Gå til innhold
Hundesonen.no

Brasiliansk terrier


Antonius
 Share

Recommended Posts

Den Brasilianske terrieren er som navnet tilsier fra Brasil.

Helhetsinntrykk

Helhetsinntrykket er en lettbygd, harmonisk og stram hund.

Kvadratisk med rundere linjer enn en foxterrier.

Adferd/temperament

Livlig, leken, spenstig, lettlært ,våken og hengiven. Mentalt er rasen relativt myk og trenger en kjærlig og mild oppdragelse. Til gjengjeld går de vanligvis godt sammen med andre hunder og de trives som regel svært godt med barn. De tilpasser seg også gjerne andre dyr i familien.

Pels og farge

Glatt, kort pels. Tricolor – hvit med svarte, brune eller blå tegninger.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:

Hannhunder: 35-40 cm

Tisper: 33-38 cm

Vekt: Maks. 10 kg

Bruksområder:

Rasen er allsidig og lettlært og kan benyttes til de fleste hundeaktivi-teter/sporter. Med sin spenst og livlighet, vil den passe svært godt til f eks agility og freestyle.

Helse:

Jevnt over en sunn og frisk rase. Det finnes en egen, rasebundet muskel/skjelettsykdom, men syke valper er lette å identifisere tidlig og vil bli luket ut hos oppdretter. For øvrig kan vanlige sykdommer hos små raser forekomme, som f eks Patella Luksajon, øyelidelser og tannproblemer.

Utbredelse:

Rasen er fortsatt fåtallig i Norge, men norsk oppdrettede valper vil være tilgjengelig fra tid til annen. I resten av Skandinavia har rasen fått godt fotfeste og da spesielt i Finland. Det er også god kontakt med moderlandet Brasil og en del avlshunder importeres direkte fra derfra.

post-14345-0-39977800-1420187557.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

Ja, du har nok delvis rett. Men det finnes jo flere relativt myke terriere - bedlington og manchester er vel heller ikke av de råeste. Forøvrig er det selvfølgelig store individuelle forskjeller.......

Brasilianeren er en gårdshundtype og en typisk varsler. Den skulle si i fra når noen eller noe nærmet seg gården. Til det trengtes en årvåken og alert hund, men ingen skarphet. Når alarmen var utløst, skulle den større og tregere (og skarpere - rasen er forbudt i Norge) Fila Brasileiro overta vaktholdet og forsvaret av gård og grunn.

Jeg valgte rasen nettopp fordi jeg ville unngå de litt korte luntene jeg ser hos noen andre terriere. Mitt eksemplar er i overkant forsiktig og mild. Siden jeg driver aktivt med agility og rally, kunne hun med fordel vært litt tøffere miljømessig, men vi jobber med saken. Hun ville imidlertid fungert utmerket som familiehund - hun er meget hengiven og svært lett å ha med å gjøre i hjemmemiljøet.

Pr i dag er det 10 BT's registrert i NKK. Det ble født et kull i november (kull nr 2 på norsk jord), så når disse blir registrert øker antallet til 14. Men det finnes en noen importer fra Danmark, Sverige og Finland som ikke er omregistrert. Jeg regner med at antallet totalt nå ligger et sted mellom 20 og 30 ink de små valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende :)

Jeg har bare erfaring med jrt og bedlington , og bedlington opplever jeg milevis unna jrt på mange måter.

De fleste varslere har en skepsis til fremmede mennesker i større og mindre grad , hvordan opplever du BT der?

Sorry spørsmålspammen, men det er mange i familien som fabler om at de ønsker en jrt pga min, og jeg får det ikke inn i hodet deres at han både er et sjeldent trivelig eksemplar av natur og at han har krevd ekstremt mye jobb for å bli såpass hyggelig som han er.

BT kan være et alternativ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mud: I rasestandarden står det et de kan være reserverte ovenfor fremmede, men jeg synes ikke dette er utpreget. Min er ihvertfall ikke det og de jeg har truffet av andre eksemplarer fremstår heller ikke slik. Men de er vare og på en måte følsomme og de "leser" nok raskt om de har å gjøre med folk som de kan stole på eller ikke. Og så handler det selvfølgelig om sosialisering både hos oppdretter og de første ukene i nytt hjem.

Når det gjelder antallet registrert, så glemte jeg å si at i Finland har rasen blitt ganske stor. Det var en finne som tok med seg de første eksemplarene til Europa. På verdensutstillingen i Helsinki i fjor var det mønstret over 70 BT's og det er ny verdensrekord. Brasilianerne har ikke mønstret mer enn litt over 50 på egen jord så langt.

Om BT passer til din familie avhenger litt av om de har forståelse for varheten hos rasen. Jeg driver også med dvergschnauzer og til en typisk barnefamilie der det av og til er høyt støynivå og mye som skjer, tenker jeg nok at dvergschnauzeren er mer aktuell som type.

Mokken: Ja, jeg opplever rasen som relativt homogen til å være såvidt fåtallig. Det har vært litt diskusjon mellom Brasil og Europa rundt rasens bygning, men det har roet seg nå. Mye skyldtes en banal (men vesentlig) oversettelsesfeil av standarden i FCI, men den er nå rettet opp. Det er også noen som ønsker at rasen skal ha noe mer masse - selv liker jeg det lette og elegante preget, men ønsker ikke at det blir mynde utseende på rasen. Mentalt synes jeg også altoverveiende at det står bra til, men det er nok på det området jeg som mulig fremtidig oppdretter vil ha størst fokus. Min forsiktige hund fungerer og hun har rimelig fornuftige reaksjoner når hun føler seg litt presset, men marginene er ikke alt for store før man er over i reddhet og angst.

Pr i dag er det ingen krav om testing i rasen, men det blir mer og mer vanlig at det gjøres. Øyelysning og gentest i forhold til den rasespesifikke muskel og skjelletsykdommen er nok mest vanlig. I Finland er det også flere som mentaltester hundene sine, og da håper jeg flere etter hvert kommer etter.

Den rasen de som oftest blir forvekslet med er dansk/svensk gårdshund, men brasilianeren er i hovedsak noe letter bygget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, i en hektisk barnefamilie krever det mer mental stabilitet enn på en agility-bane, så der hadde den uansett utgått. Men b.l.a min far ønsker seg jrt eller lignende som turhund og triksehund :)

Jeg har jo selv en "varsler" av en lite utbredt rase og jeg ser at det er veldig forskjell på linjene.

En del av de "reserverte" bikker over i engstelige , som hos så mange andre raser.

Veldig spennende rase! Håper vi får se mange bilder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere vil forske mer på rasen, kan jeg anbefale et par Facebook-grupper:

Brasiliansk terrier i Norge og Terrier Brasileiro World Wide.

I Sverige og Finland heter rasen forøvrig Terrier Brasileiro - greit å vite hvis man skal google.

På engelsk går det vel mest i Brazilien terrier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen??

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

Lag gjerne en tråd med presentasjon av oppdrettet og hundene dine! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...