Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulver drepte hund rett ved huset


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Det er litt morsomt da, disse ulvene som er så skrekkelige, hvor mange er det av dem nå? 20-30? For et sinnsykt antall.

Jeg lurer virkelig på hvordan menneskene på Svalbard overlever, der de befolkes av isbjørner som overstiger de fastboende i antall. Nei vent, de overlever jo helt fint, og ikke trenger de å drepe isbjørner støtt og stadig heller. Jeg vet iallefall hva jeg hadde sett på som mest truende av en isbjørn og en ulv.

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

Nei, det er pålagt å ha med våpen om man ferdes utenfor visse grenser, men det er ikke gitt at dyr drepes med mindre det er snakk om en akutt trusselsituasjon. I de fleste tilfellene så bedøves dem og flyttes ved hjelp av sysselmannens folk. I tillegg så er nå isbjørnen av et helt annet kaliber enn ulven, og de teller nå langt over 2000 bare på Svalbardområdene. Forskjellen der er uansett at folk er glad i isbjørnene.

Bygg gjerder, kjøp varselsbluss og brummende fugleskremsler, fantasien setter ingen grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe er ikke rett når ulven gnir seg innpå befolket området. Da er det på tide at man gjør noe. For alt dere bekjempere veit så kan folket ha bodd på gården i tiår før ulven kom tilbake, og da er det rett og slett feil å forlange at dem skal flytte. Det må faktisk kunne gå begge veier dersom ulven skal ha håp om å komme seg, og retningen det går nå fungerer iallefall ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stella det må et monstergjerde til for å holde ville dyr ute..

Men det holder i alle fall egne dyr inne? Og vil nok også hjelpe til en viss grad andre veien, selv om det bare er et lite gjerde.

Jeg hadde i alle fall sikret min egen hage om jeg bodde i rovdyrområde... om det så måtte et "monstergjerde" til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du misforstår meg hva jeg mener når jeg sier sutrer, jeg sier: Jeg går ikke til avisa og sutrer. Det er en stor forskjell på å sitte innen sin egen familie og si man ble litt skremt og at man må tenke mer på ulvens tilstedeværelse utenfor huset - versus å gå til større aviser og fortelle at man bare skulle og sende med det mest hjerteskjærende puppy-eyes-bildet av hunden sin man kan finne. Da føler jeg rett og slett man har en agenda, nemlig å få folk til å tenke på den store stygge ulven som kaldblodig har myrdet det lille uskyldige vesenet med trillrunde svarte øyne, bilde tatt litt ovenfra.

I all øvrighet skjønner jeg dette ikke fører noe veg da du faktisk skriver "dette er ikke ulvens revir, det er folks eiendom". Vi er grunnleggende uenig i dette verdenssynet, da naturen eier naturen. Om det er noen som helst som *EIER* dette området av jorden hvor hunden ble tatt av ulv så er det naturen selv. Mennesker er i stand til å skape betraktninger av naturen rundt seg, og i stand til å legge sammen årsakssammenhenger. Allikevel sitter man og "gisper" av at husdyrene blir tatt av ulv når man har valg å bosette seg midt i et rovdyr-territorium. Trasige greier, er det rart vi står ovenfor masseutryddelse av dyr når slike holdninger faktisk enda finnes i den vestlige verden :(

where-did-you-come-from.jpg

Har ikke så mye å tilføye, men vil bare si at jeg er veldig enig i dette.

Det er trist at mange mennesker har et så vanvittig eierskap ovenfor naturen. Og når man møter en hindring er første løsning å skulle kvitte seg med "problemet", fremfor å finne en løsning som fungerer for alle parter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

Du vet at isbjørner som trekker ned til bebyggelsen IKKE blir skutt?

Siden fredningen av isbjørn i 1963 har det ALDRI blitt tatt isbjørn utelukkende på basis "isbjørn er i nærheten av bebyggelsen". Siden fredningen har gjennomsnittlig 3 isbjørner blitt avlivet på Svalbard hvert år, 90% av tilfellene er folk som er ute på fangsthytter eller forskningsstasjoner og blir møtt av isbjørn som tar seg inn i hytter eller telt og er en direkte fare for liv. De skytes altså i selvforsvar. Og da snakker vi ikke "oi det er en isbjørn i nærheten av oss, den må vi skyte". Det skal være FARE FOR LIV. Det foreligger sak fra 90tallet (mener jeg det var) hvor en kvinne møtte en isbjørn på en åpen slette. Avstanden til hytta var så kort at hun enkelt kunne tatt seg inn i sikkerhet, men i stedet skjøt hun isbjørnen på lang avstand. Hun ble idømt bot for å ha opptrådt feilaktig ifht loven.

Resterende 10% blir tatt fordi de f.eks har drept mennesker (som da er ute og farter, ta f.eks Nina som i 95 kom opp til svalbard og la ut på skitur uten bevæpning med sin venninne. De møtte isbjørn og hun ble spist). De blir derimot ALDRI avlivet på bakgrunn av at "de bare er der", da skremmer man de vekk. At isbjørn dreper hund er heller ikke skjellig grunn til å ta livet av de, ved et tilfelle ble en løsgående hund på Bjørnøya tatt av bjørn og vakthavende skjøt bjørnen. Vakthavende fikk bot på 10,000kr for å ha tatt et utrydningstruet dyr uten at det var fare for hans liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Helt enig. Jeg har stor sympati med hundeeier.

 

Samtidig så synes jeg det er bekymringsverdig at ulven har blitt så "tam" at den tusler rundt hushjørnene. Ulven skal være sky, men det virker det som om den har "glemt". Samme med ulven som er observert her ute. 100 meter fra barneskolen?

Jeg synes også det er merkelig

Lurer på om de har testet noen av disse for å se om de kan være hybrider i linjene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg synes også det er merkelig

Lurer på om de har testet noen av disse for å se om de kan være hybrider i linjene

Tror de har god oversikt over linjene for tida og at viforlengst var ferdig med myten om hybrider?

Disse er i revir. De lusker ikke rundt hushjørnene. De gikk inn på eiendom og tok en hund. To forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...