Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet
Nei, i en lek hvor folk postet bilder av kjente BC'er og folk gjettet, var det en dame som gav info om hundene etterhvert som folk gjettet. Det var ikke rent få hannhunder som hadde over 1000 avkom, 700-900 virker å være svært normalt på hannhunder som "know their stuff" Så at en hadde 1150 avkom etter seg. Da jeg spurte hvordan det er forsvarlig avl å ha så mange avkom etter en hannhund fikk jeg vite at jeg var en noob som ikke visste noe om BC avl... Men ja, jeg tviler jo på at når man ikke en gang gidder å vite HD statistikken på denne rasen så hvorfor skulle de gjøre dette liksom.
Den hunden du refererer til er Winston cap som er den moderne border colliens far. Han hadde 1130 avkom ca. I Storbritannia over en periode på nesten 15 år. Det ER litt historieløst å sammenligne dette med dagens avl. Det er IKKE normalt å ha 700-900 avkom. Hva gjelder hd røntgen så handler det ikke om å ikke gidde, men det er en helt annen diskusjon.
Skrevet

Etter 5% regelen kan en hannhund i min rase ha ca 100 valper etter seg, jeg synes det er altfor mange!

Ellers synes jeg at restriksjoner for å unngå matador avl er av det gode. Hvor restriksjonene skal ligge i antall bør rasetilpasses. Det bør også være mulig å søke dispensasjon om noen ekstra kull for en hund med viktig genetisk materiale. F.eks. at den er frisk fra noe rasen sliter med i stor skala, eller at den er å regne som en utkrysning i en rase som sliter med innavl. Slike individer bør fortsatt begrenses, men man kan kanskje tillate seg 1-2 kull mer.

Skrevet

Men hvis disse viktige avlshundene faktisk tilfører avlen noe, så får de vel avkom som bringer det videre? Hvis ikke så er det jo meningsløst å fortsette å bruke disse avlshundene, på en måte..

Skrevet

Helt ærlig synes jeg 2-3 middelstore kull bør holde lenge på de fleste raser.

Det vil også "tvinge" frem flere avlsdyr tenker jeg.

I min rase opererer flere med maks 1 kull per tispe , til nød 2.

Skrevet

Den hunden du refererer til er Winston cap som er den moderne border colliens far. Han hadde 1130 avkom ca. I Storbritannia over en periode på nesten 15 år. Det ER litt historieløst å sammenligne dette med dagens avl. Det er IKKE normalt å ha 700-900 avkom. Hva gjelder hd røntgen så handler det ikke om å ikke gidde, men det er en helt annen diskusjon.

Noen av hundene var jo faktisk fra ikke så veldig langt tilbake, og at det skrytes av, om det var lenge siden eller nå syns ikke jeg spiller noen rolle, det er ikke bra uansett. Jeg ser ikke hvordan å ha hundrevis av avkom er å bevare egenskaper, hvis en hannhund er eksepsjonelt bra virker det som det avles over en lav sko, heller enn å finne rette tisper for å sikre best mulig avkom. Jeg tviler sterkt på at det er gjort om en hannhund har veldig mange avkom.

Angående HD så er det mye om hvem som gidder å ikke gidder, når kravet ikke er der, vil det være de som lar være. Jeg kunne jo kanskje lagt det fram bedre, men er ikke så ord flink, ting kommer dessverre rett fra levra. Beklager det.

Og om det i dag ikke er vanlig med hundrevis av avkom så er det bra, men jeg er nesten sikker på at akkurat det kan jeg sikkert finne om jeg gidder å lete litt :/

Skrevet

Helt ærlig synes jeg 2-3 middelstore kull bør holde lenge på de fleste raser.

Det vil også "tvinge" frem flere avlsdyr tenker jeg.

I min rase opererer flere med maks 1 kull per tispe , til nød 2.

Det er jo bruken av hannhunder det her er snakk om, tisper er egentlig ganske uvesentlig, der begrenser det seg selv, mens hannhunder strengt tatt kan ha ubegrenset med valper. Det hjelper jo rasen din lite dersom det ene kullet den tispa har, er med den hannhunden alle andre også bruker :).

For min rases del, så vil ikke en slik begrensning egentlig bety at folk dermed benytter en hannhund som ikke er mye benyttet - da reiser man heller utenlands og bruker den hannhunden som er i vinden på kontinentet i stedet. Det hjelper jo ikke rasen så mye det heller iom at "alle" har hunder med de samme linjene stort sett.

  • Like 1
Skrevet

For min rases del, så vil ikke en slik begrensning egentlig bety at folk dermed benytter en hannhund som ikke er mye benyttet - da reiser man heller utenlands og bruker den hannhunden som er i vinden på kontinentet i stedet. Det hjelper jo ikke rasen så mye det heller iom at "alle" har hunder med de samme linjene stort sett.

Det er et veldig vesentlig poeng. Verden har blitt mindre - det er lettere å reise med hund, man kan importere sperm, og man har bedre oversikt over det som skjer i utlendighet. Dersom det kun er her det er restriksjoner så kan det jo like gjerne føre til at enkeltindivider i Europa får enda større utbredelse enn de har pr i dag. Å innføre maksantall må gjøres med omhu.

  • Like 2
Skrevet

Etter 5% regelen kan en hannhund i min rase ha ca 100 valper etter seg, jeg synes det er altfor mange!

Ellers synes jeg at restriksjoner for å unngå matador avl er av det gode. Hvor restriksjonene skal ligge i antall bør rasetilpasses. Det bør også være mulig å søke dispensasjon om noen ekstra kull for en hund med viktig genetisk materiale. F.eks. at den er frisk fra noe rasen sliter med i stor skala, eller at den er å regne som en utkrysning i en rase som sliter med innavl. Slike individer bør fortsatt begrenses, men man kan kanskje tillate seg 1-2 kull mer.

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

Skrevet

Det er et veldig vesentlig poeng. Verden har blitt mindre - det er lettere å reise med hund, man kan importere sperm, og man har bedre oversikt over det som skjer i utlendighet. Dersom det kun er her det er restriksjoner så kan det jo like gjerne føre til at enkeltindivider i Europa får enda større utbredelse enn de har pr i dag. Å innføre maksantall må gjøres med omhu.

Nettopp: Skal man innføre flere restriksjoner/absolutte krav på sin rase så må det gjøres med omhu og ikke med hastverk; man må være i stand til å se framover; hvilke (utilsiktede) negative konsekvenser kan det medføre?

Skrevet

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig :P

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Hvorfor? Jeg er litt tvert om jeg, det er jo nettopp på små raser at det har de største konsekvensene at noen hunder går igjen ofte. Så for meg er det mer naturlig og ha en slik begrensning (så langt det er mulig) på små raser enn store. På store raser så kan jo halvparten være i slekt, men fortsatt så vil jo den andre halvparten være str enn mange andre raser tilsammen og da har man mye å velge i for å avle seg bort fra avlsmatadorer og tett beslektskap. Selv om man ikke nødvendigvis bør avle på alt som kan krype å gå så bør man ikke avle for mye på noen få gode heller, så da vil jeg tro det er bedre å sette detaljer på vent og heller ha fokus på det som er grunnleggende viktig for å bevare rasen(genmangfold), også kan man ha detaljfokus igjen når rasen er mer bærekraftig. Detaljer som å perfeksjonere bruksegenskaper, farge, str, ørestilling eller hva man nå måtte se litt mellom fingrene med en periode. Mulig tallet ikke trenger eller bør være 5%, men alikevell er poenget det samme, kommer vi opp i 10% da, som kanskje ikke er en stor økning fra 5% i antall valper/kull i en liten rase så er det plutselig en betydelig andel av stammen som er tett beslektet.

Skrevet

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

Enig. Man må jo også huske på at det kan være flere fra samme kull som går i avl også, og siden disse deler gener, selv om de er forskjellige individer så kan tallene plutselig bli ganske mye verre også. Jeg vet av kull i relativt små raser hvor 3-4 tisper og et par hanner er avlshunder, tispene med en 3-4 kull HVER og gud vet hvor mange hannhundene har etter seg, også går flere av hundene etter dem igjen i avl (de er jo hos forskjellige oppdrettere og alle vil beholde valper så de kan fortsette sitt oppdrett), det blir plutselig veldig mange som er i nær slekt..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...