Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nåvel - det er en sannhet med modifikasjoner, når det blandes stoferaser så er det for å lage en rase som gir mer melk/kjøtt til en lavere kostnad. Klart helse er med, men helse er ikke hovedgrunnen til at man blander storferaser. Og avl på nrf foreksempel er en hel egen vitenskap i en ganske stor skala. Et sånt prosjekt på hund hadde vært kjempestilig, men neppe særlig realistisk, hund drar ikke inn nok penger.

Ja, i tillegg til mer effektiv produksjon, skulle jeg ha sagt ;)

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dersom rasen ikke kan formere seg på naturlig måte (snakker ikke her om det unntaksvise keisersnittet) og man ikke kan regne med å få en hund som ikke plages av det ene eller det andre - da har ikke r

I en del tilfeller er det det, på en måte, men jeg tror dessverre ikke det hadde vært så mye bedre om vi hadde tatt vekk rasene og bare avlet som vi ville heller, fordi de samme som i dag og på veien

Det hadde også vært interessant å se hvordan utholdenheten til mops og engelsk bulldog påvirkes av at de ofte holdes svært overvektige. Hvordan ville de gjort det om de var slanke? Altså hvor mye av p

Skrevet

Nåvel - det er en sannhet med modifikasjoner, når det blandes stoferaser så er det for å lage en rase som gir mer melk/kjøtt til en lavere kostnad. Klart helse er med, men helse er ikke hovedgrunnen til at man blander storferaser. Og avl på nrf foreksempel er en hel egen vitenskap i en ganske stor skala. Et sånt prosjekt på hund hadde vært kjempestilig, men neppe særlig realistisk, hund drar ikke inn nok penger.

Jeg tror ikke så mange mener at helse kommer helt av seg selv hos blandingshunder. Det er klart, en del sykdommer og problemer kunne helt sikkert vært unngått eller begrenset bare ved å droppe innavl (noe som er mer sannsynlig ved kryssing av raser), men dersom man ønsker bedre helse på hundene ved å krysse raser så er det nok en forutsetning at det gjøres planmessig og at det utføres diverse helsesjekker på samme måte som i dag for å unngå å avle på arvelige lidelser.

Skrevet

Jeg synes egentlig at raseavl kunne blitt kuttet ut. Man kunne vel bare avlet for egenskaper? Feks fuglehunder med hverandre, og gjetere med hverandre, selskapshunder med lite drifter med hverandre osv. Man kunne jo laget et system for det og ikke latt det foregå helt vilt for seg.

Engelsk bulldog synes jeg man skal la dø ut.

men med system så blir det jo plutselig ikke så ulikt raseavl uansett da..
  • Like 1
Skrevet

Jeg mener ikke at blandingsavl er noe bedre, men at raseavlen slik den foregår i dag innenfor mange raser dessverre er skikkelig dårlig. Enten om det er avl på ekstremiteter som kjempe kort nese, eller veldig korte bein, eller utrolig lang pels osv. Eventuelt disse rasene som er såpass like, men likevel skilles som raser. Det kan da ikke gagne rasen på noen måte. Det er det jeg mener bør revurderes.

Skrevet

Jeg synes egentlig at raseavl kunne blitt kuttet ut. Man kunne vel bare avlet for egenskaper? Feks fuglehunder med hverandre, og gjetere med hverandre, selskapshunder med lite drifter med hverandre osv. Man kunne jo laget et system for det og ikke latt det foregå helt vilt for seg.

Engelsk bulldog synes jeg man skal la dø ut.

Delvis enig i dette.

Men man må ha underkategorier. Allergikere reagerer ulikt på ulike typer hud og pels, så det er greit å holde enkelte raser helt rene, så en vet hva en får i valpene. F.eks, finsk lapphund, for å nevne en rase jeg kjenner noen allergikere som overhodet ikke reagerer på. Utover det er jeg enig med deg. Det er større variasjon i de ulike linjene enn det er mellom rasene når en ser på f.eks, golden og labrador retriever. Samme med schäfer og de belgiske fårehundene.

Utstillinger burde handle om helse og bruksfunksjonalitet: bygning, pelstype og gemytt.

Stambøkene må bli mer utfyllende under et sånt "regime", med beskrivelse av hundens pels og bygning i tillegg til resultater fra FA og MH. Da burde det være mulig å forutse egenskaper i valpekullene.

(Og ja, pels er viktig langt utover utseendet. Det er f.eks. utrivelig å få valper med lite underull når de skal bo i Alta, strihår på en selskapshund, eller silkepels på en hihund.)

  • Like 1
Skrevet

Delvis enig i dette.

Men man må ha underkategorier. Allergikere reagerer ulikt på ulike typer hud og pels, så det er greit å holde enkelte raser helt rene, så en vet hva en får i valpene. F.eks, finsk lapphund, for å nevne en rase jeg kjenner noen allergikere som overhodet ikke reagerer på. Utover det er jeg enig med deg. Det er større variasjon i de ulike linjene enn det er mellom rasene når en ser på f.eks, golden og labrador retriever. Samme med schäfer og de belgiske fårehundene.

Utstillinger burde handle om helse og bruksfunksjonalitet: bygning, pelstype og gemytt.

Stambøkene må bli mer utfyllende under et sånt "regime", med beskrivelse av hundens pels og bygning i tillegg til resultater fra FA og MH. Da burde det være mulig å forutse egenskaper i valpekullene.

(Og ja, pels er viktig langt utover utseendet. Det er f.eks. utrivelig å få valper med lite underull når de skal bo i Alta, strihår på en selskapshund, eller silkepels på en hihund.)

Det er ikke nødvendigvis så mye logikk i at f.eks finsk lapphund burde holdes "ren", dvs fortsatt ha lukket stambok. Rett og slett fordi det er en av de får rasene idag som ikke har lykket stambok. I rasens hjemland er det såvidt jeg vet fortsatt innmønstring, og finsk lapphund er en av de rasene med et sunt antall haplotyper/god genetisk variasjon (selv om rasen lapsk vallhund, hvor de er enda flinkere til å innmønstre hunder, slår den). Så finsk lapphund og lapsk vallhund er jo flotte eksempler på hvordan en rase kan holde seg frisk og vital ved å ikke hermetisk lukke stambøkene.

  • Like 1
  • 3 weeks later...
  • 1 month later...
Skrevet

Det skal jeg tro på den dagen blandingshunder blir helsesjekket på lik linje med rasehunder - og ikke bare fordi at noen som åpenbart har en agenda mot raseavl sier det.

Hvilken agenda mener du vedkommende har?

Skrevet

Hvilken agenda mener du vedkommende har?

Med en blogg som heter Pedigree Exposed, så er vel agendaen å eksponere raseavl, vil jeg tro. Samtlige bloggposter handler om hvor sjuke rasehunder er, så når vedkommende da hevder at blandingshunder er sunnere (selv om det er bare noen få prosent), tar jeg ikke det for gitt at vedkommende er helt objektiv. Særlig når mørketallene på blandingshunder er så store som de er.

Skrevet

Med en blogg som heter Pedigree Exposed, så er vel agendaen å eksponere raseavl, vil jeg tro. Samtlige bloggposter handler om hvor sjuke rasehunder er, så når vedkommende da hevder at blandingshunder er sunnere (selv om det er bare noen få prosent), tar jeg ikke det for gitt at vedkommende er helt objektiv. Særlig når mørketallene på blandingshunder er så store som de er.

Så det er ingenting kritikkverdig ved raseavl? Finnes det måter å forbedre hunders helse på som samtidig tar vare på for eksempel bruksområder? Er det tillatt å være glad for at det finnes hunderaser men å samtidig innse at man graver en gedigen hundegrav?

Skrevet

Så det er ingenting kritikkverdig ved raseavl? Finnes det måter å forbedre hunders helse på som samtidig tar vare på for eksempel bruksområder? Er det tillatt å være glad for at det finnes hunderaser men å samtidig innse at man graver en gedigen hundegrav?

Det var ikke helt det jeg sa, eller? Men det er lett å påstå at noe er friskt om det aldri blir helsesjekka - det gjøres i raseavl også, jeg tror ikke på det da heller.

Skrevet

Det var ikke helt det jeg sa, eller? Men det er lett å påstå at noe er friskt om det aldri blir helsesjekka - det gjøres i raseavl også, jeg tror ikke på det da heller.

Jeg er bare så veldig enig i dette at jeg følte jeg måtte quote for å fortelle hvor enig jeg er!

Det begynner alltid å småkoke litt i toppen min når jeg møter folk som sier at "blandingshunder er sååå mye friskere enn renrasede". Så fint. Kan du dokumentere det? Selv har jeg møtt mange syke blandingshunder, samt mange syke renrasede hunder.

Jeg ser teorien, at en blandingshund kan være friskere pga. utavl, men man VET jo strengt tatt ikke med mindre man fortsatt helsetester på samme måte som de "skikkelige" som driver raseavl gjør.

Skrevet

Testing eller ei - mer genetisk variasjon og mer heterozygoti (hunder som kan få både stående og hengende ører for eksempel) gjør jo automatisk at hunder får mindre autoimmune sykdommer. Det er jo fullt mulig å være ansvarlig oppdretter av blandingshunder, men hva sier kennelklubben til det? Legger de til rette for det?

Skrevet

Flere raser skulle vært forbudt.

Og ridgeback burde avles uten ridge, for å nevne noe. På Cavalier burde MR-scan være et krav.

Hvor mange Ridgebacker kjenner du som har problemer med det å bli født med Ridge?

DS er i dag ganske så greit å ordne, tilstanden er medfødt og kan ikke utvikles. Individer med DS tas ut av avl, og lever normale liv etter operasjon. Etter å ha vært i RR miljøet i lang tid, kan jeg ikke si at dette er en sykdom som bekymrer meg mer enn feks HD på gårdshunden...

Skrevet

Testing eller ei - mer genetisk variasjon og mer heterozygoti (hunder som kan få både stående og hengende ører for eksempel) gjør jo automatisk at hunder får mindre autoimmune sykdommer. Det er jo fullt mulig å være ansvarlig oppdretter av blandingshunder, men hva sier kennelklubben til det? Legger de til rette for det?

I første generasjon ja. Hva gjør man etter det da?

Det er fullt mulig å være ansvarlig oppdretter når du ikke trenger å bevise hvor ansvarlig du er. Det snakkes om useriøs avl på rasehunder i hver eneste diskusjon som denne, og det argumenteres som du gjør her, at man får en helsegevinst ved utavl, men det blir aldri tatt videre enn en generasjon, og det er kun unntaksvis at oppdrettere av blandingshunder gjør noe som helst som kan ligne på "ansvarlig oppdrett", så jeg fatter bare ikke hvorfor å avle kjøtere skal være så himla mye bedre enn å avle rasehunder.

Skrevet

I første generasjon ja. Hva gjør man etter det da?

Det er fullt mulig å være ansvarlig oppdretter når du ikke trenger å bevise hvor ansvarlig du er. Det snakkes om useriøs avl på rasehunder i hver eneste diskusjon som denne, og det argumenteres som du gjør her, at man får en helsegevinst ved utavl, men det blir aldri tatt videre enn en generasjon, og det er kun unntaksvis at oppdrettere av blandingshunder gjør noe som helst som kan ligne på "ansvarlig oppdrett", så jeg fatter bare ikke hvorfor å avle kjøtere skal være så himla mye bedre enn å avle rasehunder.

For å øke det genetiske mangfoldet og heterozygotien hos hunder så må man jo legge helt bort de føringene som man bruker for avl i dag. I dag ønsker oppdrettere mest mulig forutsigbarhet og typelike hunder - det er det som er et tegn på et godt oppdrett innenfor raseavl. Når man for eksempel sier at en hannhund gir gode avkom så er det fordi genkombinasjonene i denne hunden er så homozygote - det nedarves uansett. Ser man bakover i stamtavlene ser man at slike hunder ofte har stor grad av innavl/linjeavl (velg det ordet dere liker best) bak seg. Variasjon betyr at man får kull med valper som har både stående og hengende ører, man får varierende pelslengder, farger og haleføringer. Det handler ikke om å gjøre det i en eneste kombinasjon, skal man tenke ansvarlig for å øke heterozygoti og dermed også svekke autoimmune sykdomsfarer så må jo dette gjøres akkurat like gjennomtenkt som de svært få parametrene man bruker innenfor raseavl.

Jeg er helt enig i at hunder skal avles med mål om å få en god mentalitet, en sunn og bruksfornuftig konstruksjon - men jeg er av den oppfatningen at det hjelper ekstremt lite hvor rasetypisk perfekt en hund er om den er syk og dør før den er 10 år gammel. I dag har vi ikke noe registrering på dødsdato, sykdomshistorikk og annet. Hvordan kan du finne ut om en hund lider av alvorlig våteksem eller matintoleranse? Hva med tilbakevende øye- og ørebetennelse? Hva er verst for en puddel? HD C eller våteksem?

De sykdommene som er de virkelige store spøkelsene er ikke HD eller alt det andre vi tester for; det er kreft, matintoleranse, allergier, hudproblemer, autoimmune sykdommer og dårlig immunforsvar - ting man overhodet ikke registrerer, tester for eller gjør stort for å forbedre. Der må det dessverre nytt blod til, enten vi liker det eller ei.

Skrevet

Jeg kjenner til første generasjonsblandinger som har helseproblemer også jeg. Noen av typen skikkelig dårlig konstruert så de får vondter her og der, andre mer medisinske som bl.a. en som har for liten lever.

Selvsagt kjenner jeg også til rasehunder som er syke, og sykdom (eller konstruksjon) utelukker en del raser for meg som ellers virker som trivelige hunder.

Jeg leser også bloggen til Jemima (PDE), og hun er partisk i en del saker. Mange av de tingene hun tar opp er ganske UK spesifikke. Men jeg synes samtidig at det er på sin plass å sette søkelys på dårlig avl. Hun nevner også ting hun mener går i riktig retning, og innimellom kommer det noen ord om rasehundoppdrettere hun mener er seriøse.

Noe som kanskje er verd å legge merke til er at det er veldig, veldig mange rase,r av god størrelse når det gjelder antall individer, som aldri blir nevnt i slike sammenhenger. Dette er gjerne raser som er ganske så friske og normal konstruert. Hunder som overhodet ikke er noe sykere enn en tilfeldig blanding kan være.

  • Like 1
Skrevet

For å øke det genetiske mangfoldet og heterozygotien hos hunder så må man jo legge helt bort de føringene som man bruker for avl i dag. I dag ønsker oppdrettere mest mulig forutsigbarhet og typelike hunder - det er det som er et tegn på et godt oppdrett innenfor raseavl. Når man for eksempel sier at en hannhund gir gode avkom så er det fordi genkombinasjonene i denne hunden er så homozygote - det nedarves uansett. Ser man bakover i stamtavlene ser man at slike hunder ofte har stor grad av innavl/linjeavl (velg det ordet dere liker best) bak seg. Variasjon betyr at man får kull med valper som har både stående og hengende ører, man får varierende pelslengder, farger og haleføringer. Det handler ikke om å gjøre det i en eneste kombinasjon, skal man tenke ansvarlig for å øke heterozygoti og dermed også svekke autoimmune sykdomsfarer så må jo dette gjøres akkurat like gjennomtenkt som de svært få parametrene man bruker innenfor raseavl.

Jeg er helt enig i at hunder skal avles med mål om å få en god mentalitet, en sunn og bruksfornuftig konstruksjon - men jeg er av den oppfatningen at det hjelper ekstremt lite hvor rasetypisk perfekt en hund er om den er syk og dør før den er 10 år gammel. I dag har vi ikke noe registrering på dødsdato, sykdomshistorikk og annet. Hvordan kan du finne ut om en hund lider av alvorlig våteksem eller matintoleranse? Hva med tilbakevende øye- og ørebetennelse? Hva er verst for en puddel? HD C eller våteksem?

.

Man testet hunden og får diagnose og attest som man igjen sender inn til avlsråd for klubben for nettopp innsamling av sykdom.

Og sender man diagnose breve til de nordiske raseklubbene evt også til hjemlandet.

Da blir det statistikk ført, da er infoen tilgjengelig, da kan informasjonen brukes til videre statistikk svar avl/ikke avl.

Skrevet

Testing eller ei - mer genetisk variasjon og mer heterozygoti (hunder som kan få både stående og hengende ører for eksempel) gjør jo automatisk at hunder får mindre autoimmune sykdommer. Det er jo fullt mulig å være ansvarlig oppdretter av blandingshunder, men hva sier kennelklubben til det? Legger de til rette for det?

Men hvis man nå skal blande inn andre raser for å øke den genetiske diversiteten (noe jeg absolutt er for), så er det vel en ide og parre disse med de friskeste eksemplarene i rasen? Man parrer vel ikke inn på lykke og fromme, bare for å få inn nytt genmateriale? Og for å vite hvem som er friskest, må man jo teste.

Det virker på meg noe bakvendt å ikke ta mr av cavalierene, men tro at man løser alle problemer med å blande inn nytt blod. Man må da blande inn dette nye blodet med dyr som ikke har syringomyelia, skal dette være mest mulig effektivt?

  • Like 1
Skrevet

Men hvis man nå skal blande inn andre raser for å øke den genetiske diversiteten (noe jeg absolutt er for), så er det vel en ide og parre disse med de friskeste eksemplarene i rasen? Man parrer vel ikke inn på lykke og fromme, bare for å få inn nytt genmateriale? Og for å vite hvem som er friskest, må man jo teste.

Det virker på meg noe bakvendt å ikke ta mr av cavalierene, men tro at man løser alle problemer med å blande inn nytt blod. Man må da blande inn dette nye blodet med dyr som ikke har syringomyelia, skal dette være mest mulig effektivt?

Ingenting med avl skal være på lykke og fromme, spesielt ikke det som angår hunders helse. Jeg synes det er uansvarlig å ikke se seg selv i speilet og spørre hva man holder på med når man ser hvordan det står til hos enkelte raser.

De fleste sykdommer og problemer er sammensatte, og det å tro at å lage blandingshunder løser alle problemer er ren og skjær løgn. Jeg er sikker på at det går helt fint å ha et slags rasebegrep, men muligheten for åpne stambøker burde vært tilstede for lenge siden. En sykdom som syringomyelia er også sammensatt, man har arvelige aspekter og man har konstruksjonsmessige årsaker. Det siste er vesentlig lettere å endre enn det første, og i mitt sinn er det naturlig å starte med det.

Vi har over 400 raser som egentlig kunne vært redusert ned til 50.

Skrevet

I dag ønsker oppdrettere mest mulig forutsigbarhet og typelike hunder? Oppdrettere? Hvorfor kjøpte DU rasehund, @Bølla?

(- Noen av oss kjøper til og med hunder fra spesifikke linjer, for å få mest mulig forutsigbarhet. Jeg ønsket spesifikke egenskaper (og fikk det!) i min puddel. Det ville jeg ikke fått om jeg bare hadde kjøpt en random doodle-sak, som - om man skal tro tråder som dette - burde være mye sunnere enn puddelen).

Jeg tror ikke du finner noen her på forumet som ville syns det var unødvendig eller ikke ønskelig med en database som registrerte ALT av helseproblemer, dødsårsak og alder på hund når den døde. Jeg ville hilst det velkommen, gjerne en åpen offentlig database, sånn at alle kan gå inn og lese hva for slags helsesjekker en hund hadde gjort, samt hva for slags behandlinger den har fått hos veterinær. Det ville gjort avlsarbeid mye enklere.

Hvordan kan man vite at man avler på en hund som har "god mentalitet, en sunn og bruksfornuftig konstruksjon" om vi bare skal ta eier/oppdretters ord for det? Det er det vi gjør med blandingshunder. Drøbak Hundehotell hevder de har sunne hunder til salgs de, har noen noen gang sett dokumentasjon på at hundene deres er sunne? Neppe. Men hey - jeg kan gjøre det jeg og! Kullet jeg hadde ifjor sommer er helt sikkert friske og sunne (foreldrene deres er jo faktisk helsetesta og fri for alt som ble testa), hvorfor skal jeg mase på valpekjøpere for å få de til å helseteste sine søte små? Det bør jo holde at jeg sier det? Det hadde jo gjort det om en av foreldrene ikke var en puddel, ikke sant?

Men la oss nå si at jeg finner ut at jeg skal lage doodler neste gang, og ikke pudler. Hvordan syns du jeg skal gå frem? Jeg kan bruke terv-hannhunden til venninna mi, han er sunn og frisk, har gitt sunne og friske avkom før, og han er bra mentalt - det hadde ikke blitt så gærne bikkjer det. Men hva gjør jeg etterpå? Hvor går jeg videre med belgerdoodlene mine? Eller skal vi bare avle en generasjon av gangen?

mvh

Oppriktig nysgjerrig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...