Gå til innhold
Hundesonen.no

Brasiliansk terrier


Antonius
 Share

Recommended Posts

Den Brasilianske terrieren er som navnet tilsier fra Brasil.

Helhetsinntrykk

Helhetsinntrykket er en lettbygd, harmonisk og stram hund.

Kvadratisk med rundere linjer enn en foxterrier.

Adferd/temperament

Livlig, leken, spenstig, lettlært ,våken og hengiven. Mentalt er rasen relativt myk og trenger en kjærlig og mild oppdragelse. Til gjengjeld går de vanligvis godt sammen med andre hunder og de trives som regel svært godt med barn. De tilpasser seg også gjerne andre dyr i familien.

Pels og farge

Glatt, kort pels. Tricolor – hvit med svarte, brune eller blå tegninger.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:

Hannhunder: 35-40 cm

Tisper: 33-38 cm

Vekt: Maks. 10 kg

Bruksområder:

Rasen er allsidig og lettlært og kan benyttes til de fleste hundeaktivi-teter/sporter. Med sin spenst og livlighet, vil den passe svært godt til f eks agility og freestyle.

Helse:

Jevnt over en sunn og frisk rase. Det finnes en egen, rasebundet muskel/skjelettsykdom, men syke valper er lette å identifisere tidlig og vil bli luket ut hos oppdretter. For øvrig kan vanlige sykdommer hos små raser forekomme, som f eks Patella Luksajon, øyelidelser og tannproblemer.

Utbredelse:

Rasen er fortsatt fåtallig i Norge, men norsk oppdrettede valper vil være tilgjengelig fra tid til annen. I resten av Skandinavia har rasen fått godt fotfeste og da spesielt i Finland. Det er også god kontakt med moderlandet Brasil og en del avlshunder importeres direkte fra derfra.

post-14345-0-39977800-1420187557.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

Ja, du har nok delvis rett. Men det finnes jo flere relativt myke terriere - bedlington og manchester er vel heller ikke av de råeste. Forøvrig er det selvfølgelig store individuelle forskjeller.......

Brasilianeren er en gårdshundtype og en typisk varsler. Den skulle si i fra når noen eller noe nærmet seg gården. Til det trengtes en årvåken og alert hund, men ingen skarphet. Når alarmen var utløst, skulle den større og tregere (og skarpere - rasen er forbudt i Norge) Fila Brasileiro overta vaktholdet og forsvaret av gård og grunn.

Jeg valgte rasen nettopp fordi jeg ville unngå de litt korte luntene jeg ser hos noen andre terriere. Mitt eksemplar er i overkant forsiktig og mild. Siden jeg driver aktivt med agility og rally, kunne hun med fordel vært litt tøffere miljømessig, men vi jobber med saken. Hun ville imidlertid fungert utmerket som familiehund - hun er meget hengiven og svært lett å ha med å gjøre i hjemmemiljøet.

Pr i dag er det 10 BT's registrert i NKK. Det ble født et kull i november (kull nr 2 på norsk jord), så når disse blir registrert øker antallet til 14. Men det finnes en noen importer fra Danmark, Sverige og Finland som ikke er omregistrert. Jeg regner med at antallet totalt nå ligger et sted mellom 20 og 30 ink de små valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende :)

Jeg har bare erfaring med jrt og bedlington , og bedlington opplever jeg milevis unna jrt på mange måter.

De fleste varslere har en skepsis til fremmede mennesker i større og mindre grad , hvordan opplever du BT der?

Sorry spørsmålspammen, men det er mange i familien som fabler om at de ønsker en jrt pga min, og jeg får det ikke inn i hodet deres at han både er et sjeldent trivelig eksemplar av natur og at han har krevd ekstremt mye jobb for å bli såpass hyggelig som han er.

BT kan være et alternativ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mud: I rasestandarden står det et de kan være reserverte ovenfor fremmede, men jeg synes ikke dette er utpreget. Min er ihvertfall ikke det og de jeg har truffet av andre eksemplarer fremstår heller ikke slik. Men de er vare og på en måte følsomme og de "leser" nok raskt om de har å gjøre med folk som de kan stole på eller ikke. Og så handler det selvfølgelig om sosialisering både hos oppdretter og de første ukene i nytt hjem.

Når det gjelder antallet registrert, så glemte jeg å si at i Finland har rasen blitt ganske stor. Det var en finne som tok med seg de første eksemplarene til Europa. På verdensutstillingen i Helsinki i fjor var det mønstret over 70 BT's og det er ny verdensrekord. Brasilianerne har ikke mønstret mer enn litt over 50 på egen jord så langt.

Om BT passer til din familie avhenger litt av om de har forståelse for varheten hos rasen. Jeg driver også med dvergschnauzer og til en typisk barnefamilie der det av og til er høyt støynivå og mye som skjer, tenker jeg nok at dvergschnauzeren er mer aktuell som type.

Mokken: Ja, jeg opplever rasen som relativt homogen til å være såvidt fåtallig. Det har vært litt diskusjon mellom Brasil og Europa rundt rasens bygning, men det har roet seg nå. Mye skyldtes en banal (men vesentlig) oversettelsesfeil av standarden i FCI, men den er nå rettet opp. Det er også noen som ønsker at rasen skal ha noe mer masse - selv liker jeg det lette og elegante preget, men ønsker ikke at det blir mynde utseende på rasen. Mentalt synes jeg også altoverveiende at det står bra til, men det er nok på det området jeg som mulig fremtidig oppdretter vil ha størst fokus. Min forsiktige hund fungerer og hun har rimelig fornuftige reaksjoner når hun føler seg litt presset, men marginene er ikke alt for store før man er over i reddhet og angst.

Pr i dag er det ingen krav om testing i rasen, men det blir mer og mer vanlig at det gjøres. Øyelysning og gentest i forhold til den rasespesifikke muskel og skjelletsykdommen er nok mest vanlig. I Finland er det også flere som mentaltester hundene sine, og da håper jeg flere etter hvert kommer etter.

Den rasen de som oftest blir forvekslet med er dansk/svensk gårdshund, men brasilianeren er i hovedsak noe letter bygget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, i en hektisk barnefamilie krever det mer mental stabilitet enn på en agility-bane, så der hadde den uansett utgått. Men b.l.a min far ønsker seg jrt eller lignende som turhund og triksehund :)

Jeg har jo selv en "varsler" av en lite utbredt rase og jeg ser at det er veldig forskjell på linjene.

En del av de "reserverte" bikker over i engstelige , som hos så mange andre raser.

Veldig spennende rase! Håper vi får se mange bilder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere vil forske mer på rasen, kan jeg anbefale et par Facebook-grupper:

Brasiliansk terrier i Norge og Terrier Brasileiro World Wide.

I Sverige og Finland heter rasen forøvrig Terrier Brasileiro - greit å vite hvis man skal google.

På engelsk går det vel mest i Brazilien terrier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen??

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

Lag gjerne en tråd med presentasjon av oppdrettet og hundene dine! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...