Gå til innhold
Hundesonen.no

Forholdsregler i ulveland...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

For snart 14 år siden opplevde jeg et møte mellom hund og ulv der jeg bodde og drev gård i noen år. Satt med morgenkaffen da vi hørte losen på en hund i skogkanten ca 150-200 meter borte, på andre siden av jordet. Ser da en støver som løper alt det han makter med en ulv like i hælene. Så kommer det en annen ulv ut av skogen rett foran hunden, den har åpenbart tatt en annen rute for å avskjære hunden. Dermed var hunden ferdig. Jeg hadde kikkert og gikk ut på terrassen for å observere. Ulven tok tak i hver sin ende av bikkja, løftet den opp og vrei nakken av den. Det så ut til at bikkja døde momentant. Noen sekunder senere ble ulvene vâr meg og stirret rett på meg i et sekund eller to før de forsvant inn i skogen. Jeg ventet 5 minutter før jeg tok med meg min egen hund, Grand Danoisen Pelle, og gikk bort for å hente den døde hunden. De eneste merkene på hunden var etter der ulvetennene hadde holdt fast. Ikke noe blod, men nakken var knekt. Jeg var nyinnflyttet og kjente ikke naboene ennå, men regnet med at hunden hørte til på en av gårdene hvor jeg hadde observert en hundegård med et par harehunder i. Tok bikkja bak i bilen og kjørte bort og spurte om de savnet en hund. Nei, deres hunder var fremdeles der de skulle og ikke kjente han igjen den døde hunden heller. Etter mye styr med tlf til politi og rovviltkontakten, ble det etterhvert på det rene at det også hadde vært en hund nr 2 i området. Den lå død 100 meter lenger inn i skogen. Av sporsnøen kunne man lese at det hadde vært 3 ulver der. Bikkjene tilhørte en jeger som bodde et godt stykke unna. Han hadde sluppet ut hundene et par dager før. Vet ikke om dette er gjengs treningsmetode rundt omkring, men greia var at bikkjene da gjerne fløy som gale etter harespor et par dager før sulten og de såre føttene fikk de på andre tanker og tok hjemveien fatt. Dessverre for hundene hadde sporet ledet dem rett inn i det området hvor ulvene hadde hatt sitt natteleie. Det er nok flere grunner til at det i hovedsak er jakthunder, og kanskje spesielt løst på drevet halsende hund, som blir tatt av ulv. De er mye ute i skogen, har stor aksjonsradius og fokuserer gjerne veldig intenst på det sporet de følger i høyt tempo. Dermed oppfatter de kanskje ikke så lett at det er ulv i nærheten, før det er for sent. En familiehund med litt bredere interessefelt vil sannsynligvis bli oppmerksom på ulvens tilstedeværelse på et tidligere tidspunkt. Har hørt mange beskrive reaksjonen likt det flere andre her skriver om. Bikkja søker eierkontakt, legger seg ned, nekter å gå videre osv. Andre er kanskje mer tjukke i hue og kan finne på å oppsøke ulven. Har man en hund med liten aksjonsradius ville jeg ikke vært bekymret for å gå med løs hund i ulveterreng.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har sett ulv en gang. Jeg skjønte ikke at det var ulv før jeg så hvordan hundene reagerte. Det var måneskinnsklart og en diger bylt lå ute på det frosne jordet, som var speilglatt med månegate nedo

Det er plutselig observert ulv her ute, to stk, den ene 500 meter fra der jeg bor. Samme ettermiddag var jeg ute med hundene, og begge to oppførte seg rart. Prima krøp rundt ved beina mine og nekta å

Bodde rett i nærheten der i et halvt år for en del år siden. Hadde det vært ulv der da så hadde jeg heller valgt nærkontakt med den enn h*n som var naboen på den tiden. *digresjon og helt OT*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...