Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering trening!


westieFia
 Share

Recommended Posts

Jeg har en westie tispe på 3 og 1/2 år, som trenger noen nye hjelpere og venner :)

Hun er litt usikker på andre hunder etter noen dårlige opplevelser.

Vi har kommet rimelig langt, men har en del igjen på hilse delen. Hun blir ofte litt stiv i hilse-situasjonen, ihvertfall om den andre hunden kommer for brått på henne, noe som ofte ender med at hun knurrer eller markerer, og det er et mønster vi ønsker å snu.

Så det hadde vært veldig fint om det var noen hunder som kunne gi henne noen gode opplevelser, og gi henne litt tid så hun føler seg trygg i hilse situasjonen.

Det pleier ikke ta mer enn et par minutter på avstand, før hun føler seg trygg nok til å hilse, og da pleier hun å være klar for en liten lek.

Om det er noen som av forskjellige grunner ønsker å trene på passering eller å være rolig rundt andre hunder eller bare være konsentrert rundt andre hunder, er det helt perfekt, vi vil møte dere :)

-Om det er noen som har rolige stabile hunder som ikke har så stor interesse for andre hunder, er det helt perfekt om vi kan møte dere.

Vi vil også møte alle andre hunder, men ville store hunder tror jeg vi skal vente litt med, i såfall må de være i bånd, så det blir en positiv opplevelse for Fia :)

Bare gi en lyd, vi er glad for alle de gode møtene vi kan få.

Vi holder til ved Bjølsen, men vi kan fint komme oss rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger hun å hilse så mye da? Min Odin var redd for andre hunder etter flere dårlige opplevelser (og dårlig håndtering av eier i etterkant...) så vi bare kuttet ut hilsinga. Lenge (flere år). Men har vært masse rundt hunder på trening og kurs. Nå går han greit med de fleste. Jeg tror noe av det viktigste der har vært å lære ham at han slett ikke trenger å forholde seg til de hundene han ser.

Oslo og omegn dressurklubb trener i Sinsenhallen ca. en dag i uka om vinteren, og på Brekke om sommeren. Du kan jo bli med der, og trene på kontakt og lydighetsøvelser, så blir hun fort vant til at det kan være masse hunder rundt uten at hun trenger å være redd for at de kommer bort og at hun må takle dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for ditt innlegg.

Vi har hilst minimalt på tilfeldige hunder de siste 2 årene, og hun er roligere rundt hunder nå enn hun var, så jeg har tenkte at det hadde vært så bra om vi kom over den siste kneika også, men det er godt mulig at det er for tidlig..

Vi har trent masse kontakt og BAT.

Vi har ok kontroll på passering og hun stresser ikke så mye lenger nå når hun ser andre hund som hun gjorde før.

Det som er, er at det virker som om hun har veldig lyst til å hilse og være med andre hunder, men at hun ikke helt klarere hilse situasjonen. Kommer den andre hundene for brått på, gir hun beskjed, men i noen tilfeller er hun med på lek 2 sekunder etterpå. Hvis jeg så at hun ikke hadde noen glade av andre hunder, hadde jeg nok tenkt helt anderledes rundt det. Men hun er fortsatt veldig leken, og jeg ser at hun har glede av å være med andre hunder når situasjonen tilrettelegges så alt taes i hennes tempo. Og jeg har et stort ønske om at vi får snudd hilse situasjonene til noe som ikke må ende med at hun gir beskjed, men at hun forstår at hun kan komme seg ut av situasjonen på andre måter.

Jeg synes det er mye enklere å lage en positiv situasjon for Fia når vi møter hunder vi har avtalt å møte. Da vet den andre part at Fia må ha tid (og gjerne mer tid enn det ser ut til at hun trenger) og hun kan styre showet så hun føler hun har kontroll.

For meg er det ikke så viktig at de skal leke og løpe løs sånn i første omgang, men at hun kan få lov til å nærme seg den andre hundene i sitt tempo og hilse om hun vil, ønsker hun å leke, og den andre hundene ikke er for stor eller leker for voldsomt, er det supert.

Jeg har kontaktet Oslo og Omegn, og vil veldig gjerne være med å trene :)

Hun elsker å trene.

Du vil ikke møte oss for en liten tur du da?

Hun er veldig glad i Dansk/svenske gårdshunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...