Gå til innhold
Hundesonen.no

Overta 2 voksne hunder samtidig. Noen som har erfaring med det?


Recommended Posts

Skrevet

Bare noen tanker fra meg her.

Hvis det en gang blir slik at man er hundeløs og har planer om å ha 2 hunder videre, begge skal være voksne og via omplassering.

Tror dere det da er lurt å anskaffe seg to hunder samtidig, eller en om gangen?

Om det skulle vært 2 tenker jeg da på hunder som har bodd sammen, evt. at de har funnet tonen på omplasserinssted/i fosterhjem og som går overens fra før av.

Pros and cons?

Skrevet

Jeg ville ha gått for en om gangen. Hunder man tar over trenger ofte litt tid i nytt hjem før de blir såpass husvarme at de viser sitt "sanne jeg", og først etter den tiden ser man hva man må jobbe med. Hunder i flokk vil ofte plukke opp hverandres unoter, og det kan være vanskelig å få trent disse av siden de opprettholdes av annen i flokken. (Og man må ofte trene en og en uansett for å komme noen veg). Med to voksne hunder man ikke kjenner som man tar inn samtidig kan man lett ta seg vann over hodet, tror jeg, ift hvilke nisser man får med på lasset.

Skrevet

Med to enkle sjeler så har de jo støtte og trygghet i hverandre da, men oppstår det noen adferdsproblemer så blir jo alt mye verre med to som egler opp hverandre. Det kan jo også ta mer tid/arbeid og knytte bånd med hundene å få kontroll og lydighet på plass når de er to, men det kommer jo litt an på hva man orker, hvordan man bor, hvilket hundehold man har og hvilke hunder man overtar. Og det er ikke alltid at det hjelper å hilse på eller ha de på prøve en liten stund for å finne ut at de er enkle og greie for det kan ta litt tid før de viser sitt sanne jeg.

Skrevet

Det med at det tar tid før en hund er helt trygg i nytt hjem gjelder jo uansett om man skal ha en om gangen, og det med at de er to som er godt kjent med hverandre fra før av, vil jo være god støtte og trygghet for hundene selv.

Men at det kan bli ekstra utfordring å trene på evt. unoter med to samtidig er jo absolutt en sannhet, samtidig som jeg kan se for meg at det kan ta lenger tid å bli ordentlig kjent og knyttet til hver hund.

Skulle gjerne ha hørt fra noen som har gjort dette før og har erfaring med det. :) For om det noen gang skulle blitt slik, synes jeg det fortsatt høres veldig greit ut å overta to samtidig, så lenge man er innstilt på at det kan bli jobb, og ser også at flere omplasseres i par.

Skrevet

Det kommer vel an på hvilke hunder det er. Ei veninne av meg overtok to salukier som bodde sammen. Det var ikke noe mer arbeid med to enn en, og de hadde hverandre når de løp løs sammen på tur. Tror det hadde vært vanskeligere med bare en, faktisk.

Skrevet

Jeg fikk to hunder samtidig, ene to år gammel, og den lille var ca syv mnd gammel. De hadde levd i en perrera hvor ca 80 hunder løp løse sammen, og noen var selvsagt i mindre grupper, noen alene også. En ukes prøve. Det gikk fint så det er hva man trenger, og hvordan hundene er. Men jeg har alltid syntes alt er enklere med to hunder, enn en.

Problemene en eventuelt kan støte på, og det en må være obs vil en også få om en anskaffer hundene til ulike tidspunkt. Så bedre få overgangen overstått både for vår og hundenes del. Slik tenkte jeg. De får bli vant med tilværelsen sammen, og større sjans for at de finner utav det, når de ankommer samme dag. Skulle jeg gjort det om igjen ville jeg gjort det likt, hentet begge samtidig, og slapp de inn sammen. Men er vel kanskje en "kort prosess" type. Å få ny hund i huset er en omstilling for hele familien.

Så har alle voksne hunder overraskelser på lur, men det har de en får som valper også. Vår kremhann viste seg å ikke like situasjonen hvis hele familien reiste på ferie, samtidig. Så det gjorde vi aldri, i hans levetid. Men vi hadde bare besluttet at han skulle ha det som plommen i egget, resten av livet. Og var så god på alle mulige måter, at den bagatellen tok vi med godt humør. Tanken var jo at de to kunne være på kennel en uke, sammen. Men det skjønte jeg fort ikke gikk, for jeg tok han med for å titte på eneste kennel vi fikk anbefalt. Trygge, stolte hunden ble redd, skalv, og krøp sammen. Hadde aldri sett han slik før så det ble uaktuelt. Han hadde vært omplassert mange ganger. Og var overhodet ikke sånn da han kom til oss. Så jeg fikk så vondt i sjelen at det orket jeg ikke.

Det går selvsagt fint å få de til ulike tid også, hvis en syns det passer bedre. Så er det ikke alltid en finner de to en vil ha, på samme tid. For hunden imidlertid, er det kanskje best jo færre skiftinger, det er. Det kommer an på hunden. For egen del må jeg ha hunder som tåler det. Det viktigste er å ha prøvetid for hunden(e) og stol på magefølelsen.

Skrevet

Er vel forskjell om dette er to hunder som i utgangspunktet kjenner hverandre fra før eller om det er to hunder som er fremmende for hverandre..

Det første tenker jeg er null stress. Det siste tror jeg er optimistisk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...