Gå til innhold
Hundesonen.no

Forholdsregler i ulveland...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

For snart 14 år siden opplevde jeg et møte mellom hund og ulv der jeg bodde og drev gård i noen år. Satt med morgenkaffen da vi hørte losen på en hund i skogkanten ca 150-200 meter borte, på andre siden av jordet. Ser da en støver som løper alt det han makter med en ulv like i hælene. Så kommer det en annen ulv ut av skogen rett foran hunden, den har åpenbart tatt en annen rute for å avskjære hunden. Dermed var hunden ferdig. Jeg hadde kikkert og gikk ut på terrassen for å observere. Ulven tok tak i hver sin ende av bikkja, løftet den opp og vrei nakken av den. Det så ut til at bikkja døde momentant. Noen sekunder senere ble ulvene vâr meg og stirret rett på meg i et sekund eller to før de forsvant inn i skogen. Jeg ventet 5 minutter før jeg tok med meg min egen hund, Grand Danoisen Pelle, og gikk bort for å hente den døde hunden. De eneste merkene på hunden var etter der ulvetennene hadde holdt fast. Ikke noe blod, men nakken var knekt. Jeg var nyinnflyttet og kjente ikke naboene ennå, men regnet med at hunden hørte til på en av gårdene hvor jeg hadde observert en hundegård med et par harehunder i. Tok bikkja bak i bilen og kjørte bort og spurte om de savnet en hund. Nei, deres hunder var fremdeles der de skulle og ikke kjente han igjen den døde hunden heller. Etter mye styr med tlf til politi og rovviltkontakten, ble det etterhvert på det rene at det også hadde vært en hund nr 2 i området. Den lå død 100 meter lenger inn i skogen. Av sporsnøen kunne man lese at det hadde vært 3 ulver der. Bikkjene tilhørte en jeger som bodde et godt stykke unna. Han hadde sluppet ut hundene et par dager før. Vet ikke om dette er gjengs treningsmetode rundt omkring, men greia var at bikkjene da gjerne fløy som gale etter harespor et par dager før sulten og de såre føttene fikk de på andre tanker og tok hjemveien fatt. Dessverre for hundene hadde sporet ledet dem rett inn i det området hvor ulvene hadde hatt sitt natteleie. Det er nok flere grunner til at det i hovedsak er jakthunder, og kanskje spesielt løst på drevet halsende hund, som blir tatt av ulv. De er mye ute i skogen, har stor aksjonsradius og fokuserer gjerne veldig intenst på det sporet de følger i høyt tempo. Dermed oppfatter de kanskje ikke så lett at det er ulv i nærheten, før det er for sent. En familiehund med litt bredere interessefelt vil sannsynligvis bli oppmerksom på ulvens tilstedeværelse på et tidligere tidspunkt. Har hørt mange beskrive reaksjonen likt det flere andre her skriver om. Bikkja søker eierkontakt, legger seg ned, nekter å gå videre osv. Andre er kanskje mer tjukke i hue og kan finne på å oppsøke ulven. Har man en hund med liten aksjonsradius ville jeg ikke vært bekymret for å gå med løs hund i ulveterreng.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har sett ulv en gang. Jeg skjønte ikke at det var ulv før jeg så hvordan hundene reagerte. Det var måneskinnsklart og en diger bylt lå ute på det frosne jordet, som var speilglatt med månegate nedo

Det er plutselig observert ulv her ute, to stk, den ene 500 meter fra der jeg bor. Samme ettermiddag var jeg ute med hundene, og begge to oppførte seg rart. Prima krøp rundt ved beina mine og nekta å

Bodde rett i nærheten der i et halvt år for en del år siden. Hadde det vært ulv der da så hadde jeg heller valgt nærkontakt med den enn h*n som var naboen på den tiden. *digresjon og helt OT*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...