Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Läste igenom hundesport lite snabbt idag och hittade på sid 78 en notis om att det öppnats upp för raseklubbarna om att kunna söka om införande av att ett maxantal avkommor efter samma hund skulle kunna registreras.
Rent spontant tycker jag att detta låter som en superbra sak då jag tycker att enkelte hundara används i avel på tok för mycket och ofta utan att det väl egentligen sker någon utvärdering av de kullar som produceras...
Men nu är jag bara en vanlig hundägare, inte uppfödare.
Vad säger sonenfolket? Nackdelar/ fördelar med förslaget? Kommer era raseklubbar ta till sig möjligheten tror ni?

  • Like 2
Skrevet

Läste igenom hundesport lite snabbt idag och hittade på sid 78 en notis om att det öppnats upp för raseklubbarna om att kunna söka om införande av att ett maxantal avkommor efter samma hund skulle kunna registreras.

Rent spontant tycker jag att detta låter som en superbra sak då jag tycker att enkelte hundara används i avel på tok för mycket och ofta utan att det väl egentligen sker någon utvärdering av de kullar som produceras...

Men nu är jag bara en vanlig hundägare, inte uppfödare.

Vad säger sonenfolket? Nackdelar/ fördelar med förslaget? Kommer era raseklubbar ta till sig möjligheten tror ni?

Synes det er helt på sin plass.. Men jeg synes det skulle vært fastsatt for alle raser og ikke et frivillig valg.

  • Like 4
Skrevet

Jeg er - ikke overraskende - helt for.

Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser.

Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .

  • Like 6
Skrevet

Jeg er - ikke overraskende - helt for.

Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser.

Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .

Man tjener mindre på multichampionen man har manet fram i utstillingsringen på tross av alvorlige helsefeil... Krise.

Skrevet

Man tjener mindre på multichampionen man har manet fram i utstillingsringen på tross av alvorlige helsefeil... Krise.

Og det er heldigvis ingen fornuftig motforestilling, med mindre man er eier av denne multichampionen da og mangler helt forståelse for helse(problemer) :P

På en av rasene jeg har vært involert i er raseklubben veldig strenge på hvor mange kull hunden kan ha, og hver eneste kombinasjon blir godkjent, og etter ca to kull må hunden inn til vurdering. Nå vil de også ha mulighet til å faktisk kunne styre dette enda mer. For nå er det jo bare slik at om man ikke er enig med raseklubben, så kan man bare kjøre sitt eget løp.

  • Like 1
Skrevet

Ser ingen problemer med det overhode: maks 5 kull eller 25 avkommer pr individ pr land (5 kull stoppes det uansett på tisper).

Men at det også fins en evaluering av avkom og hvis det viser seg at en hannhund gir over gjennomsnitte for rasen der rasen har behov for å forbedres så åpne for ett par kull til etter fylte 8 år eller ved bruk av lagret sperm etter 10 år. Jeg tror også hannhundeiere hadde vært flinkere til å tenke igjennom hvem som får bruke hannhunden sin da.

Heldigvis *bank i bordet* er det bare noen veldig få hunder som har "klart" dette på min rasen (en hannhund med 75 avkom på en rase som i Norden ligger på 10-150 valper i de forsjellige landene ), men ser jo hvor mye av gen basen han har klart å "fange" den generasjonen av hunder. Spesielt når det er en hannhund man ikke ønsker bruke avkom av. Det blir vanskelig å unngå han de neste 2-3 generasjonene av hunder.

Skrevet

5 kull var mye for en tispe...!

Det kommer jo litt an på. Det er jo vesentlig forskjell på om det er en dvergschnauzer som får tre valper i kullet og henter seg raskt inn og en grandetispe som får 10 valper.

Men på generelt grunnlag så er det få tisper som gir så mange og gode valper at de trenger å få 5 kull etter seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes også det er veldig bra om man kan innføre en begrensning på antall avkom. Vår klubb hadde det i hine hårde dager da det ble registrert 100-150 valper pr år her til lands. Da var det maks 30 valper pr hannhund, og etter det måtte valpene granskes mht HD spesielt. Dessverre fjernet vi den regelen da det var svært få hannhunder som noen sinne kom opp i det antallet etter hvert, men for et par år siden innførte klubben igjen en grense på maks 4 kull på en hannhund (da uten å åpne opp for evt avkomstgranskning og evt bruk senere igjen).

Jeg tror det er sunt for rasene å ha en slik begrensning - og selv som eier av multichamvinnerdittogdattihueogræva så ser jeg ikke det å få brukt dyret mitt i avl som veldig viktig for meg. Jeg har nå satt en grense for antall kull på ham, og kommer til å si nei til flere forespørsler videre. Han har to kull her i Norge, ett i Sverige, ett i Tsjekkia og antakelig kommer det nå ett i Tyskland. Det holder egentlig i en liten rase.

  • Like 4
Skrevet

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Skrevet

Min rase er alt for liten i Norge til at det hadde vært noen hensikt å innføre maks antall avkom; pr idag hadde det vel betydd at hver hannhund/tispe kun kunne hatt et halvt kull hver ca. Så dersom begrensninger på antall avkom skulle vært innført måtte man ha sett på størrelsen på hele den nordiske populasjonen, kanskje også den europeiske (noe som forøvrig er gjort i rasens RAS-dokument).

Selv om jeg er veldig opptatt av genmangfold, størrelsen på genpoolen, at mange nok dyr må i avl osv så merker jeg at jeg er litt nølende til å innføre flere/mange avlsrestriksjoner. Det hender at restriksjoner (dersom de ikke er innebygd fleksible nok løsninger) kan slå negativt tilbake på rasen. Idealet synes jeg er at man helst har færrest mulige krav og mest mulig frivillighet. Dersom man klarte å pøse ut med info og kunnskap slik at oppdrettere avlet fornuftig helt av egen fri vilje så hadde det vært det aller, aller beste. Men ser at utviklingen fort kan gå for sakte da...

I DKK måtte man vel fjerne en haug med restriksjoner igjen etter at de mistet veldig mange oppdrettere/kullregistreringer. En vanskelig balansegang dette.

  • Like 1
Skrevet

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Men i en større rase, med flere registrerte avkom burde det også være flere avlshunder og velge i og dermed fortsatt unødvendig og ha en hel haug med avkom etter seg. Så synes fortsatt at antall med fordel kan holdes relativt lavt. Tror ikke noen raser taper på det. :)

Skrevet

Syns det hadde vært perfekt å innføre på min rase, sitter å ser i ene FB gruppa at de sitter å er så glade for hannhunder som har over 1000 avkom og slikt, det er jo ikke noe bra!?

Men med vår raseklubb... tja da ville jeg nok falt av stolen om de faktisk utfører noe sånt.

Skrevet

På de fleste raser; ja absolutt! Et annet poeng med begrensninger på antall kull, er at eiere av gode hanner kanskje sier nei til mindre bra tisper (og sparer de tildelte antall kull til bedre hunder) Så lenge det er fritt fram på antall, er det jo enkelte som parer alt som kan krype og gå...

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig :P

Skrevet

Min rase er alt for liten i Norge til at det hadde vært noen hensikt å innføre maks antall avkom; pr idag hadde det vel betydd at hver hannhund/tispe kun kunne hatt et halvt kull hver ca. Så dersom begrensninger på antall avkom skulle vært innført måtte man ha sett på størrelsen på hele den nordiske populasjonen, kanskje også den europeiske (noe som forøvrig er gjort i rasens RAS-dokument).

Selv om jeg er veldig opptatt av genmangfold, størrelsen på genpoolen, at mange nok dyr må i avl osv så merker jeg at jeg er litt nølende til å innføre flere/mange avlsrestriksjoner. Det hender at restriksjoner (dersom de ikke er innebygd fleksible nok løsninger) kan slå negativt tilbake på rasen. Idealet synes jeg er at man helst har færrest mulige krav og mest mulig frivillighet. Dersom man klarte å pøse ut med info og kunnskap slik at oppdrettere avlet fornuftig helt av egen fri vilje så hadde det vært det aller, aller beste. Men ser at utviklingen fort kan gå for sakte da...

I DKK måtte man vel fjerne en haug med restriksjoner igjen etter at de mistet veldig mange oppdrettere/kullregistreringer. En vanskelig balansegang dette.

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Skrevet

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Litt usikker på det, jeg veit om en 3 år gammel hannhund med 20 (tjue) kull etter seg. Jeg kjenner jeg er veldig for restriksjoner..

Skrevet

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Maks antall avkom vil jo være beregnet ut i fra 5%-regelen ellers har den vel ingen hensikt?

Er nok ikke nok at NKK pøser ut med info så godt de kan; raseklubbene må også aktivt kjøre på med info og kunnskapsheving. Men ser at utviklingen i mange tilfeller går for seint ja om man skal vente på at alle "kommer etter"... Så ja, ser den. Men er fortsatt bekymret for at man kan bli litt for restriksjons-kåt. Og da tenker jeg ikke bare på maks antall avkom altså men alt mulig av obligatoriske helse-og gentester osv. Det er et skjæringspunkt et sted der skaden kan potensielt bli større enn nytteverdien. Så man må ihvertfall klare å tenke framover og kunne se potensielle skjær i sjøen om man vil innføre flere (mange) restriksjoner.

Min egen rases genpool er forøvrig ganske skadet av at det har vært for mye matadoravl og flaskehalser opp gjennom rasens historie. Men spesielt i de nordiske landene ser man at det går den riktige veien og at oppdrettere ikke lenger bare tenker eksteriør og titler, men også gen-variasjon.

Skrevet

Litt usikker på det, jeg veit om en 3 år gammel hannhund med 20 (tjue) kull etter seg. Jeg kjenner jeg er veldig for restriksjoner..

Ja, det er liksom noe med det... informasjon når ikke fram til de som ikke vil liksom.

Skrevet

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

mja, men maksantallet må jo settes ut i fra noe, og da vil jeg tro et snitt av 5% er et naturlig utgangspunkt?

Skrevet

Maks antall avkom vil jo være beregnet ut i fra 5%-regelen ellers har den vel ingen hensikt?

Er nok ikke nok at NKK pøser ut med info så godt de kan; raseklubbene må også aktivt kjøre på med info og kunnskapsheving. Men ser at utviklingen i mange tilfeller går for seint ja om man skal vente på at alle "kommer etter"... Så ja, ser den. Men er fortsatt bekymret for at man kan bli litt for restriksjons-kåt. Og da tenker jeg ikke bare på maks antall avkom altså men alt mulig av obligatoriske helse-og gentester osv. Det er et skjæringspunkt et sted der skaden kan potensielt bli større enn nytteverdien. Så man må ihvertfall klare å tenke framover og kunne se potensielle skjær i sjøen om man vil innføre flere (mange) restriksjoner.

Min egen rases genpool er forøvrig ganske skadet av at det har vært for mye matadoravl og flaskehalser opp gjennom rasens historie. Men spesielt i de nordiske landene ser man at det går den riktige veien og at oppdrettere ikke lenger bare tenker eksteriør og titler, men også gen-variasjon.

Nei, maks antall avkom kan man jo bare bestemme helt utenom den 5%-regelen selvsagt - man må jo ha en regel som er mulig å forholde seg til, og som jeg nevnte - det hjelper ikke med en regel som utelukker alle hannhunder etter ett kull.

Jeg er enig i at man ikke må ha alt for mange restriksjoner og krav heller, men jeg tror det på enkelte områder må stilles strenge krav, og da gjerne mht registreringsrestriksjoner dersom kravene ikke er oppfylt.

Skrevet

mja, men maksantallet må jo settes ut i fra noe, og da vil jeg tro et snitt av 5% er et naturlig utgangspunkt?

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

  • Like 1
Skrevet

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Jo, det vil fortsatt være det riktige å gjøre, men da beregner man maks antall avkom dvs 5% ut i fra en større populasjon i stedet for bare den norske; f.eks den nordiske rase-popuasjonen. Det foregår tross alt ganske stor utveksling av gen-materiale over landegrensene så det ville være en fornuftig løsning for antallsmessig små raser.

Skrevet

... mulig jeg er en uhelbredelig optimist, men jeg har fortsatt litt tro på frivilliget og kunnskapsheving kjenner jeg :) . Nå når de fleste rasene får sine RAS-dokument så vil det også bidra til økt fokus på fornuftig avl inkludert de negative sidene ved matadoravl, innavl osv. Ihvertfall i min rase så tror jeg at et RAS kombinert med kursing, artikler i medlemsblad osv vil pushe de fleste oppdrettere i riktig retning i løpet av noen få år. Men så er vi et lite miljø da med ganske få oppdrettere som gjerne påvirker hverandre enten vi vil eller ikke.

  • Like 1
Skrevet

Syns det hadde vært perfekt å innføre på min rase, sitter å ser i ene FB gruppa at de sitter å er så glade for hannhunder som har over 1000 avkom og slikt, det er jo ikke noe bra!?

Men med vår raseklubb... tja da ville jeg nok falt av stolen om de faktisk utfører noe sånt.

Jeg håper du har satt på en null for mye der...? :blink:

Jeg ønsker meg restriksjoner på shiba, til tross for at det er rase som får få valper og det er ca 100 nyregistreringer i året. Folk er så late når de skal avle at de lett velger den hannhunden som har vunnet mest i det siste.

Skrevet

Jeg håper du har satt på en null for mye der...? :blink:

Jeg ønsker meg restriksjoner på shiba, til tross for at det er rase som får få valper og det er ca 100 nyregistreringer i året. Folk er så late når de skal avle at de lett velger den hannhunden som har vunnet mest i det siste.

Nei, i en lek hvor folk postet bilder av kjente BC'er og folk gjettet, var det en dame som gav info om hundene etterhvert som folk gjettet. Det var ikke rent få hannhunder som hadde over 1000 avkom, 700-900 virker å være svært normalt på hannhunder som "know their stuff" Så at en hadde 1150 avkom etter seg.

Da jeg spurte hvordan det er forsvarlig avl å ha så mange avkom etter en hannhund fikk jeg vite at jeg var en noob som ikke visste noe om BC avl...

Men ja, jeg tviler jo på at når man ikke en gang gidder å vite HD statistikken på denne rasen så hvorfor skulle de gjøre dette liksom.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...