Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke inn i bilen


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Tispa mi er herlig og ivrig på å gjøre rett i alle slags situasjoner, men når det gjelder å hoppe inn i bilen er hun ikke like herlig :P

Når vi kjører bil så slapper hun aldri av, og det virker ikke som om hun setter helt pris på bilturer. I starten ville hun ikke inn i bilen, men ved hjelp av en tennisball fikk vi løst problemet og hun begynte å hoppe inn i bilen selv. Nå har derimot problemet kommet tilbake, og denne gangen blir det ikke løst med tennisball.

Når bakluka på bilen blir åpnet så rygger hun tilbake og prøver å komme seg unna. Må ha strammere halsbånd når vi skal i bilen slik at hun ikke kommer seg løs. Hun rygger og trekker seg unna, og stopper ikke før vi er langt fra bilen. Jeg har prøvd med godbiter og leker, men hun bare låser seg helt. Eneste måten å få henne inn i bilen nå er å bære henne før vi tar opp bakluka. Er vi trege med å lukke burdøra tar hun sats og stuper ut av bilen. Når hun først er løs og vet at hun skal inn i bilen er hun vanskelig å få tak i, og jeg bruker lang tid på å komme nær henne. Skikkelig skummelt når vi er i nærheten av trafikkert vei.

Det jeg lurer på er om noen har tips til hva jeg kan gjøre? Hjemme nå sover hun i bur om natten pga løpetid, og der går hun frivillig inn bare jeg peker på buret, så tror det har noe med bilkjøring å gjøre. Noe jeg kan gjøre for å gjøre bilkjøring bedre? Har prøvd med tepper over buret, antiskli osv.. Setter pris på alle svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Prøv en periode med bilsyketabletter og se om det blir bedre da. Ville i mellomtiden bare puttet henne inn og sett om hun føler seg bedre og dermed også senere har mer lyst selv til å gå inn i bilen. Kan hende hun blir litt bilsyk.

Det skal jeg absolutt prøve! Hvor får jeg kjøpt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei som ikke liker å kjøre bil. Vi løfter henne bare inn i bilen og venter med å lukke døren til buret til hun tydelig sitter uten å ha tenkt til å hoppe ut. Når vi åpner døren igjen så venter vi med å si værsågod til hun sitter og venter. Hvis hun prøver å gå ut før klarsignal så stopper vi henne fysisk ved å holde fast i halsbåndet eller en hånd foran brystkassen. Hun får som regel godbit både på vei in og ut, men jeg lokker ikke fordi lokking ofte ikke er noen god ide i situasjoner hvor hunden ikke har lyst

Om vi har på turklær (med turting) så hopper hun ganske frivillig inn, så jeg regner med at det ikke skal så mye trening til før hun hopper frivillig inn alltid. Måten jeg har tenkt til å gjøre det på:

Løfte henne inn, gi klarsignal til å komme ut når hun viser tegn til å vente på "værsågod", deretter BRA belønning utenfor bilen. Ikke så mange repetisjonene hver gang. Etterhvert kommer jeg til å vente på at hun gjør antydning til å hoppe inn selv, og da kommer "værsågod" nesten umiddelbart etterpå slik at det blir belønningen for å hoppe inn frivillig. Deretter kommer den ekte belønningen, feks kjempegode godbiter eller drakamp eller noe. Hvis hun ikke hopper selv så løfter jeg henne noen ganger til. Innimellom er det nok en fordel at innhoppingen/-løftingen resulteter i en kort kjøretur for å gå tur eller trene eller noe annet morsomt. Sannsynligvis tar det ikke mange øktene før hun synes det er helt greit å hoppe inn, håper jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har ei som ikke liker å kjøre bil. Vi løfter henne bare inn i bilen og venter med å lukke døren til buret til hun tydelig sitter uten å ha tenkt til å hoppe ut. Når vi åpner døren igjen så venter vi med å si værsågod til hun sitter og venter. Hvis hun prøver å gå ut før klarsignal så stopper vi henne fysisk ved å holde fast i halsbåndet eller en hånd foran brystkassen. Hun får som regel godbit både på vei in og ut, men jeg lokker ikke fordi lokking ofte ikke er noen god ide i situasjoner hvor hunden ikke har lyst

Om vi har på turklær (med turting) så hopper hun ganske frivillig inn, så jeg regner med at det ikke skal så mye trening til før hun hopper frivillig inn alltid. Måten jeg har tenkt til å gjøre det på:

Løfte henne inn, gi klarsignal til å komme ut når hun viser tegn til å vente på "værsågod", deretter BRA belønning utenfor bilen. Ikke så mange repetisjonene hver gang. Etterhvert kommer jeg til å vente på at hun gjør antydning til å hoppe inn selv, og da kommer "værsågod" nesten umiddelbart etterpå slik at det blir belønningen for å hoppe inn frivillig. Deretter kommer den ekte belønningen, feks kjempegode godbiter eller drakamp eller noe. Hvis hun ikke hopper selv så løfter jeg henne noen ganger til. Innimellom er det nok en fordel at innhoppingen/-løftingen resulteter i en kort kjøretur for å gå tur eller trene eller noe annet morsomt. Sannsynligvis tar det ikke mange øktene før hun synes det er helt greit å hoppe inn, håper jeg :)

Når vi har kjørt så venter hun alltid til båndet er på før hun hopper ut. Da kobler hun bilkjøring ferdig, og da er det ikke noe stress med å komme seg ut. Tvert hun er ute av bilen er det dog ikke mulig å få henne inn igjen.

Det du beskriver er sånn vi gjorde det med tennisballen sånn ca, men problemet nå er at hvis vi ikke har kjørt så er det umulig å få henne til å hoppe frivillig inn i bilen igjen. Samme hvor mye vi leker eller belønner(når hun er mottakelig for det) så vil hun ikke inn i bilen.

Tidligere hoppet hun frivillig inn i bilen ved pauser på trening, men det gjør hun ikke nå lenger.

Vil gjerne fortsette å trene, men veldig vanskelig når hun bare vil stikke så fort man åpner døren på bilen. (Sidedørene går bra, bakluken der buret står er problemet.) Jeg har mange ganger stått med hjertet i halsen da hun har løpt rett uti veien her, og når jeg har tatt et steg mot henne så har hun gått enda et steg fra meg. Eneste måten å få tak i henne i slike situasjoner er å lukke alle dører på bilen og gå et stykke bort fra den. Når jeg omsider har fått tak i henne har jeg koblet bort fra den negative situasjonen før jeg har bært henne inn i bilen, ergo tjener hun ingenting på å stikke.

Føler jeg må legge til at det er kun i situasjonen med bilen at hun oppfører seg sånn. Skal kjøpe bilsyketabletter i morgen, også skal jeg bare bære henne inn i bilen en stund, så får vi se om hun rett og slett er bilsyk. Det virker nesten litt sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du gidder å gjøre et nummer ut av det, kan du jo lage et "Bilen er det kuleste stedet å være evver" program!

  • Inn i bilen, godbit (evt leke), så ut igjen og ferdig med bil. Når den er etablert og ikke det å hoppe inn i bilen forbindes med en langvarig lidelse, men noe gøy, er det tid for neste skritt
  • Starte som forrige punkt, men lukke døra til buret. Lukke døra til bakluka, telle til ti, så åpne, ut og ferdig med bil. Gjenta en haug med ganger om nødvendig.
  • Så utvide til småturer.
  • Så normale turer.
  • Ved tilbakefall, gå tilbake til start

Er det mulig å ikke ha hunden i bilen mer enn nødvendig? Altså prøve å unngå langturer og lange venteperioder i bil. For oss som ikke har bil, er det jo ikke noe problem, men jeg ser at enkelte hunder kan få aversjon mot bil, fordi de rett og slett har sittet for mye i den. Vet ikke om det er slik hos dere, men det er noe å tenke på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Du bør uansett ikke ha hunden løs i bilen, men sikret enten i bur eller sele.

Hundene ligger selvfølgelig i bur i bilen :)

Hvis du gidder å gjøre et nummer ut av det, kan du jo lage et "Bilen er det kuleste stedet å være evver" program!

  • Inn i bilen, godbit (evt leke), så ut igjen og ferdig med bil. Når den er etablert og ikke det å hoppe inn i bilen forbindes med en langvarig lidelse, men noe gøy, er det tid for neste skritt
  • Starte som forrige punkt, men lukke døra til buret. Lukke døra til bakluka, telle til ti, så åpne, ut og ferdig med bil. Gjenta en haug med ganger om nødvendig.
  • Så utvide til småturer.
  • Så normale turer.
  • Ved tilbakefall, gå tilbake til start
Er det mulig å ikke ha hunden i bilen mer enn nødvendig? Altså prøve å unngå langturer og lange venteperioder i bil. For oss som ikke har bil, er det jo ikke noe problem, men jeg ser at enkelte hunder kan få aversjon mot bil, fordi de rett og slett har sittet for mye i den. Vet ikke om det er slik hos dere, men det er noe å tenke på.

På punkt en så tenker du at jeg skal løfte henne inn i bilen før jeg belønner og så tar henne ut, sant? Skal isåfall gjøre det du skriver :)

Hundene ligger ikke i bilen mer enn nødvendig, det er mer transportetapper, pauser ved treninger osv. Som sagt ser jeg at hun ikke slapper ordentlig av når bilen kjører, så skal prøve med både bilsyketabletter og det du skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvilket merke bilsyketabletter kan brukes til hund? Lurer på om jeg skal prøve på T, han er heller ikke begeistra for bilkjøring.

Google sier Postafen. Jeg skal kjøpe i dag, kan si i fra når jeg vet sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket merke bilsyketabletter kan brukes til hund? Lurer på om jeg skal prøve på T, han er heller ikke begeistra for bilkjøring.

Postafen fungerer helt greit på hunder. En tablett er nok til en hund på rundt 25 kg. Noen hunder blir også trøtte/døsige av Postafen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere valper/unghunder som syntes bilkjøring var oppskrytt (mildt sagt) bla. Støverene. Men har aldri laget noe styr ut av det, lemper dem inn og kjører dit vi skal :) Enkleste og beste botemiddel er at bilkjøring fører til noe positivt. Her i huset er jo det kjempeenkelt; bilkjøring = jakt. Det skal ikke mange turene til før den mest bilhatende hund hopper rett inn med glede. Eldste Støveren er noe av det minst bilglade jeg har hatt. Hun måtte slepes bort til bilen til å begynne med. Men selv hun tok koplingen lett, og nå blir hun overlykkelig når hun skjønner hun skal i bilen, og hopper rett inn selv.

Dere som ikke har jakthunder kan sikkert få til noe lignende? Bilkjøring = tur i skogen/trening/skitur etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Av to onder så er sikkert kvalme/bilsykhet veldig bra å slippe, men jeg kan jo informere om at Postafen kan ha gufne bivirkninger. Jeg måtte bruke det en gang, og det ga grusomme ubehag i musklene. Ingenting å ta lett på med andre ord :)

Skal selvfølgelig sjekke bivirkninger osv før jeg gir det til hunden. Det er ikke for å ta en easy-fix, men vi er avhengi av å kjøre bil til ting, og jeg vil at hun skal syns det er greit. Det syns hun tydeligvis ikke nå når hun virkelig nekter å være med.

Jeg har hatt flere valper/unghunder som syntes bilkjøring var oppskrytt (mildt sagt) bla. Støverene. Men har aldri laget noe styr ut av det, lemper dem inn og kjører dit vi skal :) Enkleste og beste botemiddel er at bilkjøring fører til noe positivt. Her i huset er jo det kjempeenkelt; bilkjøring = jakt. Det skal ikke mange turene til før den mest bilhatende hund hopper rett inn med glede. Eldste Støveren er noe av det minst bilglade jeg har hatt. Hun måtte slepes bort til bilen til å begynne med. Men selv hun tok koplingen lett, og nå blir hun overlykkelig når hun skjønner hun skal i bilen, og hopper rett inn selv.

Dere som ikke har jakthunder kan sikkert få til noe lignende? Bilkjøring = tur i skogen/trening/skitur etc.

99% av bilturene ender med tur, lek eller trening. Skal prøve som Ida skriver, å gjøre bilen til et kult sted å være. Det er prøvd på en litt annen måte tidligere, men får bare fortsette å prøve. Jeg lager heller ikke noe sak av å skal inn i bilen, men i det siste har det jo blitt det. Får dermed bare fortsette å løfte henne før vi kommer til bilen, så vi slipper disse negative episodene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...