Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

  • 3 weeks later...

Ungene kaller meg mamma. Så det forstår hundene godt. Men jeg kaller meg ikke mamma eller mor for hundene, og kaller meg vel ikke noe, i hele tatt. Og tror neppe ungene ser meg som en mamma til hundene. Finn mamma, og finn nøklene til mamma brukes, og hvis hundene hører ordet mamma i en setning, eller ungene roper mamma, så spisses ørene, de følger med hva som skjer. Forøvrig tror valpen, at jeg heter "ost" også. Det er for alt tull og tøys ungene lærer de. Det er litt terging i det, han er en diltekopp, liker å ligge og følge med alt jeg gjør. Helst under eller oppi beina enten jeg går eller står. Og stikke nasen oppi alt mulig. Og glad i alt som kan puttes i munnen. Ungene pleier si, "Mamma han tror du er en OST", så reiser han seg og går bort til meg, og tror det er en prestasjon. De ler. Han logrer med halen. Det er vel mest meg, de terger med ost, jeg syns det er godt med litt fred når han først ikke trør meg oppi beina. Vi har mye moro med hundene, generelt. Så kaller jeg Donna beibi, sexy, Priiima, bebs, easy og Bestemor Duck. Øvrig så er det vanlig blant andre schäfer-eiere her vi bor, at de kaller seg mor, og far. Jeg har ikke reagert på det. Det signifikerer mere det som kalles "fører" på norsk. De ser i hvert fall ikke på hundene sine som barn. Men når jeg tenker over det blir jeg noen ganger beskyldt for å behandle hunden som en baby. Det er bare tull. Mener jeg. Men er bare ikke så rask å slå ned på feil, og overser oftere. Det forstår jo ikke folk her, at hundene trenes på litt annen måte. Jeg ser litt gjennom fingrene på ting som ikke er så alvorlig. Det er å få hunden på laget, som er gøy. Ikke at den absolutt gjør rett bestandig. Men treneren der vi trener, skjønner det. Så kan han mye teori også, og sier det er bra det, tar meg litt i forsvar. Jeg bryr meg ikke om norske venner kaller seg mamma for hunden, så lenge de behandler hunden som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har under hele denne tråden bestemt tenk at nei det gjør jeg ikke. Inntil jeg hører meg selv si "Gå til pappa, så får dere noe godt på kjøkkenet" Ooooki, så sier jeg i hvert fall pappa, jeg kommer tilbake til saken om jeg også må innrømme at jeg kaller meg mamma til dem også :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere med å behandle en hund som en baby forresten?

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

dvergpincheren jeg passa før hadde nok elsket det om hun hadde hatt en pysj, fryspinna :wub:

Å behandle hunden som en baby går vel også på å ikke tillate hunden å gjøre "hundeting" som å gå på tur, drepe lekene sine, bruke hodet sitt osv, men bare kose og stelle på den.

Det skader ikke hunden å få bursdagskake nei, om det kommer på toppen av annen utfoldelse. Det er når det kommer istedefor at det er ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

Jeg synes også det er trist at så fort man har kledd på hunden i kulda, eller skulle finne på å bære bikkja et stykke fordi det er kaldt på små bein, så er det alltid noen som sikkert tenker "Stakkars veskehund, sitter vel alltid på armen eller i veska, den."

Men, vi som vet at våre hunder ikke lever et slikt liv, får bare prøve å ikke bry oss om hva andre eventuelt måtte tenke eller tro.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...