Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var ute å gikk med min 11 uker gammel valp i dag. Plutselig dukker det opp en jobber bak oss som spurter forbi i full fart. Dette resulterte i at valpen ble skikkelig skremt. Hun skvatt og hylte til, samtidig som hun tisset på seg :( Spm. er: Hva gjør jeg nå? Vil ikke at hun skal være redd joggere for alltid. :no:

Skrevet

I første omgang trenger du ikke gjøre noe, det kan være at hun bare ble skremt i øyeblikket og at hun ikke er redd andre joggere.

Men viser hun tegn til å ha blitt redd joggere ved andre anledninger, så ville jeg anbefalt kindereggmetoden.

http://www.canis.no/gensider.php?gid=102

Denne kan være lurt å gjennomføre på passerende folk (og hunder) uansett, så får du en hund som har fokus på deg når dere møter både to- og firbeinte. :)

Skrevet

Takk, skal avtale med noen om å jogge forbi henne på avstand så finner vi ut om hun bare ble skremt eller ble redd for joggere.

Når vi er ute, har jeg bestandig med meg klikkeren og prøver å bruke den. Problemet er at hun nesten aldri vil ha godbiter når vi er ute. Det er så mye annet å se på, er det belønningen som er for dårlig?

Skrevet

Kanskje jeg kan vente litt med å be noen om å være jogger, og heller starte med å øve på kindereggøvelsen :) Har sett at mange her bruker pølser til godbit, men er det ikke mye salt i dem, og spesielt til en valp?

Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt så mye på det og heller bare sett det an til neste gang dere ser en jogger, når en valp reagerer så kan det høres ekstremt ut, men det er ofte ikke så ille som det høres ut som.

Dersom du begynner å surre for mye med hendelser som dette, så kan du skape utrygghet istedenfor trygghet som var intensjonen, jeg har erfaring med at om man ikke gjør så mye ut av det så går det også ofte over også ;)

Skrevet

Slutt å tenk å lat som det aldri har skjedd før du lager et problem av noe som ikke er det. Valper blir skremt noen ganger, da later man dom ingen ting, får de "på bena" igjen og går videre.

Skrevet

Jeg er enig med de andre her at jeg ikke ville gjort noe nummer ut av det med mindre det viser seg å bli et problem. Det som skjedde her var vel mer det at hun skvatt enn det at joggeren i seg selv var så skummel.

:)

Skrevet

Var ute å gikk med min 11 uker gammel valp i dag. Plutselig dukker det opp en jobber bak oss som spurter forbi i full fart. Dette resulterte i at valpen ble skikkelig skremt. Hun skvatt og hylte til, samtidig som hun tisset på seg :( Spm. er: Hva gjør jeg nå? Vil ikke at hun skal være redd joggere for alltid. :no:

Når det skjer slike ting så må du prøve å se for deg utviklingen til et menneskebarn; barn blir redde, barn slår seg, barn utforsker og barn lærer. Det er forskjeller mellom de to, men likevel mange likheter. Det er ikke farlig å bli skremt og slike ting må en hund lære seg å takle. Oppsøk mange steder med mye lyder, mange mennesker, stress og jag. Det er veldig viktig å gjøre hunden trygg i ulike omgivelser mens den er liten, og det største vinduet for sosialisering varer vel frem til de er 15-16 uker? (Noen får si i mot om jeg tar feil). Men man skal fortsette med dette jevnlig gjennom hele valpeperioden. Sitt på bussplasser, togstasjoner, kjøpesenter osv. Ta alt av forskjellige transportmidler og gå på forskjellige type gulv og underlag.

Og ingen hendelser "ødelegger" en hund; det er det settet med egenskaper hunden kommer med (hvor mye/lite den "tåler" som er avgjørende).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke gjør noe som helst :) Om du begynner å reagere blir det sikkert en sak. Hun ble skremt og skvatt. Det er ikke farlig å bli litt skremt :)

Skrevet

Takk for betryggende ord :) har en tendens til å tenke at nå er hunden "ødelagt" for resten av livet :P Men etter å ha lest det dere har å komme med, er jeg blitt rolig og tenker ikke noe særlig på det :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...