Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

  • 3 weeks later...

Ungene kaller meg mamma. Så det forstår hundene godt. Men jeg kaller meg ikke mamma eller mor for hundene, og kaller meg vel ikke noe, i hele tatt. Og tror neppe ungene ser meg som en mamma til hundene. Finn mamma, og finn nøklene til mamma brukes, og hvis hundene hører ordet mamma i en setning, eller ungene roper mamma, så spisses ørene, de følger med hva som skjer. Forøvrig tror valpen, at jeg heter "ost" også. Det er for alt tull og tøys ungene lærer de. Det er litt terging i det, han er en diltekopp, liker å ligge og følge med alt jeg gjør. Helst under eller oppi beina enten jeg går eller står. Og stikke nasen oppi alt mulig. Og glad i alt som kan puttes i munnen. Ungene pleier si, "Mamma han tror du er en OST", så reiser han seg og går bort til meg, og tror det er en prestasjon. De ler. Han logrer med halen. Det er vel mest meg, de terger med ost, jeg syns det er godt med litt fred når han først ikke trør meg oppi beina. Vi har mye moro med hundene, generelt. Så kaller jeg Donna beibi, sexy, Priiima, bebs, easy og Bestemor Duck. Øvrig så er det vanlig blant andre schäfer-eiere her vi bor, at de kaller seg mor, og far. Jeg har ikke reagert på det. Det signifikerer mere det som kalles "fører" på norsk. De ser i hvert fall ikke på hundene sine som barn. Men når jeg tenker over det blir jeg noen ganger beskyldt for å behandle hunden som en baby. Det er bare tull. Mener jeg. Men er bare ikke så rask å slå ned på feil, og overser oftere. Det forstår jo ikke folk her, at hundene trenes på litt annen måte. Jeg ser litt gjennom fingrene på ting som ikke er så alvorlig. Det er å få hunden på laget, som er gøy. Ikke at den absolutt gjør rett bestandig. Men treneren der vi trener, skjønner det. Så kan han mye teori også, og sier det er bra det, tar meg litt i forsvar. Jeg bryr meg ikke om norske venner kaller seg mamma for hunden, så lenge de behandler hunden som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har under hele denne tråden bestemt tenk at nei det gjør jeg ikke. Inntil jeg hører meg selv si "Gå til pappa, så får dere noe godt på kjøkkenet" Ooooki, så sier jeg i hvert fall pappa, jeg kommer tilbake til saken om jeg også må innrømme at jeg kaller meg mamma til dem også :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere med å behandle en hund som en baby forresten?

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

dvergpincheren jeg passa før hadde nok elsket det om hun hadde hatt en pysj, fryspinna :wub:

Å behandle hunden som en baby går vel også på å ikke tillate hunden å gjøre "hundeting" som å gå på tur, drepe lekene sine, bruke hodet sitt osv, men bare kose og stelle på den.

Det skader ikke hunden å få bursdagskake nei, om det kommer på toppen av annen utfoldelse. Det er når det kommer istedefor at det er ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

Jeg synes også det er trist at så fort man har kledd på hunden i kulda, eller skulle finne på å bære bikkja et stykke fordi det er kaldt på små bein, så er det alltid noen som sikkert tenker "Stakkars veskehund, sitter vel alltid på armen eller i veska, den."

Men, vi som vet at våre hunder ikke lever et slikt liv, får bare prøve å ikke bry oss om hva andre eventuelt måtte tenke eller tro.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share




  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...