Gå til innhold
Hundesonen.no

Forventningsstress...


KiBra
 Share

Recommended Posts

Finnes det noen gode oppskrifter for å dempe forventningsstress hos hund? Jeg sliter med dette på min 5 år gamle Jrt hanne.. dette er når vi skal ut. Går vi tur på hytta, der det ikke er hunder, er han roligheta sjøl, men her hjemme der det er mye hunder koker det i toppen på han. Han skal hilse på alle hunder, han sporer i hundespor, hyler og skriker ved passering osv. Et svare strev. Etter mye om og men har han blitt bedre, men forventningene er der så fort vi kler på. Jeg jobber konstant med rotrening fra vi tar på sele. Går ikke ut av døra før han sitter rolig og venter. Gjentar og gjentar i det uendelige. Men så fort vi kommer oss ut av gårdsplassen skrus hodet i lukket og låst modus. Så jeg tolker det dit hen at det er forventningesstress. Han er ikke trenbar i det heletatt når det er en mulighet for en annen hund i slutten av "sporet".... noen som vet om gode artikkler/bøker om forventningsstress hos hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo dempe forventningene da. ;) Men jeg er ikke sikker på at det er forventningsstress, som sådan. Hva er det han forventer?

Er det andre hunder som gjør det? Lukter? For meg høres det ut som han kunne trenge å trene ro i forbindelse med andre hunder. La være å gå, sett dere ned på en benk et sted det går folk med hunder, evt. på hundeklubben, og trene ro og kontakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med høye forventninger til båndet. Med en gang båndet kom frem, klikket det for hunden som skjønte med en gang at hun skulle ut på tur, og det var det kuleste hun visste om. Det vi gjorde, var å fjerne forventningen ved at da vi tok frem båndet og tok på oss sko, og hun giret seg opp, la vi bare båndet tilbake, tok av oss skoene og satte oss i sofaen. Dette gjorde vi mange ganger, og til slutt ble hun lei, og har ikke lenger forventninger når vi tar frem båndet, siden hun begynte å forbinde det med at vi satte oss i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...