Införa maxantal av registrerade avkommor.

[Guest Gråtass]

Nei, i en lek hvor folk postet bilder av kjente BC'er og folk gjettet, var det en dame som gav info om hundene etterhvert som folk gjettet. Det var ikke rent få hannhunder som hadde over 1000 avkom, 700-900 virker å være svært normalt på hannhunder som "know their stuff" Så at en hadde 1150 avkom etter seg. Da jeg spurte hvordan det er forsvarlig avl å ha så mange avkom etter en hannhund fikk jeg vite at jeg var en noob som ikke visste noe om BC avl... Men ja, jeg tviler jo på at når man ikke en gang gidder å vite HD statistikken på denne rasen så hvorfor skulle de gjøre dette liksom.

Den hunden du refererer til er Winston cap som er den moderne border colliens far. Han hadde 1130 avkom ca. I Storbritannia over en periode på nesten 15 år. Det ER litt historieløst å sammenligne dette med dagens avl. Det er IKKE normalt å ha 700-900 avkom. Hva gjelder hd røntgen så handler det ikke om å ikke gidde, men det er en helt annen diskusjon.

[Snøfrost]

Etter 5% regelen kan en hannhund i min rase ha ca 100 valper etter seg, jeg synes det er altfor mange!

Ellers synes jeg at restriksjoner for å unngå matador avl er av det gode. Hvor restriksjonene skal ligge i antall bør rasetilpasses. Det bør også være mulig å søke dispensasjon om noen ekstra kull for en hund med viktig genetisk materiale. F.eks. at den er frisk fra noe rasen sliter med i stor skala, eller at den er å regne som en utkrysning i en rase som sliter med innavl. Slike individer bør fortsatt begrenses, men man kan kanskje tillate seg 1-2 kull mer.

[Guest 2ne]

Men hvis disse viktige avlshundene faktisk tilfører avlen noe, så får de vel avkom som bringer det videre? Hvis ikke så er det jo meningsløst å fortsette å bruke disse avlshundene, på en måte..

[Mud]

Helt ærlig synes jeg 2-3 middelstore kull bør holde lenge på de fleste raser.

Det vil også "tvinge" frem flere avlsdyr tenker jeg.

I min rase opererer flere med maks 1 kull per tispe , til nød 2.

[MissHeike]

Den hunden du refererer til er Winston cap som er den moderne border colliens far. Han hadde 1130 avkom ca. I Storbritannia over en periode på nesten 15 år. Det ER litt historieløst å sammenligne dette med dagens avl. Det er IKKE normalt å ha 700-900 avkom. Hva gjelder hd røntgen så handler det ikke om å ikke gidde, men det er en helt annen diskusjon.

Noen av hundene var jo faktisk fra ikke så veldig langt tilbake, og at det skrytes av, om det var lenge siden eller nå syns ikke jeg spiller noen rolle, det er ikke bra uansett. Jeg ser ikke hvordan å ha hundrevis av avkom er å bevare egenskaper, hvis en hannhund er eksepsjonelt bra virker det som det avles over en lav sko, heller enn å finne rette tisper for å sikre best mulig avkom. Jeg tviler sterkt på at det er gjort om en hannhund har veldig mange avkom.

Angående HD så er det mye om hvem som gidder å ikke gidder, når kravet ikke er der, vil det være de som lar være. Jeg kunne jo kanskje lagt det fram bedre, men er ikke så ord flink, ting kommer dessverre rett fra levra. Beklager det.

Og om det i dag ikke er vanlig med hundrevis av avkom så er det bra, men jeg er nesten sikker på at akkurat det kan jeg sikkert finne om jeg gidder å lete litt :/

[Siri]

Helt ærlig synes jeg 2-3 middelstore kull bør holde lenge på de fleste raser.

Det vil også "tvinge" frem flere avlsdyr tenker jeg.

I min rase opererer flere med maks 1 kull per tispe , til nød 2.

Det er jo bruken av hannhunder det her er snakk om, tisper er egentlig ganske uvesentlig, der begrenser det seg selv, mens hannhunder strengt tatt kan ha ubegrenset med valper. Det hjelper jo rasen din lite dersom det ene kullet den tispa har, er med den hannhunden alle andre også bruker .

For min rases del, så vil ikke en slik begrensning egentlig bety at folk dermed benytter en hannhund som ikke er mye benyttet - da reiser man heller utenlands og bruker den hannhunden som er i vinden på kontinentet i stedet. Det hjelper jo ikke rasen så mye det heller iom at "alle" har hunder med de samme linjene stort sett.

[xxx12345]

For min rases del, så vil ikke en slik begrensning egentlig bety at folk dermed benytter en hannhund som ikke er mye benyttet - da reiser man heller utenlands og bruker den hannhunden som er i vinden på kontinentet i stedet. Det hjelper jo ikke rasen så mye det heller iom at "alle" har hunder med de samme linjene stort sett.

Det er et veldig vesentlig poeng. Verden har blitt mindre - det er lettere å reise med hund, man kan importere sperm, og man har bedre oversikt over det som skjer i utlendighet. Dersom det kun er her det er restriksjoner så kan det jo like gjerne føre til at enkeltindivider i Europa får enda større utbredelse enn de har pr i dag. Å innføre maksantall må gjøres med omhu.

[Easy]

Etter 5% regelen kan en hannhund i min rase ha ca 100 valper etter seg, jeg synes det er altfor mange!

Ellers synes jeg at restriksjoner for å unngå matador avl er av det gode. Hvor restriksjonene skal ligge i antall bør rasetilpasses. Det bør også være mulig å søke dispensasjon om noen ekstra kull for en hund med viktig genetisk materiale. F.eks. at den er frisk fra noe rasen sliter med i stor skala, eller at den er å regne som en utkrysning i en rase som sliter med innavl. Slike individer bør fortsatt begrenses, men man kan kanskje tillate seg 1-2 kull mer.

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

[Easy]

Det er et veldig vesentlig poeng. Verden har blitt mindre - det er lettere å reise med hund, man kan importere sperm, og man har bedre oversikt over det som skjer i utlendighet. Dersom det kun er her det er restriksjoner så kan det jo like gjerne føre til at enkeltindivider i Europa får enda større utbredelse enn de har pr i dag. Å innføre maksantall må gjøres med omhu.

Nettopp: Skal man innføre flere restriksjoner/absolutte krav på sin rase så må det gjøres med omhu og ikke med hastverk; man må være i stand til å se framover; hvilke (utilsiktede) negative konsekvenser kan det medføre?

[Malamuten]

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Hvorfor? Jeg er litt tvert om jeg, det er jo nettopp på små raser at det har de største konsekvensene at noen hunder går igjen ofte. Så for meg er det mer naturlig og ha en slik begrensning (så langt det er mulig) på små raser enn store. På store raser så kan jo halvparten være i slekt, men fortsatt så vil jo den andre halvparten være str enn mange andre raser tilsammen og da har man mye å velge i for å avle seg bort fra avlsmatadorer og tett beslektskap. Selv om man ikke nødvendigvis bør avle på alt som kan krype å gå så bør man ikke avle for mye på noen få gode heller, så da vil jeg tro det er bedre å sette detaljer på vent og heller ha fokus på det som er grunnleggende viktig for å bevare rasen(genmangfold), også kan man ha detaljfokus igjen når rasen er mer bærekraftig. Detaljer som å perfeksjonere bruksegenskaper, farge, str, ørestilling eller hva man nå måtte se litt mellom fingrene med en periode. Mulig tallet ikke trenger eller bør være 5%, men alikevell er poenget det samme, kommer vi opp i 10% da, som kanskje ikke er en stor økning fra 5% i antall valper/kull i en liten rase så er det plutselig en betydelig andel av stammen som er tett beslektet.

[Malamuten]

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

Enig. Man må jo også huske på at det kan være flere fra samme kull som går i avl også, og siden disse deler gener, selv om de er forskjellige individer så kan tallene plutselig bli ganske mye verre også. Jeg vet av kull i relativt små raser hvor 3-4 tisper og et par hanner er avlshunder, tispene med en 3-4 kull HVER og gud vet hvor mange hannhundene har etter seg, også går flere av hundene etter dem igjen i avl (de er jo hos forskjellige oppdrettere og alle vil beholde valper så de kan fortsette sitt oppdrett), det blir plutselig veldig mange som er i nær slekt..