Gå til innhold
Hundesonen.no

Brasiliansk terrier


Antonius
 Share

Recommended Posts

Den Brasilianske terrieren er som navnet tilsier fra Brasil.

Helhetsinntrykk

Helhetsinntrykket er en lettbygd, harmonisk og stram hund.

Kvadratisk med rundere linjer enn en foxterrier.

Adferd/temperament

Livlig, leken, spenstig, lettlært ,våken og hengiven. Mentalt er rasen relativt myk og trenger en kjærlig og mild oppdragelse. Til gjengjeld går de vanligvis godt sammen med andre hunder og de trives som regel svært godt med barn. De tilpasser seg også gjerne andre dyr i familien.

Pels og farge

Glatt, kort pels. Tricolor – hvit med svarte, brune eller blå tegninger.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:

Hannhunder: 35-40 cm

Tisper: 33-38 cm

Vekt: Maks. 10 kg

Bruksområder:

Rasen er allsidig og lettlært og kan benyttes til de fleste hundeaktivi-teter/sporter. Med sin spenst og livlighet, vil den passe svært godt til f eks agility og freestyle.

Helse:

Jevnt over en sunn og frisk rase. Det finnes en egen, rasebundet muskel/skjelettsykdom, men syke valper er lette å identifisere tidlig og vil bli luket ut hos oppdretter. For øvrig kan vanlige sykdommer hos små raser forekomme, som f eks Patella Luksajon, øyelidelser og tannproblemer.

Utbredelse:

Rasen er fortsatt fåtallig i Norge, men norsk oppdrettede valper vil være tilgjengelig fra tid til annen. I resten av Skandinavia har rasen fått godt fotfeste og da spesielt i Finland. Det er også god kontakt med moderlandet Brasil og en del avlshunder importeres direkte fra derfra.

post-14345-0-39977800-1420187557.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

Ja, du har nok delvis rett. Men det finnes jo flere relativt myke terriere - bedlington og manchester er vel heller ikke av de råeste. Forøvrig er det selvfølgelig store individuelle forskjeller.......

Brasilianeren er en gårdshundtype og en typisk varsler. Den skulle si i fra når noen eller noe nærmet seg gården. Til det trengtes en årvåken og alert hund, men ingen skarphet. Når alarmen var utløst, skulle den større og tregere (og skarpere - rasen er forbudt i Norge) Fila Brasileiro overta vaktholdet og forsvaret av gård og grunn.

Jeg valgte rasen nettopp fordi jeg ville unngå de litt korte luntene jeg ser hos noen andre terriere. Mitt eksemplar er i overkant forsiktig og mild. Siden jeg driver aktivt med agility og rally, kunne hun med fordel vært litt tøffere miljømessig, men vi jobber med saken. Hun ville imidlertid fungert utmerket som familiehund - hun er meget hengiven og svært lett å ha med å gjøre i hjemmemiljøet.

Pr i dag er det 10 BT's registrert i NKK. Det ble født et kull i november (kull nr 2 på norsk jord), så når disse blir registrert øker antallet til 14. Men det finnes en noen importer fra Danmark, Sverige og Finland som ikke er omregistrert. Jeg regner med at antallet totalt nå ligger et sted mellom 20 og 30 ink de små valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende :)

Jeg har bare erfaring med jrt og bedlington , og bedlington opplever jeg milevis unna jrt på mange måter.

De fleste varslere har en skepsis til fremmede mennesker i større og mindre grad , hvordan opplever du BT der?

Sorry spørsmålspammen, men det er mange i familien som fabler om at de ønsker en jrt pga min, og jeg får det ikke inn i hodet deres at han både er et sjeldent trivelig eksemplar av natur og at han har krevd ekstremt mye jobb for å bli såpass hyggelig som han er.

BT kan være et alternativ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mud: I rasestandarden står det et de kan være reserverte ovenfor fremmede, men jeg synes ikke dette er utpreget. Min er ihvertfall ikke det og de jeg har truffet av andre eksemplarer fremstår heller ikke slik. Men de er vare og på en måte følsomme og de "leser" nok raskt om de har å gjøre med folk som de kan stole på eller ikke. Og så handler det selvfølgelig om sosialisering både hos oppdretter og de første ukene i nytt hjem.

Når det gjelder antallet registrert, så glemte jeg å si at i Finland har rasen blitt ganske stor. Det var en finne som tok med seg de første eksemplarene til Europa. På verdensutstillingen i Helsinki i fjor var det mønstret over 70 BT's og det er ny verdensrekord. Brasilianerne har ikke mønstret mer enn litt over 50 på egen jord så langt.

Om BT passer til din familie avhenger litt av om de har forståelse for varheten hos rasen. Jeg driver også med dvergschnauzer og til en typisk barnefamilie der det av og til er høyt støynivå og mye som skjer, tenker jeg nok at dvergschnauzeren er mer aktuell som type.

Mokken: Ja, jeg opplever rasen som relativt homogen til å være såvidt fåtallig. Det har vært litt diskusjon mellom Brasil og Europa rundt rasens bygning, men det har roet seg nå. Mye skyldtes en banal (men vesentlig) oversettelsesfeil av standarden i FCI, men den er nå rettet opp. Det er også noen som ønsker at rasen skal ha noe mer masse - selv liker jeg det lette og elegante preget, men ønsker ikke at det blir mynde utseende på rasen. Mentalt synes jeg også altoverveiende at det står bra til, men det er nok på det området jeg som mulig fremtidig oppdretter vil ha størst fokus. Min forsiktige hund fungerer og hun har rimelig fornuftige reaksjoner når hun føler seg litt presset, men marginene er ikke alt for store før man er over i reddhet og angst.

Pr i dag er det ingen krav om testing i rasen, men det blir mer og mer vanlig at det gjøres. Øyelysning og gentest i forhold til den rasespesifikke muskel og skjelletsykdommen er nok mest vanlig. I Finland er det også flere som mentaltester hundene sine, og da håper jeg flere etter hvert kommer etter.

Den rasen de som oftest blir forvekslet med er dansk/svensk gårdshund, men brasilianeren er i hovedsak noe letter bygget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, i en hektisk barnefamilie krever det mer mental stabilitet enn på en agility-bane, så der hadde den uansett utgått. Men b.l.a min far ønsker seg jrt eller lignende som turhund og triksehund :)

Jeg har jo selv en "varsler" av en lite utbredt rase og jeg ser at det er veldig forskjell på linjene.

En del av de "reserverte" bikker over i engstelige , som hos så mange andre raser.

Veldig spennende rase! Håper vi får se mange bilder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere vil forske mer på rasen, kan jeg anbefale et par Facebook-grupper:

Brasiliansk terrier i Norge og Terrier Brasileiro World Wide.

I Sverige og Finland heter rasen forøvrig Terrier Brasileiro - greit å vite hvis man skal google.

På engelsk går det vel mest i Brazilien terrier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen??

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

Lag gjerne en tråd med presentasjon av oppdrettet og hundene dine! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...