Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund og pelsmengde/kvalitet


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Det er bare et tidsspørsmål for når jeg skal skaffe meg hund. Finsk lapphund har lenge vært høyt oppe på lista. Men jeg er noe forvirret ift hva som er ønsket pelsmengde på en finsk lapphund. Har sett bilder av finske lapphunder som har hatt ekstremt mye pels og andre som har lite pels. Har forstått det slik at pelsmassen vil øke de første årene, kan dette være årsaken til at det er såpass stor forskjell utfra bildene jeg finner på nettet? Har kjønn noe å si i dette tilfellet? Vinterpels vs. sommerpels er vell også av betydning?

Jeg har også lagt merke til at noen hunder har mer grov og "ull- lignende" pels, mens andre hunder har en mer glatt pels.

Jeg vil tro det er individuelle forskjeller, men syntes det er rart at det er så utrolig stor forskjell fra individ til individ.

Noen som har en forklaring på hvorfor? :)

Skrevet

Finske lapphuner som bor ute får gjerne ekstreme mengder pels. Min er mye ute og får nok en del pels, men ikke sånn som de som bor ute. Han er ikke to år enda heller så det kan bli mer. Så ja, det kan være alder på hunden som gjør at det er stor forskjell på bildene du har sett. Alder altså.

Ellers kan det være årstidsbetinget. De ser gjerne nokså lurvete ut i røytesesongen.

Pelskvalitet varierer vel litt fra linje til linje men det er satt standarder på hva som er ønskelig. Dette kan sikkert @Aslan masse om.

  • Like 1
Skrevet

Hei!

Det er bare et tidsspørsmål for når jeg skal skaffe meg hund. Finsk lapphund har lenge vært høyt oppe på lista. Men jeg er noe forvirret ift hva som er ønsket pelsmengde på en finsk lapphund. Har sett bilder av finske lapphunder som har hatt ekstremt mye pels og andre som har lite pels. Har forstått det slik at pelsmassen vil øke de første årene, kan dette være årsaken til at det er såpass stor forskjell utfra bildene jeg finner på nettet? Har kjønn noe å si i dette tilfellet? Vinterpels vs. sommerpels er vell også av betydning?

Jeg har også lagt merke til at noen hunder har mer grov og "ull- lignende" pels, mens andre hunder har en mer glatt pels.

Jeg vil tro det er individuelle forskjeller, men syntes det er rart at det er så utrolig stor forskjell fra individ til individ.

Noen som har en forklaring på hvorfor? :)

Lykke til med rasevalg :D

Ja, det er store forskjeller både på pelsmengde, pelstype og pelskvalitet på rasen.

Først og fremst alder, det er stort sett mindre pels på yngre, mer pels på voksne. Når voksenpelsen setter seg varierer, noen er mer eller mindre ferdige når de er rundt 2 år, på noen kan det ta 4-5 år før pelsen er helt full.

Tisper har generelt mindre pels enn hanner, men igjen kommer linjer inn, det finnes tisper av noen linjer som er mer pelsa enn hanner på andre linjer :P

Vinterpels og sommerpels er også hos endel stor forskjell. Hos noen ekstremt stor.

Her er min lapphund, øverst april 2014, nederst juli 2014

10606409_10154538113505341_4933349083583

(og tro det eller ei, slik han er på øverste bildet får jeg alltid spørsmål om han ikke er litt tjukk, men han veier 1-2 kg MER på nederste bilde enn øverste)

Finsk lapphund er en gammel og ny hund på en gang, hundetypen er veldig gammel, men befestingen av rase startet ikke før på 60-tallet. Derfor er det store variasjoner. Det som i dag er tre lapphundraser ble jo brukt til veldig ulike arbeidsoppgaver hos samene, og det forklarer nok endel av linjeforskjellene, blant annet på pels. For endel hunder var det viktig med tykk, isolerende pels, siden de skulle bo utendørs i gjerne ekstrem kulde, andre hunder arbeidet mer i skogen og trengte kortere pels. Finsk lapphund er nok av de hundene som bodde ute, og rett pels hos de er grov, tykk og isolerende, men det finnes jo lapphunder med ganske annen pels.

Her er beskrivelsen av pels fra dommerguiden: "Pelsen skal være tykk og fyldig. Dekkpelsen er rett og må absolutt være stri slik at den ikke samler snø. Videre blir ikke en stri pels våt på samme måte som en myk fordi den er vannavstøtende. Dekkpelsen er ikke blank. Den skal være matt. Det er rikelig med underull, og den er myk og tett, slik at dekkpelsen står ut. Dommere bør forsikre seg om at det er rikelig med underull. Dekkpelsen kan iblant ha litt bølger (spesielt på unge hunder), noe som ikke er en feil så lenge den fortsatt er stri. Krøller og myk pels forekommer ikke alltid sammen, til og med en rett pels kan være myk. En stri og bølgete pels er mye bedre enn en rett og myk. Dekkpelsen skal ikke være så lang at den ”henger”.En flat pels er feil. Pelsen på hodet og framsiden av beina er tydelig kortere. Særlig hannhundene har en utpreget man, og beina skal ha godt med hår på baksiden. Videre er hår på labbene (mellom tærne) ønskelig, og bør aldri klippes. Også ørene skal være tydelig behåret." Kan leses her http://www.norsklapphundklubb.no/Filer/skjemaer/20141206230204_skjema.pdf først rasestandarden, også en forklaring på de ulike punktene :)

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for svar begge to! Ble litt klokere nå, ja. Var stor forskjell fra bilde nr. 1 til bilde nr. 2. Var dog utrolig skjønn på begge! :) Men er det mulig å se på en liten valp hvilken type/mengde pels han vil få i voksen alder, eller kan en bare ta utgangspunkt i hundens forfedre?

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar begge to! Ble litt klokere nå, ja. Var stor forskjell fra bilde nr. 1 til bilde nr. 2. Var dog utrolig skjønn på begge! :) Men er det mulig å se på en liten valp hvilken type/mengde pels han vil få i voksen alder, eller kan en bare ta utgangspunkt i hundens forfedre?

Hm, jeg tror det er litt både og. Endel gode oppdrettere kan nok se det, uten at jeg vet helt hvordan. Men du vil nok få en god pekepinn ved å se på foreldre, samt stamtavla både bakover og "utover", dog vil det jo være forskjeller innad i kull også. Rasekjennere ser det nok fra valpestadiet av ihvertfall, jeg kan ikke :P

  • Like 1
Skrevet

en ting som ikke ble nevnt: kastrater får gjerne relativt store endringer i pelsen. Spesielt i mengde (mer) men også struktur (ikke like glatt).

Noe kan tidvis forklares ved dette.

  • Like 1
Skrevet

OT, men møter på en tispe innimellom på tur som jeg vet hvertfall må være rundt året nå, og hun er veldig liten, typ ikke mye høyere enn min Havanais altså. Vanskelig å si under all pelsen, men tipper denne ikke kan veie mer enn max 12 kg.

Ser ellers rasetypisk ut, men hender det at tisper kan være så små, eller er denne et sjeldent unnta utenfor rasestandard? For den er slettes ingen medium stor hund, men en liten.

Skrevet

OT, men møter på en tispe innimellom på tur som jeg vet hvertfall må være rundt året nå, og hun er veldig liten, typ ikke mye høyere enn min Havanais altså. Vanskelig å si under all pelsen, men tipper denne ikke kan veie mer enn max 12 kg.

Ser ellers rasetypisk ut, men hender det at tisper kan være så små, eller er denne et sjeldent unnta utenfor rasestandard? For den er slettes ingen medium stor hund, men en liten.

Ja, som Enits skriver er de fleste tisper mellom 41-47 cm, men finnes endel som er mye mindre (og høyere). Halvsøstern til Thorvald er under 40 cm høy (vet ikke hvor høy hun er), veier 10 kg, og vet av noen tisper til på samme størrelsen :)

  • Like 1
Skrevet

Morsomt at de varierer så mye, og at det da faktisk burde stå at de er små-medium store hunder og. Vet om en hann som er fryktelig mye større, men de virker jo større enn de egentlig er grunnet all pelsen og. :)

Skrevet

Morsomt at de varierer så mye, og at det da faktisk burde stå at de er små-medium store hunder og. Vet om en hann som er fryktelig mye større, men de virker jo større enn de egentlig er grunnet all pelsen og. :)

Ja, vet om hanner som er 55-60 cm i mankehøyde og nesten 30 kg også :P så variasjonen er stor :)

Skrevet

Morsomt at de varierer så mye, og at det da faktisk burde stå at de er små-medium store hunder og. Vet om en hann som er fryktelig mye større, men de virker jo større enn de egentlig er grunnet all pelsen og. :)

Mezzi var 54 cm høy og svær! :P men ble brått mye mindre idet han ble dusjet og pelsen ikke var fluffy lengre :P

  • Like 1
Skrevet

Min har sånne bølger på ryggen, var mere før en nå. Er heller ikke over hele ryggen. Betyr det at dette kan "rette" seg ut med alderen? Siden det står spesielt på unge hunder? Han er 9mnd nå. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...