Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den Brasilianske terrieren er som navnet tilsier fra Brasil.

Helhetsinntrykk

Helhetsinntrykket er en lettbygd, harmonisk og stram hund.

Kvadratisk med rundere linjer enn en foxterrier.

Adferd/temperament

Livlig, leken, spenstig, lettlært ,våken og hengiven. Mentalt er rasen relativt myk og trenger en kjærlig og mild oppdragelse. Til gjengjeld går de vanligvis godt sammen med andre hunder og de trives som regel svært godt med barn. De tilpasser seg også gjerne andre dyr i familien.

Pels og farge

Glatt, kort pels. Tricolor – hvit med svarte, brune eller blå tegninger.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:

Hannhunder: 35-40 cm

Tisper: 33-38 cm

Vekt: Maks. 10 kg

Bruksområder:

Rasen er allsidig og lettlært og kan benyttes til de fleste hundeaktivi-teter/sporter. Med sin spenst og livlighet, vil den passe svært godt til f eks agility og freestyle.

Helse:

Jevnt over en sunn og frisk rase. Det finnes en egen, rasebundet muskel/skjelettsykdom, men syke valper er lette å identifisere tidlig og vil bli luket ut hos oppdretter. For øvrig kan vanlige sykdommer hos små raser forekomme, som f eks Patella Luksajon, øyelidelser og tannproblemer.

Utbredelse:

Rasen er fortsatt fåtallig i Norge, men norsk oppdrettede valper vil være tilgjengelig fra tid til annen. I resten av Skandinavia har rasen fått godt fotfeste og da spesielt i Finland. Det er også god kontakt med moderlandet Brasil og en del avlshunder importeres direkte fra derfra.

post-14345-0-39977800-1420187557.jpg

  • Like 1
Skrevet

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

  • Like 1
Skrevet

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

Ja, du har nok delvis rett. Men det finnes jo flere relativt myke terriere - bedlington og manchester er vel heller ikke av de råeste. Forøvrig er det selvfølgelig store individuelle forskjeller.......

Brasilianeren er en gårdshundtype og en typisk varsler. Den skulle si i fra når noen eller noe nærmet seg gården. Til det trengtes en årvåken og alert hund, men ingen skarphet. Når alarmen var utløst, skulle den større og tregere (og skarpere - rasen er forbudt i Norge) Fila Brasileiro overta vaktholdet og forsvaret av gård og grunn.

Jeg valgte rasen nettopp fordi jeg ville unngå de litt korte luntene jeg ser hos noen andre terriere. Mitt eksemplar er i overkant forsiktig og mild. Siden jeg driver aktivt med agility og rally, kunne hun med fordel vært litt tøffere miljømessig, men vi jobber med saken. Hun ville imidlertid fungert utmerket som familiehund - hun er meget hengiven og svært lett å ha med å gjøre i hjemmemiljøet.

Pr i dag er det 10 BT's registrert i NKK. Det ble født et kull i november (kull nr 2 på norsk jord), så når disse blir registrert øker antallet til 14. Men det finnes en noen importer fra Danmark, Sverige og Finland som ikke er omregistrert. Jeg regner med at antallet totalt nå ligger et sted mellom 20 og 30 ink de små valpene.

Skrevet

Spennende :)

Jeg har bare erfaring med jrt og bedlington , og bedlington opplever jeg milevis unna jrt på mange måter.

De fleste varslere har en skepsis til fremmede mennesker i større og mindre grad , hvordan opplever du BT der?

Sorry spørsmålspammen, men det er mange i familien som fabler om at de ønsker en jrt pga min, og jeg får det ikke inn i hodet deres at han både er et sjeldent trivelig eksemplar av natur og at han har krevd ekstremt mye jobb for å bli såpass hyggelig som han er.

BT kan være et alternativ..

Skrevet

Spennende rase! :) Håper det er greit å slenge inn et par spørsmål.

Oppfatter du rasen som homogen, både når det kommer til mentalitet og helse?

Er det rutiner for HD røntging av avlsdyr?

Skrevet

Mud: I rasestandarden står det et de kan være reserverte ovenfor fremmede, men jeg synes ikke dette er utpreget. Min er ihvertfall ikke det og de jeg har truffet av andre eksemplarer fremstår heller ikke slik. Men de er vare og på en måte følsomme og de "leser" nok raskt om de har å gjøre med folk som de kan stole på eller ikke. Og så handler det selvfølgelig om sosialisering både hos oppdretter og de første ukene i nytt hjem.

Når det gjelder antallet registrert, så glemte jeg å si at i Finland har rasen blitt ganske stor. Det var en finne som tok med seg de første eksemplarene til Europa. På verdensutstillingen i Helsinki i fjor var det mønstret over 70 BT's og det er ny verdensrekord. Brasilianerne har ikke mønstret mer enn litt over 50 på egen jord så langt.

Om BT passer til din familie avhenger litt av om de har forståelse for varheten hos rasen. Jeg driver også med dvergschnauzer og til en typisk barnefamilie der det av og til er høyt støynivå og mye som skjer, tenker jeg nok at dvergschnauzeren er mer aktuell som type.

Mokken: Ja, jeg opplever rasen som relativt homogen til å være såvidt fåtallig. Det har vært litt diskusjon mellom Brasil og Europa rundt rasens bygning, men det har roet seg nå. Mye skyldtes en banal (men vesentlig) oversettelsesfeil av standarden i FCI, men den er nå rettet opp. Det er også noen som ønsker at rasen skal ha noe mer masse - selv liker jeg det lette og elegante preget, men ønsker ikke at det blir mynde utseende på rasen. Mentalt synes jeg også altoverveiende at det står bra til, men det er nok på det området jeg som mulig fremtidig oppdretter vil ha størst fokus. Min forsiktige hund fungerer og hun har rimelig fornuftige reaksjoner når hun føler seg litt presset, men marginene er ikke alt for store før man er over i reddhet og angst.

Pr i dag er det ingen krav om testing i rasen, men det blir mer og mer vanlig at det gjøres. Øyelysning og gentest i forhold til den rasespesifikke muskel og skjelletsykdommen er nok mest vanlig. I Finland er det også flere som mentaltester hundene sine, og da håper jeg flere etter hvert kommer etter.

Den rasen de som oftest blir forvekslet med er dansk/svensk gårdshund, men brasilianeren er i hovedsak noe letter bygget.

  • Like 1
Skrevet

Nei, i en hektisk barnefamilie krever det mer mental stabilitet enn på en agility-bane, så der hadde den uansett utgått. Men b.l.a min far ønsker seg jrt eller lignende som turhund og triksehund :)

Jeg har jo selv en "varsler" av en lite utbredt rase og jeg ser at det er veldig forskjell på linjene.

En del av de "reserverte" bikker over i engstelige , som hos så mange andre raser.

Veldig spennende rase! Håper vi får se mange bilder :)

Skrevet

Hvis dere vil forske mer på rasen, kan jeg anbefale et par Facebook-grupper:

Brasiliansk terrier i Norge og Terrier Brasileiro World Wide.

I Sverige og Finland heter rasen forøvrig Terrier Brasileiro - greit å vite hvis man skal google.

På engelsk går det vel mest i Brazilien terrier.

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen??

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

  • Like 1
Skrevet

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

Lag gjerne en tråd med presentasjon av oppdrettet og hundene dine! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...