som måtte holdes under konsentrert føring til enhver tid når vi beveget oss blant fremmede mennesker og hunder, og synes egentlig ikke det var et så stort offer, da hunden var lett å jobbe med, og ellers fungerte veldig fint i trenings- og konkurransesammenheng. Men denne hunden var da også et meget lojalt familiemedlem som jeg kunne stole på at ikke ville hogge til og skade barna om jeg snudde ryggen til hjemme. Han var kun farlig for fremmede som brått og uforvarende tråkket over grensene hans.

Bør jeg ta sjansen på å overta en pubertal omplasseringshund fra FHSK med barn i familien?

Strekker jeg til? Jeg er selv "pølsetante" som trener med positiv forsterkning og negativ straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første kommer det jo an på hunden, det kan jo være mange grunner til at de stryker og det vil være stor forskjell på om hunden stryker fordi den ikke vil bite i drakt, eller om den stryker fordi den ikke er god i hodet. Men om hunden er testet så burde du jo kunne få en grei pekepinn på hva du får i den hunden du evt er interessert i. Mange av hundene som blir videre solgt fra forsvaret er supre treningshunder for normale folk, hunder som er vellfungerende, men som kanskje bare manglet litt skarphet (noe som mest sannsynlig bare er kjekt når man skal bruke hunden til vanlige ting).

Utover det så spørs det jo om bruksschæfer eller malle er hunder som passer deg og dit aktivitetsnivå, og om dette er en type hund du ønsker og kommer til å trives med. Du trenger jo ikke konkurrere, men det er jo hunder som krever sitt, både av fysisk og mental trening, samt noen av dem mye kontroll i hverdagen, kanskje spesielt hos mallene. Stress, jakt, vokt, gjeting/jaging, masse motor og intensitet og det går kjapt i svingene. Om du trener på den ene eller andre måten spiller ikke så stor rolle, så lenge du er konsekvent og gjenomfører. Hunder fra forsvaret kan også trenge litt tid på å omstille seg om de har bodd på kennel mesteparten av livet og mange av dem er veldig stresset pga hvordan de holdes og trenes (de vil jo ha masse intensitet). Men tåler man det så kan man få mange fine hunder derfra :)

Edit: Det som kanskje er verdt og være obs på er hvordan hunden er i forskjellige miljo og mot folk, det er ikke alle hunder som blir like godt miljøtrent og sosialisert, mange står bare på kennel og er ute på trening og lite ute ellers. En god hund kan takle det helt fint og være helt uproblematisk uansett, en med et mindre godt utgangspunkt kan bli skikkelig kjip å ha i hus, spesielt når den blir voksen. Selv om de virker ganske ok når de er et år eller kanskje nærmere to år, kanskje bare litt forsiktig og usikker, men ikke noe alvor, så kan alvoret komme ganske plutselig når hunden blir helt voksen i hodet og får mer mot og tyngde i meningene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo bare be om å få se FA-en, så ser du hva den stryker på, og hvor dens sterke og svake sider ligger? Det er jo mye som gjør at hunden ikke er egnet til tjeneste, som ikke behøver å være noe problem for din del. Hvis hunden sliter med søk i mørke eller søk i høyden, f. eks, så er jo ikke det noe problem for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

BC og malle kan ikke sammenlignes litt en gang, og selv om du kjenner en med malle så er det store forskjeller ute å går der også, veldig store. Ikke alle er trent så fryktelig mye med før de testes så hvorvidt den er godt grunntrent eller ikke og hvor godt den er miljøtrent og sosialisert varierer veldig. Tenkt deg en malle som gjerne jakter alt som rører på seg som ikke er miljøtrent, sosialisert eller trent noe spesielt hverdagslydighet fra valpestadiet av, som i tillegg er tilnermet voksen når du får den? Det kan bli skikkelig utrivelig når du tar den med deg inn i et hverdagsli miljø som den ikke er vant til og begynner å vise sine sanne farger. I tillegg så er det ikke til å stikke under en stol at de fleste i forsvaret trener hardt, så mange av hundene virker jo greie fordi de får passet sitt påskrevet når de gjør feil, så de tørr ikke gjøre så mye annet enn det de får beskjed om, noe som kan skjule ganske mye som ligger latent til, helt til de får en mulighet til å ta det frem. Et skifte fra deres treningsmetoder til dine feks kan jo slippe opp en del problemer. Problemer er ofte ikke permanente eller umulige å få vekk, men det kan være fryktelig slitsomt, hard jobb og mye å passe på i mellomtiden.

Mulig det er helt rett for deg, så mener ikke å være så "negativ" til maller, for de er fine og kjekke på sin måte, eller til fhsk, bare synes det er kjekt å få frem om du ikke vet helt hva du går til, for det er noe ganske annet enn de fleste andre raser. Og da ikke så mye på antall timer du må ut å trene, men rett og slett fordi det er så mye av alt, mye som må kontrolleres og holdes i sjakk, mye alvor osv. :) Er jo ikke til å stikke under en stol at det finnes mange mentaltdårlige maller heller, med alt det fører med seg.

Edit: Mye maller rundt 1-2 år som selges av private så om du ikke vil ha valp så finnes det mange å velge i som har oppvokst i familier og med normale aktiviteter og miljøer rundt seg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men har ikke forsvaret avtale med å miljøtrene og grunntrene hundene sine med et fengsel nå. Blir det gjort en dårlig jobb der? HAr bare møtt to maller og aj dem er virkelig forskjellige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mye forskjellige hunder, at du må nesten bare snakke me de.. Vi har en pensjonert hund derfra, og ingen problemer der.. Men tar selvfølgelig våre forhåndsregler mtp andre hunder, mye folk osv. Vi vet jo ikke hva som egentlig bor i han..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...