Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en irsk setter på 8 mnd som er håpløs å gå rolig tur med.

Hun trekker noe fryktelig, spesielt om det er barn foran.

Stopper da opp og holder hardt i båndet for å få henne til å gå på fot.

Men det funker bare ikke. Etter en times tur, kanskje...

Er det bare å fortsette å jobbe med det? Går det over...?

Eller er det slik at en setter må få løpe fra seg før det nytter å gå rolig?

Vi vil ha en hund som barna og besteforeldre kan håndtere.

Skrevet

På valpekurset fikk vi beskjed om at hvis hunden trekker skal vi gå motsatt vei. Slepe hunden etter om den ikke kommer. Når hunden begynner å gå samme vei som deg sier du kommandoen (eks gå pent) når du har den innenfor den radiusen du ønsker. Til slutt vil den(visstnok, har ikke prøvd selv) bli så lei at den skjønner at det er best å holde seg innenfor ønskelig radius, for da kommer den dit den vil.

Skrevet

På valpekurset fikk vi beskjed om at hvis hunden trekker skal vi gå motsatt vei. Slepe hunden etter om den ikke kommer. Når hunden begynner å gå samme vei som deg sier du kommandoen (eks gå pent) når du har den innenfor den radiusen du ønsker. Til slutt vil den(visstnok, har ikke prøvd selv) bli så lei at den skjønner at det er best å holde seg innenfor ønskelig radius, for da kommer den dit den vil.

KAn du fortelle det til min hund han blir to år i januar. Men ting har da hjulpet for han kan gå i band utenom at han drar noe forferdelig.

Det er gjerne en skitjobb å gjøre men en god premie venter i andre enden. Hvilken måte å trene på som fungerer hos din vet jeg ikke. Men faktisk kan det lønne seg å trene inn og bruke på plass på turer nå først. Og er din som min så syntes han band turer er noe herk av kjedelig så da må vi finne på noe og da starter vi med å snurre rundt. Med snurringen så fungerer det å skifte retning så får jeg han opp på siden og han følger med. Men det må skje i et skikkelig tempo ellers fungerer det ikke.

Skrevet

En setter (eller, de fleste hunder egentlig) bør nok få løpe fra seg litt uansett.

Når det gjelder å gå i bånd, har du lært hunden hva den skal gjøre? Det er ikke alle hunder som skjønner koblingen mellom at du stopper og at de ikke skal trekke i båndet. Det finnes en del metoder på dette.

Den greieste metoden jeg vet om er å tilfeldig skifte retning, ofte, slik at hunden må følge med deg. Det kan også lønne seg å belønne når hunden følger med deg eller tar kontakt med deg.

Det å gå fot kan være en metode også, men jeg antar at du ønsker at hunden skal kunne snuse rundt litt, ikke bare gå pent ved siden av og se på deg hele turen. Men å gjøre det innimellom kan være greit for konsentrasjonen. Det må også læres inn. Her har jeg brukt klikkertrening, så det kommer litt an på hvordan du trener.

Ellers så har de fleste hundeskoler etterhvert tilbudt båndtreningskurs, antageligvis for å fylle opp et behov, du kan jo vurdere det.

Skrevet

Det må læres og båndtrening kan være fryktelig langvarig og kjedelig trening, spesielt når man ikke begynner med en gang som valp og har en hund som trekker mye. Men det er ikke håpløst og jo mer konsekvent man er jo raskere kommer resultatene. Det finnes flere metoder å gjøre det på, de fleste virker, det viktige er bare at dere velger 1 av de og holder dere til den så hunden greier å forstå hva dere vil, etterhvert.

Jeg liker best å stoppe hver gang hunden trekker (og ja, det blir mye stopping i starten og selv små turer kan ta lang tid). Hunden går ikke fot, den får gå som den vil inenfor båndets lengde, men den får ikke trekke. Blir båndet stramt så stopper jeg og står rolig til hunden slapper av, også prøver vi igjen. Jeg sier ingenting og jeg gjør ingenting, bare stopper og venter.

Min erfaring er at om man belønner så kan man raskt få en hund som bare springer inn for å få godbit også rett frem for å trekke igjen, som en jojo, uten at den egentlig forstår at den ikke skal trekke. Og om man sier bra eller versågod eller noe sånt når man skal begynne å gå igjen så er det stor sannsynlighet for at hunden blir litt glad og ivrig og bare hiver seg fremmover og da blir det hele mye vanskeligere for vi vil jo ha motsatt effekt.

Og en ting som er alfa omega for å få gjennomfør båndtrening best mulig er å ha noen alternativer til seg selv. De gangene man ikke orker, ikke har tid eller må trimme hunden litt fordi den ikke får trim av å stå rolig hele tiden så kan man enten slippe den løs eller bytte båndet over fra halsbånd til sele, slik at halsbånd = gå pent og sele = trekk.

Og la de få springe av seg hjelper ofte ikke så mye på å gå pent i bånd, en gjennomsnitlig setter er ikke sliten etter å ha løpt en runde og vil nok ha mer enn nok energi igjen i skrotten til å trekke, men det er klart at nok utløp for energi er viktig, det er jo viktig uansett selvsagt for hunden, og det gjør nok båndtreningen lettere om ikke annet, men det må fortsatt trenes på. :)

  • Like 2
Skrevet

Med stopp og vent til slakt band har jeg klart å lære en hund til å gå pent i løpet av 50 meter men den jeg nå nop han var på og lå i halsbandet. Så var det retningsskifting Å skal vi gå tur den vegen bang snu og det samem skjedde full trekk. Men huff nå husker jeg ikke hva det er som har fått han til å ikke dra. Jeg kan ikke la han snuse rundt når han går i bandet for da drar han. Men hva jeg brukte for å få han til å komme hit husker jeg ikke. HAn syntes det er kjedelig å gå pent i band Og de to hundene som jeg har snakket om her har fått lære like seint å gå pent i band. På denne ahr jeg prøvd litt forskjellige ting men brukt minimum en måned på en ting før jeg fortsatte på noe annet. Lurer på at en kombinasjon av at han er blitt voksen og noe av det jeg har prøvd med å lære han å gå påent i band har trått til

Skrevet

Takk for svar.

Må vel bare være tålmodige og veldig konsekvente på småturene.

Trekker hun så får vi stoppe opp. Og må bruke en kommando. For er det en bratt glatt bakke så hjelper det ikke å stoppe selv...

Har testet skitur. Med sele er bare å glemme, bånn spiker og skal være først. Trekke skal hun vel ikke gjøre før om en stund.

Men løpe fri funker utrolig bra.

Skrevet

Takk for svar.

Må vel bare være tålmodige og veldig konsekvente på småturene.

Trekker hun så får vi stoppe opp. Og må bruke en kommando. For er det en bratt glatt bakke så hjelper det ikke å stoppe selv...

Har testet skitur. Med sele er bare å glemme, bånn spiker og skal være først. Trekke skal hun vel ikke gjøre før om en stund.

Men løpe fri funker utrolig bra.

Jeg anbefaler også å bruke sele når dere går turer dere ikke orker å trene gå-pent på, som Malamuten anbefalte. Hvis du skaffer deg magebelte i tillegg, som du kan feste båndet i, så slipper du å drive og holde igjen. Og i starten er det lurt å gå turer med både sele og halsbånd på en gang, sånn at når du ikke orker å trene mer, så bare klipser du båndet over på selen, sånn at hunden ikke blir forvirret på at den av og til må gå pent med halsbånd og andre ganger ikke.

Skrevet

Ja, du må være innstilt på at det tar tid - det er ikke gjort i en håndvending. Vi har holdt på siden sommeren med vår springer spaniel, og er enda ikke helt i mål. Men det går MYE bedre! Så hold ut, du kommer til å se resultater hvis du er konsekvent. Jeg har vært helt avhengig av å veksle mellom halsbånd og sele, ellers hadde det aldri gått. Kortere turer morgen og kveld skal gås med halsbånd uten å dra, lengre turer går med sele og magebelte hvis han ikke løper løs.

Hold ut - det kommer til å hjelpe!

Skrevet

Takk for svar.

Må vel bare være tålmodige og veldig konsekvente på småturene.

Trekker hun så får vi stoppe opp. Og må bruke en kommando. For er det en bratt glatt bakke så hjelper det ikke å stoppe selv...

Har testet skitur. Med sele er bare å glemme, bånn spiker og skal være først. Trekke skal hun vel ikke gjøre før om en stund.

Men løpe fri funker utrolig bra.

I bakker eller lignende der man vet at man ikke får det til så er det like greit og ikke forsøke i det hele tatt, enten bare la dem gå eller ta dem bak seg og blokker dem der så de ikke får mulighet til å dra dere avgårde, eller bare ta frem noen godbiter å hold hunden på siden mens man lokker med godis, om det fungerer..

En fuglehund på 8 mnd har ikke vondt av å trekke litt, tvert imot, kjøp en god sele å spenn på deg ski (eller sykkel om dere ikke har snø) å ha det litt gøy :)

Skrevet

Forøvrig så finnes det jo hjelpemidler, enten til å bruke når man trener, om hunden er veldig sterk feks, eller som man kan ha liggende til feks besteforeldre skal ut med hunden før man er i boks med treningen, eller når man ikke orker å trene, men alikevell har behov for at hunden ikke raser avgårde. Grime feks http://www.hundepoter.no/products/nesegrime-til-hund-dogman?gclid=Cj0KEQiAwuSkBRC7qKq8rr7796sBEiQA5VnSuCGKp7z7Wbbo1y7lutQpr6hqdMdhHAI6Xhxd1rJRl58aAjk-8P8HAQ.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...