Hjemmehjelp/eldreomsorg

[Gjest]

Jeg har vært og besøkt min bestemor som bor på et bofellesskap for eldre/syke mennesker, og i den anledning sov jeg også over i leiligheten. Det er mye glede ved å besøke sin familie, men jeg blir så bunnløst forarget og lei meg over måten de eldre i norge behandles - og jeg vet en del hundesonen-folk jobber innen bransjen så jeg skal forhøre meg før jeg sender en spissformulert mail til kommunen hun bor i.

Først og framst lurer jeg på de faktiske forhold rundt hjemmehjelp. Jeg aner virkelig ingen ting om hva hjemmehjelpene egentlig er satt opp til å gjøre, men siden bestemor er nesten 90 år gammel, har en protese i hele skuldra si og ikke klarer å lage egen mat, rydde, skifte på senga, ordne med søppel eller noe - så regner jeg sterkt med at disse tingene er "selvsagt"? Finnes det konkrete regelverk for alle hjemmehjelper? Eller er det slik at hver "avtale" med bruker om hjemmehjelp spesifiseres slik at man ikke kan kreve noe utover det som er skrevet i noe avtale? I løpet av helga jeg var innom opplevde jeg at hjemmehjelpene som var innom ikke tok initiativ til noe i løpet av den tiden de var inne hos bestemor. De tok ikke søpla, de redde ikke opp senga, de gjorde ingen ting annet enn å komme inn, snakke litt med henne og gå ut. Bestemor måtte selv be de om å re opp sengen hennes. Jeg tok søpla, ryddet og ordnet for henne.

Jeg spurte bestemor om vask og rydding i huset, hun mente det var annenhver uke de kom og vasket. Jeg så smuler og matrester rundt om i leiligheten, det var skittent på badet og det var bl.a skitt på frontene på badet som det virker som de bare "gav seg **** i" og ikke brydde seg om å vaske bort (det var der sist jeg besøkte henne i sommer og). Er vask fra hjemmehjelp/slike servicebyråer ikke etterprøvd i det hele tatt? Er det ikke krav at leilighetene skal vaskes ORDENTLIG, eller er kattevask "innafor"? Jeg tok selv initiativ til å få støvsuget litt og tørket av det verste, jeg vil ikke at bestemor som faktisk er hjelpesløs skal sitte og ha det SKITTENT bare fordi ikke noen "etterser" hva hjelp hun betaler for ikke gjør...

Hva gjelder mat har situasjonen forverret seg. I sommer fikk hun varm mat på døren hver dag. Nå har kommunen funnet ut at de skal spare penger, og bestemor har fått en MIKROBØLGEOVN... Ca hver 3. dag får hun vakumpakket kald mat levert og satt i kjøleskapet av en mann som bare går inn og ut i leiligheta - og ellers må bestemor passe på holdbarhetsdatoer med liten skrift, spisedatoer med liten skrift, hun må putte maten i mikrobølgeovnen selv og når den er varmet opp (forhåpentligvis, for hun ser dårlig og det er ikke bare å styre en mikrobølgeovn....) så må hun få av plastikklokket oppå som sitter like hardt fast som på en hver mikrobølgerett (vi har vel alle prøvd en). Hun har som sagt protese i skuldra og det er ikke lett. Så skal alt flyttes til kjøkkenbordet, hun må sette det på rullatoren og trille bort, så putte det på tallerken og spise. Hun får det til nå, men jeg synes ikke det er en ideell situasjon for henne, og jo eldre hun blir jo verre blir det jo å få dette til.

Å spare penger på LEVENDE INDIVIDER er det som provoserer meg mest av alt. Å legge alt ansvaret på hjelpesløse mennesker er uetisk og kynisk. En VERDIG alderdom er en hyllest av at man har kommet så langt i livet, og ytet sin nytte for samfunnet - takken man får er å sitte bortstuet med minimalt av hjelp og halvhjerta gjennomførsel. Noen ganger får jeg lyst å slutte i hele min forskerkarriere og heller bare jobbe med forbedring av levevilkårne for de individene i vårt samfunn som ikke kan snakke for seg selv. Bestemor har hele sitt liv vært unnskyldende og "vil ikke være til bry", så hun sier ikke i fra selv.

Så ja. Det er noen spørsmål bakt inn i all tanketømminga. Andre ideer? Vinklinger? Kanskje politikere og kan få en mail fra meg? Det er en relativt liten kommune så det bør være greit å komme fram til noen.

[Martine]

Du kan kontakte kommunen og høre hvilke vedtak hun har. Hvor mange besøk har hun ila uken/dagen?

Der jeg jobbet ryddet vi selvsagt etter oss selv når vi feks hadde ordnet mat til brukerne. Tok ofte ut søpla, men det kom faktisk litt an på brukeren også. Noen av de ønsket hjelp til absolutt alt, selv om de klarte det meste selv. Da blir det feil å passivisere de slik at kroppen ikke blir holdt i gang i det hele tatt.

Hos brukerne som var ekstreme angående rot i leiligheten så hadde de ofte vedtak på at man skulle rydde og vaske hos de ca 10 minutter morgen og kveld, i tillegg til den vanlige vasken av leiligheten annenhver uke.

[Pringlen]

Hva hjemmetjenesten skal gjøre hos den enkelte, skal det være laget innstrukser på ut i fra hver bruker. Men det er et minimum. Ser man at det er ting som trengs å bli gjort (og man har tid) så gjør man det! Mange steder jobber man desværre med stoppeklokke, og da er det ikke alltid lett å gi den omsorgen man ønsker

Vaskehjelpen skal vaske skikkelig! Men det er mange som slurver fælt i den jobben, ja. Det er nok desværre lite kvalitetssikring i så måte. Blir det gjort en for dårlig jobb, så må man si fra, ellers blir det ikke bedre...

[Gjest]

Du kan kontakte kommunen og høre hvilke vedtak hun har. Hvor mange besøk har hun ila uken/dagen?

Der jeg jobbet ryddet vi selvsagt etter oss selv når vi feks hadde ordnet mat til brukerne. Tok ofte ut søpla, men det kom faktisk litt an på brukeren også. Noen av de ønsket hjelp til absolutt alt, selv om de klarte det meste selv. Da blir det feil å passivisere de slik at kroppen ikke blir holdt i gang i det hele tatt.

Hos brukerne som var ekstreme angående rot i leiligheten så hadde de ofte vedtak på at man skulle rydde og vaske hos de ca 10 minutter morgen og kveld, i tillegg til den vanlige vasken av leiligheten annenhver uke.

Hun har besøk 2 gang om dagen.

Er helt enig i at man ikke skal passivisere noen, men hun har rimelig grei aktivitet siden de har "rutiner på huset" som å gå med avisen til alle på huset med rullatoren etc. Men ting som å knyte igjen søppelpose, løfte opp tunge ting - etc - blir vanskelig for henne pga armen. De har eldretrim og aktivitetsdager så jeg er ikke bekymret for fysikken sånn sett

Hun er veldig anstendig av seg altså, så det er ikke noe rothøl. Det er mer at jeg vet bestemor alltid har likt orden og ikke ha det skittent/rotete rundt seg at jeg reagerer på den manglende vask/ryddingen. Hva ligger i "vanlig vask"? Som sagt gav den generelle tilstanden på leiligheten meg inntrykk av at det ikke er noe GOD, NØYSOM eller GRUNDIG vask som gjøres. Mer en "æsja, må jeg gjøre dette...." kind of thing som jo for all del gjør jobben, men litt etter litt blir baseline nivået av skitt i huset større og større fordi du aldri får tatt en skikkelig grundig omgang. If you get my vibe. Å polere overflata gjør jo ikke ting rent i dybda...

[Feline]

De fleste bokollektiv har samme "regler" som hjemmesykepleien har. Det er slik at hver person har sine individuelle vedtak på hva som skal gjøres og hvor ofte.

Hjemmehjelp (vaskehjelp) får man gjerne innvilget annenhver eller hver tredje uke, da med 1-2 timer. Og da spørs det hvor grundig hjemmehjelpen klarer å vaske på den korte tiden de har fått tildelt.

Hjemmesykepleiebesøkene hennes to ganger om dagen har også skriftlige vedtak på akkurat hva som skal gjøres når de er innom, og hvor lang tid det skal ta. Det kan være for eksempel "tilsyn - 5 minutter", "re opp seng - 5 minutter", "hjelp til medisiner - 5 minutter", "hjelp til morgenstell - 15 minutter" osv. Det er altså veldig detaljert (firkantet?) og ned på minutter hva hver bruker har innvilget på hvert besøk. Noen følger dette fordi man ikke har tid til mer, man må jo forte seg videre til neste bruker. Men det vanlige er jo såklart å ta med søpla på vei ut, prøve å gjøre det litt hyggelig, slå av en prat, se til at brukeren har det hun trenger og at alt er i orden. Men så er det det tidspresset da...

Du kan jo be om å få se vedtakene bestemoren din har innvilget. Er det for lite må hun søke om mer hjelp.

[Gjest]

Hjemmehjelp (vaskehjelp) får man gjerne innvilget annenhver eller hver tredje uke, da med 1-2 timer. Og da spørs det hvor grundig hjemmehjelpen klarer å vaske på den korte tiden de har fått tildelt.

Hjemmesykepleiebesøkene hennes to ganger om dagen har også skriftlige vedtak på akkurat hva som skal gjøres når de er innom, og hvor lang tid det skal ta. Det kan være for eksempel "tilsyn - 5 minutter", "re opp seng - 5 minutter", "hjelp til medisiner - 5 minutter", "hjelp til morgenstell - 15 minutter" osv. Det er altså veldig detaljert (firkantet?) og ned på minutter hva hver bruker har innvilget på hvert besøk.

Wow, det er jo helt trasig at det er så firkanta og detaljert. Skulle tro det var snakk om en datamaskin-prosess, og ikke omsorg for mennesker, det var snakk om....

Takk for alle svar, det hjelper på min forståelse for noe jeg ikke har snøring/peil på!

[Elisabeth00]

Samme problem her med folk som gjør jobben halveis, og det er hjerteskjærende.

Farfar på 90 er dårlig til beins, og trenger hjelp med dusjing og påkledning. Dette fikk han først innvilget etter en stygg ulykke der han falt i dusjen, og hektet fast huden på ryggen på en knagg, slik at han fikk en dyp flenge som gikk over hele ryggen... Før dette mente de at farmor, som da var 91, måtte klare stellejobben av sin mann selv.

Det står også i vedtaket at de skal hjelpe han ut i stuen, samt tørke over badet etterpå. Det som skjer er at de dusjer han, men ofte kler de ikke på han eller tørker over gulvet, eller følger han ut i stuen. Slik at da min farmor på 93 må ta resten av jobben.

De sier også at det er et problem med utenlandske hjemmehjelper, ikke fordi de er utenlandske, men fordi mange av dem snakker så dårlig norsk at de ikke får til å kommunisere med hverandre.

[Guest lijenta]

Syntes vedtak som ikke blir fulgt opp bør klages inn til dem som har ansvaret. Så klart er denne delen av kommunens ansvar resurskrevende og får dem ingen tilbakemelding så går jo ting veldig bra. De eldre skal jo ikke være til bry så dem vil ikke. Noen hjemmehjelperer er dyktige andre er det ikke. Noen vedtak er faktisk umulig å gjennomføre i løpet av tiden en har til rådiget. Så en dialog, eller klage elelr lignende kan bli en vinn vinn situasjon for balel parter

[Elisabeth00]

Her klages det, både av farmor og familien, men skjer lite. Noen er flinke, mens andre ikke gjør det de skal. Og hvem som kommer fra dag til dag er jo nærmest tilfeldig.

[Guest lijenta]

Her klages det, både av farmor og familien, men skjer lite. Noen er flinke, mens andre ikke gjør det de skal. Og hvem som kommer fra dag til dag er jo nærmest tilfeldig.

Håper det er skriftlige klager som går oppover i systemet for å klage til dem som jobber er like effektivt som å klage ut vinduet. Det var i hvertfall alt for få som klagde da jeg jobbet i systemet.

[Enirtak]

Ja, må være skriftlige klager, oppover i systemet. Å klage verbalt til den som kommer og skal gjøre en jobb, er i grunnen ikke stort mere enn syting, og vil bare gjøre den som jobber utilpass, slik at han/hun prøver å komme seg ut enda litt raskere.

Og kanskje er det ikke den som jobber sin feil en gang. Han/hun er bare nederst i et stort hierarki, som har bestemt at "Dette, og bare dette, skal du gjøre her. Og du skal bruke akkurat så og så lang tid på det." Da vil det ikke bli satt av mere tid, uten at det tas opp med noen høyere oppe.

(Og så må jeg bare si: ære være de som jobber i hjemmesykepleien. De har jeg respekt for. Snakk om utakknemlig jobb. Har prøvd det en gang, og holdt ikke ut mange vakter!)

[Elisabeth00]

Håper det er skriftlige klager som går oppover i systemet for å klage til dem som jobber er like effektivt som å klage ut vinduet. Det var i hvertfall alt for få som klagde da jeg jobbet i systemet.

Det er muntlige klager til ledelsen. De som ikke gjør jobben sin har alle til nå vært utlendinger med dårlig norskkunnskaper, så de har det ikke nyttet å si noe til. Dessverre.

Og at systemet er slik at eldre er nødt til å klage skriftlig er i seg selv helt absurd. Mange er ikke i stand til å i det hele tatt vite om jobben er gjort skikkelig, ei heller legge inn en skriftlig klage...

Farmoren til min fetter knakk hoften, fordi hjemmehjelpen nok en gang hadde unnlatt å følge henne på do - slik at hun prøvde dette selv... Og har ikke tall på hvor mange ganger man måtte rydde ut gammel mat, komme innom for å dobbeltsjekke at hun faktisk var hjulpet ut av sengen, og hadde fått seg noe å spise...

Tenk på alle de gamle som ikke har noen familiemedlemmer til å sjekke for seg? Grøss og gru...

[Rocket]

Da min mor fikk blodpropp og måtte gå på Marevan resten av livet så fikk hun hjemmesykepleier. Vedkommende skulle komme kl 9 på kvelden og sette sprøyta. Ente flere ganger opp med at vedkommende ikke engang kom, hun fikk heller ikke beskjed de dagene hjemmesykepleieren ikke "rakk" henne.
Heldigvis var min mor bare 48/49år og utdannet vernepleier så hun kunne sette sprøytene selv disse dagene, men det ble jo ikke gode intervaller på det når hun aldri viste om de kom eller ei. Ente til slutt opp med at hun "avbestilte" hjemmesykepleien og gjorde det selv hver dag, på tross av stor vegring på å sette sprøyter på seg selv + øyne som ikke alltid samarbeidet pga trykk i hodet.

Hadde hjemmesykepleien fungert slik det skulle i hennes tilfelle så hadde hun kanskje, bare kanskje levd noen måneder/år lenger, da hadde noen som kunne reagert sett hvor dårlig hun gradvis faktisk ble i ukene/dagene før "alle andre" merket det. (Hun dukket ikke opp på en time til MR, sluttet å svare på tlf/meldinger da tlf gikk tom for strøm og hun hjernen ikke fungerte godt nok til å tenke på å lade den, klarte ikke gå uten å falle/sjangle kraftig osv)
Ikke at jeg skylder på hjemmesykepleien altså, kroppen måtte få fri fra cellegiften på et tidspunkt, og sykehuset er avhengig av at pasienten kommer til timene sine for å holde øye med dem.

[Guest lijenta]

Det er muntlige klager til ledelsen. De som ikke gjør jobben sin har alle til nå vært utlendinger med dårlig norskkunnskaper, så de har det ikke nyttet å si noe til. Dessverre.

Og at systemet er slik at eldre er nødt til å klage skriftlig er i seg selv helt absurd. Mange er ikke i stand til å i det hele tatt vite om jobben er gjort skikkelig, ei heller legge inn en skriftlig klage...

Farmoren til min fetter knakk hoften, fordi hjemmehjelpen nok en gang hadde unnlatt å følge henne på do - slik at hun prøvde dette selv... Og har ikke tall på hvor mange ganger man måtte rydde ut gammel mat, komme innom for å dobbeltsjekke at hun faktisk var hjulpet ut av sengen, og hadde fått seg noe å spise...

Tenk på alle de gamle som ikke har noen familiemedlemmer til å sjekke for seg? Grøss og gru...

Jep for å komme noen veg og for å få ting synliggjort så må en klage skriftlig. Men en ting man bør huske på i 2015 er det kommunevalg bruk stemmeretten og gjør klagene synlige så disse tjenestene får de midlene dem trenger. Vanskelig er det for det er den mest kostnadskrevende delen som en kommune skal drive og kommunene får mindre og mindre fra stat

[Elisabeth00]

Jep for å komme noen veg og for å få ting synliggjort så må en klage skriftlig. Men en ting man bør huske på i 2015 er det kommunevalg bruk stemmeretten og gjør klagene synlige så disse tjenestene får de midlene dem trenger. Vanskelig er det for det er den mest kostnadskrevende delen som en kommune skal drive og kommunene får mindre og mindre fra stat

Det er jo virkelig helt forferdelig at systemet er slik... Hva med alle dem som ikke er i stand til å si i fra? Er det virkeig ingen andre rutiner for å sjekke opp om folk faktisk gjør som de skal?

[Guest lijenta]

Det er jo virkelig helt forferdelig at systemet er slik... Hva med alle dem som ikke er i stand til å si i fra? Er det virkeig ingen andre rutiner for å sjekke opp om folk faktisk gjør som de skal?

San jeg så så var det å stole på hjemmehjelp/hjemmesykepleieren gjorde jobben sin. Og kom det ingen klage fra brukeren så regnet men med at det gikk greit. Men klagen må være skriftlig fordi at dem oppover i systemet må få med seg klagen også. Og enhetsleder kan si at vi trenger mer penger for vi kan ikke drifte forsvarlig. Det er vanskelig for mange eldre og derfor må man gjerne ty til pårørende som barn o.sv. Det er også gjort forskning på at det var forskjell på hjelp i forhold til kjønn. Ikke i forhold til hjelpetrengende. Så de samme tendensene den gange jeg jobbet der. Nå er det seint så husker ikke alt men mener det be tildelt mer hjelp hvis det var sønn som klagde enn datter. Klarer ikke finne det nå desverre

[Aya]

Wow, det er jo helt trasig at det er så firkanta og detaljert. Skulle tro det var snakk om en datamaskin-prosess, og ikke omsorg for mennesker, det var snakk om....

Takk for alle svar, det hjelper på min forståelse for noe jeg ikke har snøring/peil på!

New Public Management og lignende økonomiske strategier har ikke akkurat hatt den beste effekten på alle deler av det offentlige systemet nei! Det er hjerteskjærende, synes jeg, at vi skal ha et så vanvittig økonomisk fokus når det gjelder omsorg for barn, eldre og syke. Det har vi faktisk råd til å gjøre på en verdig måte! Det er nok ganske store forskjeller fra kommune til kommune, eldreomsorgen er jo et "typisk" sted å stramme inn når økonomien skranter (dessverre). Mange kommuner setter jo også dette ut på anbud, og da er det jo profitt som er målet for de firmaene som tar på seg jobben - hvem kan passe de gamle i samfunnet vårt for minst mulig penger? jeg synes det er kjempetrist.

Jeg har forøvrig jobbet tett med hjemmesykepleie og eldresenter i den forrige kommunen jeg jobbet i, og dit tror jeg at jeg vil flytte så fort jeg blir gammel og skranten. Der har de et fantastisk opplegg, tett oppfølging og mange kulturelle og sosiale tilbud. Men, jeg vet jo at det ikke er slik over alt. Mine besteforeldre som bor i Oslo har for eksempel ikke i nærheten av samme muligheter. Det er jo som @lijenta sier - det er en kostnadskrevende tjeneste for kommunene, og det er mange kommuner med dårlig økonomi rundt omkring. Det går jo an å kjøre en litt offensiv utspørring av kommunepolitikerne rundt dette her frem mot kommunevalget neste år - og ikke bare etterspørre målsettinger og ønsker, men konkrete eksempler på hvordan de vil organisere de områdene man brenner ekstra for.

[Gjest]

Jeg har vært og besøkt min bestemor som bor på et bofellesskap for eldre/syke mennesker, og i den anledning sov jeg også over i leiligheten. Det er mye glede ved å besøke sin familie, men jeg blir så bunnløst forarget og lei meg over måten de eldre i norge behandles - og jeg vet en del hundesonen-folk jobber innen bransjen så jeg skal forhøre meg før jeg sender en spissformulert mail til kommunen hun bor i.

Først og framst lurer jeg på de faktiske forhold rundt hjemmehjelp. Jeg aner virkelig ingen ting om hva hjemmehjelpene egentlig er satt opp til å gjøre, men siden bestemor er nesten 90 år gammel, har en protese i hele skuldra si og ikke klarer å lage egen mat, rydde, skifte på senga, ordne med søppel eller noe - så regner jeg sterkt med at disse tingene er "selvsagt"? Finnes det konkrete regelverk for alle hjemmehjelper? Eller er det slik at hver "avtale" med bruker om hjemmehjelp spesifiseres slik at man ikke kan kreve noe utover det som er skrevet i noe avtale? I løpet av helga jeg var innom opplevde jeg at hjemmehjelpene som var innom ikke tok initiativ til noe i løpet av den tiden de var inne hos bestemor. De tok ikke søpla, de redde ikke opp senga, de gjorde ingen ting annet enn å komme inn, snakke litt med henne og gå ut. Bestemor måtte selv be de om å re opp sengen hennes. Jeg tok søpla, ryddet og ordnet for henne.

Jeg spurte bestemor om vask og rydding i huset, hun mente det var annenhver uke de kom og vasket. Jeg så smuler og matrester rundt om i leiligheten, det var skittent på badet og det var bl.a skitt på frontene på badet som det virker som de bare "gav seg **** i" og ikke brydde seg om å vaske bort (det var der sist jeg besøkte henne i sommer og). Er vask fra hjemmehjelp/slike servicebyråer ikke etterprøvd i det hele tatt? Er det ikke krav at leilighetene skal vaskes ORDENTLIG, eller er kattevask "innafor"? Jeg tok selv initiativ til å få støvsuget litt og tørket av det verste, jeg vil ikke at bestemor som faktisk er hjelpesløs skal sitte og ha det SKITTENT bare fordi ikke noen "etterser" hva hjelp hun betaler for ikke gjør...

Hva gjelder mat har situasjonen forverret seg. I sommer fikk hun varm mat på døren hver dag. Nå har kommunen funnet ut at de skal spare penger, og bestemor har fått en MIKROBØLGEOVN... Ca hver 3. dag får hun vakumpakket kald mat levert og satt i kjøleskapet av en mann som bare går inn og ut i leiligheta - og ellers må bestemor passe på holdbarhetsdatoer med liten skrift, spisedatoer med liten skrift, hun må putte maten i mikrobølgeovnen selv og når den er varmet opp (forhåpentligvis, for hun ser dårlig og det er ikke bare å styre en mikrobølgeovn....) så må hun få av plastikklokket oppå som sitter like hardt fast som på en hver mikrobølgerett (vi har vel alle prøvd en). Hun har som sagt protese i skuldra og det er ikke lett. Så skal alt flyttes til kjøkkenbordet, hun må sette det på rullatoren og trille bort, så putte det på tallerken og spise. Hun får det til nå, men jeg synes ikke det er en ideell situasjon for henne, og jo eldre hun blir jo verre blir det jo å få dette til.

Å spare penger på LEVENDE INDIVIDER er det som provoserer meg mest av alt. Å legge alt ansvaret på hjelpesløse mennesker er uetisk og kynisk. En VERDIG alderdom er en hyllest av at man har kommet så langt i livet, og ytet sin nytte for samfunnet - takken man får er å sitte bortstuet med minimalt av hjelp og halvhjerta gjennomførsel. Noen ganger får jeg lyst å slutte i hele min forskerkarriere og heller bare jobbe med forbedring av levevilkårne for de individene i vårt samfunn som ikke kan snakke for seg selv. Bestemor har hele sitt liv vært unnskyldende og "vil ikke være til bry", så hun sier ikke i fra selv.

Så ja. Det er noen spørsmål bakt inn i all tanketømminga. Andre ideer? Vinklinger? Kanskje politikere og kan få en mail fra meg? Det er en relativt liten kommune så det bør være greit å komme fram til noen.

Du må bruke den vanlige tjenestevegen. Kontakt Helse-og-velferdskontor og si fra om din bekymring. Det går også an å kontakte bestemors fastlege og si fra om økte behov. Den enkelte "bruker" får vedtak i henhold til de behov man ser at de har, men om ingen melder fra til de instanser som gjør vedtak for enkeltpersoner, blir heller ingen tjenester satt inn automatisk.

Man kan få ganske mye hjelp ift personlig hygiene, dusjing, matombringing, hjelp til handling av mat, hjelp til transport til lege/sykehus for avtaler der, tilsyn av nattpatrulje osv. I tillegg kan man få hjelpemidler som gjør hverdagen enklere der det trengs. Trygghetsalarm er viktig for de fleste eldre.

Ift rengjøring får man kun - og slik er regelverket - en time annenhver uke til vask av bolig. Hjemmesykepleie/hjemmetjenesten kan vaske opp kopper etter måltid og ev sette inn i oppvaskmaskin/gå ut med søppel, vaske klær og slike daglige nødvendigheter, men de vasker ikke gulv, tørker støv osv.

Om maks vedtak ikke er nok (og da har man hypipg tilsyn gjennom hele døgnet, men ingen som er der fast), må man si fra til HVK/Fastlege om det, og be om sykehjemsplass. Det er kun på sykehjem man har heldøgns kontinuerlig tilstedeværende tilsyn.

[Aya]

Du må bruke den vanlige tjenestevegen. Kontakt Helse-og-velferdskontor og si fra om din bekymring. Det går også an å kontakte bestemors fastlege og si fra om økte behov. Den enkelte "bruker" får vedtak i henhold til de behov man ser at de har, men om ingen melder fra til de instanser som gjør vedtak for enkeltpersoner, blir heller ingen tjenester satt inn automatisk.

Man kan få ganske mye hjelp ift personlig hygiene, dusjing, matombringing, hjelp til handling av mat, hjelp til transport til lege/sykehus for avtaler der, tilsyn av nattpatrulje osv. I tillegg kan man få hjelpemidler som gjør hverdagen enklere der det trengs. Trygghetsalarm er viktig for de fleste eldre.

Ift rengjøring får man kun - og slik er regelverket - en time annenhver uke til vask av bolig. Hjemmesykepleie/hjemmetjenesten kan vaske opp kopper etter måltid og ev sette inn i oppvaskmaskin/gå ut med søppel, vaske klær og slike daglige nødvendigheter, men de vasker ikke gulv, tørker støv osv.

Om maks vedtak ikke er nok (og da har man hypipg tilsyn gjennom hele døgnet, men ingen som er der fast), må man si fra til HVK/Fastlege om det, og be om sykehjemsplass. Det er kun på sykehjem man har heldøgns kontinuerlig tilstedeværende tilsyn.

Problemet er jo, som i så mange andre tilfeller, der man ikke fyller vilkårene for økt vedtak - men personene selv og de pårørende føler at behovet er der. Det er jo nettopp der man ser problemene rundt spare-/økonomifokuset; man baserer seg på et minimumsnivå av hva som er nødvendig og "godt nok", ikke hva som er ønsket og/eller faktisk trengt.

[Lunatic]

Jeg har ingenting konstruktivt å komme med, men herregud så trist jeg ble av denne tråden...

[Gjest]

Problemet er jo, som i så mange andre tilfeller, der man ikke fyller vilkårene for økt vedtak - men personene selv og de pårørende føler at behovet er der. Det er jo nettopp der man ser problemene rundt spare-/økonomifokuset; man baserer seg på et minimumsnivå av hva som er nødvendig og "godt nok", ikke hva som er ønsket og/eller faktisk trengt.

Vilkårene er behovet. Så min erfaring - og jeg jobber mye og daglig med eldre i denne fasen av livet, er at så lenge enten brukeren selv, pårørende eller legen definerer behovense, så settes tiltakene inn. Men hjemmesykepleien/hjemmetjenesten er ikke lagt opp slik at de skal være lenge hjemme hos hver bruker, de skal inn og gjøre en tjeneste og ut til neste på lista. Om dette ikke er nok omsorg for bruker, er sykehjem neste alternativ.

Hvilke forventninger pårørende har ift hva det offentilge tilbyr kan være på tvers med hva som er vikeligheten. Men det dreier seg oftest om å avklare hva som finnes av hjelp, hva det offentlige er satt til å yte av tjenester og hvor begrensningene i dette ligger. For der vil alltid være begrensinger. Vi har ikke folk nok i Norge til å dekke alle forventninger som mange har ift hva som skal dekkes av behov. det største problemet for mange eldre i dag er ensomhet. Mange av de jeg ser daglig og ukentlig vil ha "hjelp" - ikke fordi de fysisk er så skrale at de trenger det (eller kognitivt så skrale at de trenger det), men fordi de er ensomme og vil ha folk rundt seg. Og der må nesten pårørende tre inn. Det offentilge greier ikke dekke alle sosiale behov.

[Tricolor]

I kommunen jeg jobber i skiller man mellom sykehjem, bofellesskap og serviceleilighet. For meg virker det som om et høyere omsorgsnivå bør vurderes.

jeg jobber i bofellesskap, vi er 2 pleiere på 7 brukere på dagtid, 1 pleier på kveld, da har vi mulighet for å få hjelp av 1 som skal dekke alle 40 som bor på senteret.

Vi hjelper med det som brukerne ikke greier selv. Det vil for våre sin del bety det meste som er personrelatert. Dusj, hårvask, bleieskift, klesvask, toalettbesøk, hvile, kveldsstell, all matservering, men de som greier å smøre maten selv gjør det. De spiser i fellesrom.

Vask av bad blir gjort hver uke, soverom og stue annenhver. Det er da målt opp hvor mye tid som brukes i gjennomsnitt på den enkeltes leilighet, og de betaler tilsvarende. Blir behovet større, eks. at badet må vaskes hver dag, justeres betalingen opp. Direkte personrelatert pleie får de uansett etter behov.

I dag skal jeg f. eks. vaske 4 leiligheter på 3 timer. Da tørker jeg støv også i ventilen på badet, rørene under vasken og bak toalettet.

For meg virker det som at det er serviceleilighet og ikke bofellesskap ts sin bestemor bor i, og da er tjenestene tilsvarende hjembaserte tjenester.

[Frida og fuglehundene]

Det er desverre mange slike historier rundt omkring. Jeg ser nå hvor heldige de på bofellesskapet jeg jobbet en sommer var, og er. Fem eldre som delte en enebolig. Jobben min var å ordne til måltidene (sette fram maten, lage middag, ta oppvasken osv) og holde huset i orden. Jeg hadde tid til å vaske hver beboer sitt rom hver eneste dag om de ville det Jeg hjalp de også med å vaske klær, og et par stykker trengte hjelp til morgenstell/kveldsstell. Hjemmehjelpen kom innom med medisiner og tok seg av sårstell.

Eneste jeg savnet var at personalet hadde lov til å ta seg litt tid sammen med beboerne (fikk inntrykk på opplæring at man skulle bare gjøre husarbeid). Jeg spiste alltid min egen mat sammen med de, leste avisen og snakket med de (veldig gøy for de fleste der, for jeg bor der de var oppvokst, så de kjente igjen steder jeg fortalte om da jeg gikk tur med hundene). På opplæring fikk jeg beskjed om at det var alltid noe å gjøre der, man satt aldri rolig, men mitt inntrykk var et annet. Når man må vaske inni skap (som kanskje ble gjort for 2-3 uker siden) bare for å finne på noe å gjøre, ja, da synes jeg at man kan ta seg tid til å snakke med beboerne og gi de litt sosial input. Aldri vært på et sted som er så rent som det, der ble gulvene vasket hver dag, var omtrent ikke et støvkorn der

Mitt inntrykk var at det var et supert sted å bo for de eldre, hjemmekoselig og et godt servicetilbud. Dere som er pårørende til eldre som ikke er så heldige, stå på kravene og ikke gi dere

[simira]

Det er dessverre realiteten for mange. Vi har flere helsearbeidere i familien, og jeg er praktisk talt "oppvokst" på gamlehjem og sykehjem. Og det er ganske normalt at hjemmehjelper og hjelpepleiere har et minimum de skal gjøre og altfor lite tid til å snu på så mye som en flis utover det. Dessverre. Og klage kan man jo gjøre, men det finnes ikke penger (= tid) til å innvilge alle det de trenger. De som har familie rundt seg som kan avlaste og hjelpe er jo heldige, men det er slett ikke alle som har det. Jeg gruer meg både til mine foreldre og jeg blir gamle...

[Gjest]

Med den eldreboomen som er på veg nå, med etterkrigsbarna som nå er i ferd med å bli pensjonister, må vi alle ta inn over oss at familier nok må ta større del av omsorgsbyrden fremover. Og vi lever lenger enn noen gang her i landet. (Og heldigvis med bedre helse også).

Og det er ikke bare"penger" som er problemet, men mangel på nok "hoder" som skal jobbe innen dette feltet. Og de hodene må kunne norsk flytende for å kunne ivareta omsorgen og helsa til brukerne på en forsvarlig måte. Mitt problem daglig er å vite at der er nok sykepleiere på jobb til å ivareta alle. Der går en grense for hvor mange ganger man kan beordre folk på jobb....(før de sier opp...ingen orker et liv "bare på jobb").

Jeg tror en del av løsningen må bli at familier planlegger sammen i god tid, feks med generasjonsboliger. Og så må man sannsynligvis etterhvert gå tilbake ift "krav om standard", dvs - man kan ikke forvente enkeltrom til alle hvis alle skal ha plass på sykehjem etterhvert. Og man kan ikke forvente at de ansatte skal rekke over enda mer enn de gjør per i dag. Selv om noen prøver å legge enda flere krav på de ansatte som allerede er veldig pressa.
Alternativt la det private markedet overta...