Overta 2 voksne hunder samtidig. Noen som har erfaring med det?

[Guest Yellow]

Bare noen tanker fra meg her.

Hvis det en gang blir slik at man er hundeløs og har planer om å ha 2 hunder videre, begge skal være voksne og via omplassering.

Tror dere det da er lurt å anskaffe seg to hunder samtidig, eller en om gangen?

Om det skulle vært 2 tenker jeg da på hunder som har bodd sammen, evt. at de har funnet tonen på omplasserinssted/i fosterhjem og som går overens fra før av.

Pros and cons?

[Gjest]

Jeg ville ha gått for en om gangen. Hunder man tar over trenger ofte litt tid i nytt hjem før de blir såpass husvarme at de viser sitt "sanne jeg", og først etter den tiden ser man hva man må jobbe med. Hunder i flokk vil ofte plukke opp hverandres unoter, og det kan være vanskelig å få trent disse av siden de opprettholdes av annen i flokken. (Og man må ofte trene en og en uansett for å komme noen veg). Med to voksne hunder man ikke kjenner som man tar inn samtidig kan man lett ta seg vann over hodet, tror jeg, ift hvilke nisser man får med på lasset.

[Malamuten]

Med to enkle sjeler så har de jo støtte og trygghet i hverandre da, men oppstår det noen adferdsproblemer så blir jo alt mye verre med to som egler opp hverandre. Det kan jo også ta mer tid/arbeid og knytte bånd med hundene å få kontroll og lydighet på plass når de er to, men det kommer jo litt an på hva man orker, hvordan man bor, hvilket hundehold man har og hvilke hunder man overtar. Og det er ikke alltid at det hjelper å hilse på eller ha de på prøve en liten stund for å finne ut at de er enkle og greie for det kan ta litt tid før de viser sitt sanne jeg.

[Guest Yellow]

Det med at det tar tid før en hund er helt trygg i nytt hjem gjelder jo uansett om man skal ha en om gangen, og det med at de er to som er godt kjent med hverandre fra før av, vil jo være god støtte og trygghet for hundene selv.

Men at det kan bli ekstra utfordring å trene på evt. unoter med to samtidig er jo absolutt en sannhet, samtidig som jeg kan se for meg at det kan ta lenger tid å bli ordentlig kjent og knyttet til hver hund.

Skulle gjerne ha hørt fra noen som har gjort dette før og har erfaring med det. For om det noen gang skulle blitt slik, synes jeg det fortsatt høres veldig greit ut å overta to samtidig, så lenge man er innstilt på at det kan bli jobb, og ser også at flere omplasseres i par.

[Tabris]

Det kommer vel an på hvilke hunder det er. Ei veninne av meg overtok to salukier som bodde sammen. Det var ikke noe mer arbeid med to enn en, og de hadde hverandre når de løp løs sammen på tur. Tror det hadde vært vanskeligere med bare en, faktisk.

[PrimaDonna]

Jeg fikk to hunder samtidig, ene to år gammel, og den lille var ca syv mnd gammel. De hadde levd i en perrera hvor ca 80 hunder løp løse sammen, og noen var selvsagt i mindre grupper, noen alene også. En ukes prøve. Det gikk fint så det er hva man trenger, og hvordan hundene er. Men jeg har alltid syntes alt er enklere med to hunder, enn en.

Problemene en eventuelt kan støte på, og det en må være obs vil en også få om en anskaffer hundene til ulike tidspunkt. Så bedre få overgangen overstått både for vår og hundenes del. Slik tenkte jeg. De får bli vant med tilværelsen sammen, og større sjans for at de finner utav det, når de ankommer samme dag. Skulle jeg gjort det om igjen ville jeg gjort det likt, hentet begge samtidig, og slapp de inn sammen. Men er vel kanskje en "kort prosess" type. Å få ny hund i huset er en omstilling for hele familien.

Så har alle voksne hunder overraskelser på lur, men det har de en får som valper også. Vår kremhann viste seg å ikke like situasjonen hvis hele familien reiste på ferie, samtidig. Så det gjorde vi aldri, i hans levetid. Men vi hadde bare besluttet at han skulle ha det som plommen i egget, resten av livet. Og var så god på alle mulige måter, at den bagatellen tok vi med godt humør. Tanken var jo at de to kunne være på kennel en uke, sammen. Men det skjønte jeg fort ikke gikk, for jeg tok han med for å titte på eneste kennel vi fikk anbefalt. Trygge, stolte hunden ble redd, skalv, og krøp sammen. Hadde aldri sett han slik før så det ble uaktuelt. Han hadde vært omplassert mange ganger. Og var overhodet ikke sånn da han kom til oss. Så jeg fikk så vondt i sjelen at det orket jeg ikke.

Det går selvsagt fint å få de til ulike tid også, hvis en syns det passer bedre. Så er det ikke alltid en finner de to en vil ha, på samme tid. For hunden imidlertid, er det kanskje best jo færre skiftinger, det er. Det kommer an på hunden. For egen del må jeg ha hunder som tåler det. Det viktigste er å ha prøvetid for hunden(e) og stol på magefølelsen.

[Zitka]

Er vel forskjell om dette er to hunder som i utgangspunktet kjenner hverandre fra før eller om det er to hunder som er fremmende for hverandre..

Det første tenker jeg er null stress. Det siste tror jeg er optimistisk..

Sent from my iPhone using Tapatalk