Gå til innhold
Hundesonen.no

hund i bil


voffvoff
 Share

Recommended Posts

Hunden vår vil ikke gå inn i bilen, men når han er i bilen oppfører han seg eksemplarisk.Ligger der rolig eller sitter pent osv i bagasjerommet. Før så dro han alt han kunne en annen vei når vi skulle i bil, men nå stopper han bare litt opp og vi må gi han et lite dytt for å få han med oss. Det er ikke et voldsomt problem, men problemet er når vi tar han med i bilen for å trene et sted(noe vi gjør ofte). Hvis vi trener inærheten(10meter ca) mot bilen så tror han at han skal i bilen og blir stående og bryr seg ikke om noenting annet enn at han vil vekk fra bilen. Vil gjerne få han til å hoppe inn/ha lyst/vet at sånn er det bare med å gå inn i bilen. Han tar ikke godbiter i bilen, vil rett og slett ikke spise dem selvom det er pølse,ost,dentastick. u name it han vil ikke ha det hvis han sitter i bilen. Er ikke et voldsomt problem, men vil gjerne at han skal kunne hoppe inn i bilen/ha lyst til å gå inn i bilen når vi ber han om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samme problemet da vi fikk nytt bur i bilen. Dersom hunden var løs løp han vekk fra meg når jeg gikk mot bilen, og i bånd dro han vekk fra bilen.

Jeg løftet og stappet hunden inn, han fikk dessverre ikke noe valg. Også tilbød jeg han godbit når han var kommet inn i buret. Ville han ikke ha den fra hånda, kastet jeg den inn i buret så han kunne spise den når/om han ville. Dette måtte vi gjøre i noen uker, etterhvert var det nok at jeg sperret veien bak han og dyttet han litt i rumpa med kneet samtidig som han hadde stramt bånd, så eneste veien han kunne gå var inn i buret. Nå kan han være løs, jeg åpner døra til bilburet og roper på han, og han kommer løpende og hopper inn av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjører omtrent med han hver eneste dag(gjort det i omtrent 1år) for å komme til en "park" hvor vi kan trene med mennesker og hunder inærheten og han kan få løpe osv. Han har blitt mye bedre, men fortsatt der hvor jeg må dra han litt med meg når vi står nærme bilen og gi han et lite dytt for å få han inn. Han hadde bur før, så fikk vi ny bil med nettvegg/nettgitter så nå er han bare i bagasjerommet uten bur. Han har ikke bur inne så han liker best å ikke ha det i bilen heller. Aksepterte å gå inn i bilen mer når vi fjerna buret. Han tar ingen godbiter uansett hva det er, har prøvd alt mellom himmel og jord. Vi gjør det samme som ingvildoline gjør. Han stopper opp så båndet blir stramt hvis vi er inærheten av bilen og da bare drar vi han med oss og gir han et lite løft i rumpa og da "hopper" han opp fordi han ikke har så mye valg. Er han løs kommer han ikke når han skjønner vi skal i bilen. For et år siden så ble han helt gal og dro og prøvde å spurte vekk osv når han skjønte vi skulle i bilen, nå står han mer stille og har ikke lyst, men skjønner at han må tilslutt. Får vel kanskje bare fortsette med de vi gjør så godtar han det kanskje etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...