Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer disse rasene som første hund


Viddi90
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Jeg og kona er på utkikk etter et nytt familiemedlem.

jeg har en liste på ulike raser som jeg gjerne kunne tenkt meg, men hun er ikke så gira på alle.

Kunne godt tenkt meg noen råd og tips til evt rasene. Hun har hatt hund helt siden hun var liten, men jeg har ikke, men har alltid ønsket meg en. Mine besteforeldre hadde en schæfer som jeg var veldig glad i. Den fikk dessverre kreft og måtte avlives.

Her er lista:

1. Schæfer

2.Staffordshire Bull Terrier

3. Rottweiler

4. Alaskan Malamute

5. Alaskan Husky

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er jo fine hunder på sin måte, men de er jo også forskjellige. For at vi skal kunne komme med innspill til dere så må du dele litt om hva du ser for deg. Hvor mye tur og trening, hva du ønsker av egenskaper i hunden og hva du evt ikke ønsker, feks er det viktig og kunne ha hunden løs på tur innimellom? Er det viktig at hunden er grei med andre hunder? Vil dere drive med noen hundesport? Vil dere ha en hund som er lett å få lydig eller er det greit med en som er mer selvstendig osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er jo fine hunder på sin måte, men de er jo også forskjellige. For at vi skal kunne komme med innspill til dere så må du dele litt om hva du ser for deg. Hvor mye tur og trening, hva du ønsker av egenskaper i hunden og hva du evt ikke ønsker, feks er det viktig og kunne ha hunden løs på tur innimellom? Er det viktig at hunden er grei med andre hunder? Vil dere drive med noen hundesport? Vil dere ha en hund som er lett å få lydig eller er det greit med en som er mer selvstendig osv.

Vill generelt ha en familiehund, tenker å sosialisere den tidlig, da foreldrene til kona har gård med sauer og kyr og ett par collier.

Turer på morgen ettermiddag og kveld, tenker gjennomsnittlig turer på rundt 1-2 timer om dagen, og mye lydighet og evt noe styrketrening og lek på stranda og sånt.

tenker ikke å drive med hundesport. Men kan også tenke at hunden kan trekke på langrennsturer og like glad i å være inne og kose seg med meg og kona.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska husky er blandingshunder skapt for å løpe/trekke slede, og trenger i utgangspunktet mye mosjon (gjerne trekk og kløv).

Malamute blir noe det samme, i forhold til at de trenger en del fysisk trim.

Om dere får dere hund sammen, bør alle parter være enig i rasevalget, så ville strøket de hun har innvendinger mot (og hva er innvendingene hennes forøvrig?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alaskan husky. Vær klar over at det er hunder man sjeldent kan ha løse pga. stort jaktinstinkt. Det samme gjelder malamuten. Husky/malamute og sau er også en bad deal. Der må dere i allefall være kjempe forsiktige. Det er nærmest umulig å stoppe en slik hund om den begynner å løpe etter sau.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vill generelt ha en familiehund, tenker å sosialisere den tidlig, da foreldrene til kona har gård med sauer og kyr og ett par collier.

Turer på morgen ettermiddag og kveld, tenker gjennomsnittlig turer på rundt 1-2 timer om dagen, og mye lydighet og evt noe styrketrening og lek på stranda og sånt.

tenker ikke å drive med hundesport. Men kan også tenke at hunden kan trekke på langrennsturer og like glad i å være inne og kose seg med meg og kona.

Mtp turmengde og slikt så passer nok alle sammen så lenge dere legger inn litt trekk, kløv eller lignende og ikke bare tusler rundt i bånd, men jeg ville strøket både malamute og husky om dere er en del i nærheten av sauer, med mindre dere synes det er ok at hunden står i bånd når dere er der. Det er mye jaktinnstinkt i de rasene og selv med tilvenning så er det nesten garantert at de ikke egner seg på gård når de blir voksne og innstinktene slår inn for fult, selv om det går bra så lenge de er valper og kanskje helt opp til 2-3 års alder. De er jo heller ikke så gira på å trene lydighet og slikt, men kjekke på tur. Sjeldent de kan gå løse i skog og mark også, ser de noe så jager de og selv om de ikke skulle få tak i dyret så er det ofte at de ikke har det så travelt med å komme tilbake heller, så de kan bli borte og stikke langt. De er veldig selvstendige.

Staffen, er jo kjekk på mange måter, men vær obs på mye sammkjønnsaggresjon der, så det kan være en dårlig deal om dere vil at den skal gå over ens med de andre hundene i familien. Rasen er veldig slik så sosialisering er ingen garanti. Men ellers en veldig kjekk hund med fin str. Pga rasen har blitt veldig populær de siste årene så er det mye dårlig avl ute å går, spesielt mtp sjukdom, så vær nøye på valg av kull.

Schæfer er en veldig fin allrounder som duger til det meste, men det er mye ymse hunder der både mtp sjukdommer og mentalitet, så vær ihvertfall nøye med valg av kull og oppdretter. Om dere ikke selv greier å sjekke alt som bør sjekkes så søk hjelp fra noen som kan, ikke stol på alt oppdretter sier. Mange er ærlige og seriøse, men det er også mange som ikke er det og som bare sier det man vil høre så man skal kjøpe en valp.

Rottweiler varierer veldig i både lynne og hvor mye de krever, noen avler brukshunder som krever mye, mens andre avler såkalte "utstillingshunder" som ofte er litt mindre krevende av seg. Dette er også en fin allroundrase som kan brukes til det meste og gjerne er med og trener litt lydighet og slikt. Denne rasen har også hatt en negativ utvikling de siste årene mtp mentalitet, så igjen, vær nøye på hvem du kjøper av, gjerne noen som mentaltester sine hunder og er opptatt av slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Staff kunne nok passa dere fint :) Foreldrene mine bor på gård og når de passer hunden bare går han rundt på gården og er med på hverdagen der, han plager ikke andre dyr enn katta, de store får være i fred. Han trekker meg på ski om vinteren og er veldig utholdende på tur ellers i året. Han må kles på om vi skal sitte stille utendørs om gradestokken er under 5 grader, da blir han kald.

Som nevnt er det mye samkjønnsaggressjon på rasen, min tåler ikke trynet på andre hannhunder og kan ikke under NOEN omstendigheter være sammen med andre hanner uten å være godt sikra i bånd, for han vil sloss. Det kan være ganske slitsomt til tider, spesielt om dere har andre hunder av samme kjønn blant familie og venner som dere vil omgås med sammen med hundene.

Ellers er det en flott rase på alle måter, lettlært, aldri langt unna på tur og gir full spiker når man trener! Vær obs på helsen da det er mye sykdom ute å går på de :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest giret på en schæfer i og med at jeg har passet på en da jeg var mindre. og jeg vet hvordan de kan være.

Hun vill helst ha en liten/mellomstor hund, så hun vill helst ha en staffe av de som er på lista, jeg vill forsåvidt også ha en staffe , men helst en schæfer.

Eneste grunnen jeg kunne hatt malamute eller husky, er på grunn av at de er så vanvittig nydelige hunder. Men har fått inntrykk av at de kan være litt vanskelige å trene opp og må ha mye mye mer mosjon en de tre andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest giret på en schæfer i og med at jeg har passet på en da jeg var mindre. og jeg vet hvordan de kan være.

Hun vill helst ha en liten/mellomstor hund, så hun vill helst ha en staffe av de som er på lista, jeg vill forsåvidt også ha en staffe , men helst en schæfer.

Eneste grunnen jeg kunne hatt malamute eller husky, er på grunn av at de er så vanvittig nydelige hunder. Men har fått inntrykk av at de kan være litt vanskelige å trene opp og må ha mye mye mer mosjon en de tre andre.

Hva slags raser er det hun egentlig liker best da, sett helt bort fra din liste?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med golden, flat coated eller labrador retriever? Lite jaktinstingt på dem (som i løpe etter husdyr og sånt), gode familiehunder, og passer fint på gård.

Det er normalt sett greie hunder som går overens med alt. Krever relativt lik mengde mosjon. De er treningsvillige og lettlærte. Det er selvsagt forskjeller på disse tre rasene, men generelt sett er det stødige hunder som er fine å få til for førstegangseiere (og også fine hunder for mer erfarne eiere, bare så det er sakt). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles for alle rasene untatt staff i startinnlegget er at det er store hunder. Staffen er mellomstor, men substansiell og har så absolutt masse (ingen pinglehund).

Jeg har selv erfaring i håndtere viltre unghunder av større raser, og kan sympatisere med at det ikke nødvendigvis er noe folk gidder.

.. om størrelsen er ett viktig element. Kan jo være at hun ikke vil ha en røytehund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest giret på en schæfer i og med at jeg har passet på en da jeg var mindre. og jeg vet hvordan de kan være. 

Hun vill helst ha en liten/mellomstor hund, så hun vill helst ha en staffe av de som er på lista, jeg vill forsåvidt også ha en staffe , men helst en schæfer.

Eneste grunnen jeg kunne hatt malamute eller husky, er på grunn av at de er så vanvittig nydelige hunder. Men har fått inntrykk av at de kan være litt vanskelige å trene opp og må ha mye mye mer mosjon en de tre andre.

Jeg mener husky, malamute og slike hunder er hunder man kjøper fordi man vil ha en god turkamerat med det lille ekstra. Og man bør ikke forvente en hund som vil kunne gå løs, osv. Ikke kjøp dem etter utseende vær så grei :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett det blir en staffe på meg og kona, tror den passer oss best :) liker litt gøyale hunder :) har også fått ett inntrykk av at de er veldig glad i barn :) stemmer dette? og har dere evt tips til oppdretter og om hanne eller tispe er det beste valget? onkelen min har ei kongepuddel som er med i familiemiddager, litt greit å prøve å få den til å gå overens med den vi skal ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett det blir en staffe på meg og kona, tror den passer oss best :) liker litt gøyale hunder :) har også fått ett inntrykk av at de er veldig glad i barn :) stemmer dette? og har dere evt tips til oppdretter og om hanne eller tispe er det beste valget? onkelen min har ei kongepuddel som er med i familiemiddager, litt greit å prøve å få den til å gå overens med den vi skal ha :)

De pleier å være veldig glad i barn ja, noen ganger for glade :P Men barn og hund skal alltid holdes under oppsyn uansett hva slags rase dere velger :)

Regner med Puddelen er ei tispe siden du skriver ei? Da tror jeg det er litt hipp som happ hva slags kjønn du velger, Staffetisper pleier å være relativt greit omgjengelige hvis de er normalt skrudd sammen og den andre hunden ikke plager dem. Er Puddelen derimot en som kan finne på å trakassere deres hund så hadde jeg gått for hannhund. Hva som er best er mer en smakssak, jeg liker tisper best, men det er nok fordi jeg har en veldig raseutypisk hannhund :P Han er en sofasliter, og nesten ingenting får han vekk fra den sofaen, og det passer meg ganske dårlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De pleier å være veldig glad i barn ja, noen ganger for glade :P Men barn og hund skal alltid holdes under oppsyn uansett hva slags rase dere velger :)

Regner med Puddelen er ei tispe siden du skriver ei? Da tror jeg det er litt hipp som happ hva slags kjønn du velger, Staffetisper pleier å være relativt greit omgjengelige hvis de er normalt skrudd sammen og den andre hunden ikke plager dem. Er Puddelen derimot en som kan finne på å trakassere deres hund så hadde jeg gått for hannhund. Hva som er best er mer en smakssak, jeg liker tisper best, men det er nok fordi jeg har en veldig raseutypisk hannhund :P Han er en sofasliter, og nesten ingenting får han vekk fra den sofaen, og det passer meg ganske dårlig :P

Det er ei tispe ja :) Puddelen er veldig godt dressert, lager ikke en lyd og er meget meget rolig, den gjør alt du sier, og veninnene hennes har to chihuahuaer tisper, og foreldrene hennes har to border collier både hanne og tispe. Har ingen kamerater som har hund så jeg tror det beste blir å få meg en hanne. i og met at de chihuahuaene kommer ofte på besøk :) tenker å sosialisere den tidlig, og ta den med rundt så den blir godt kjent med nabolaget og familiene våre :) men har dere evt noen tips til gode oppdrettere i vest agder Rogaland? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med terrierklubben, de kan formidle oppdrettere som ihvertfall minimum følger NKKs etiske retningslinjer for avl på rasen. Vær kritisk til oppdretter! En oppdretter som formidler at dette er den beste rasen, men null problemer og null sykdommer er gjerne ikke den beste oppdretteren.

Vær også klar over at foreldredyrenes blodprøve må være registrert i NKK og at valpens blod må sammenlignes for å sikre opphav. Uten slike papirer kan du risikere at hunden blir avlivet fordi den ligner på en "farlig hund"...sukk det er teit, men er nå en gang sånn. Oppdretter pleier å sørge for at dette er i orden, men det er greit å vite om slik at du kan spørre oppdretter :)

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen oppdrettere å annbefale, men det dere må tenke på er at foreldrene bør være røntget for HD/AD (og rygg, men det er sjeldent noen er) øyelyst, L2HGA/HC kjent status, patella sjekket er greit, foreldrene skal være fri for allergier (det burde resten av slekten være og) og demodeks/andre hudsykdommer, det er aldri å forakte at foreldrene er mentaltestet, men det er desverre sjeldent i Norge, men i Sverige er det ganske vanlig. De skal ha et godt gemytt, foreldrene skal ikke være overdreven hissig mot andre hunder, men ei heller være "pinglete" og nervøse. Foreldrene må være registrert i NKK, og blodprøve skal taes av valpene! Valpen burde også være øyelyst før levering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det kan være fint om du forklarer hva alle disse betegnelsene du mener en skal være obs på egentlig betyr, @Stine, for da er det litt lettere å være kritisk til oppdretter også. :) Jeg aner feks ikke hva L2HGA/HC er for noe, og da regner jeg med at en helt fersk med hund er like blank.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det kan være fint om du forklarer hva alle disse betegnelsene du mener en skal være obs på egentlig betyr, @Stine, for da er det litt lettere å være kritisk til oppdretter også. :) Jeg aner feks ikke hva L2HGA/HC er for noe, og da regner jeg med at en helt fersk med hund er like blank.

Du sier noe der, jeg bare forventer at alle som skal ha en rase leser på raseklubben/gruppa sin hjemmeside og gjør litt research, men av erfaring veit jeg jo at det ikke er sånn :P De aller fleste oppdrettere skriver på parringene sine hva slags tester som er gjort, gjør dem derimot ikke det så er det svært viktig at man spørr! :)

HC er en øyesykdom, er begge foreldrene fri er også valpen genetisk fri. Man parrer aldri en hund som er rammet, men noen parrer bærere med (forhåpentligvis) en hund som er fri, da skal valpene være testet før levering! Bærer X bærer skal aldri forekomme! Samme nedarving på L2HGA som er en stoffskiftesykdom. Her er et par videorer av Staffer som er rammet av L2HGA

https://www.facebook.com/photo.php?v=251668878192477&l=4364797466753287511

Her står litt informasjon http://www.norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/L2hga_HC.pdf

Her er det litt gode råd til førstegangskjøpere http://www.norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode%20r%C3%A5d%20til%20deg%20som%20%C3%B8nsker%20%C3%A5%20kj%C3%B8pe%20en%20Staffordshire%20Bull%20Terrier.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...