Gå til innhold
Hundesonen.no

hormoner?


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Bonfire kom tilbake etter ca 1mnd dit han ble omplassert da han utviste en adferd jeg aldri har sett et hint av her hos meg.

Han begynte å knurre på folk. Ikke mannen i familien og heller ikke hans samboer. Men barna, barn på besøk og voksne på besøk. En som jobbet i barnehagen som ville hilse osv.

Hans verste utfall var da hundevandte svigermor var på besøk. Da reiste han seg opp og knurret dypt mens han sperret utgangen fra stua. Svigermor og samboer fant det best og bare sette seg ned i sofaen igjen (han startet når svigermor reiste seg opp). Han hadde hilst på svigermor tidligere og da bare vært blid og fornøyd.

Han hadde ikke mat, bein, leker eller lignende å forsvare.

Dette er veldig utypisk adferd fra rasen, og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette selv.

Bonfire har alltid vært veldig miljøsterk og aldri utvist noen tegn på nervøsitet eller aggresjon mot annet enn andre hannen (som er grunnen til at han helst ikke kan bo hos meg, han flyr på Freke bare han ser ham).

Nå er jo heller ikke dette spesielt rasetypisk, men det er ikke noe jeg aldri har hørt om heller. Bonfire er helt ok i passering av andre hanner. Det er kun Freke han virkelig klikker på.

Han er krypt og en veterinær jeg har snakket med er overbevist om at dette da er pga forhøyet testosteron nivåer. Det er ikke jeg. Han utviser ingen annen adferd som skulle tilsi dette. Er ikke mer interessert i tisper ved løpetid (Freke er mer påvirket enn Bonfire).

Så jeg klør meg litt i hodet og lurer på hva han egentlig driver med. Og om det kan være verd et forsøk å chippe ham. Sånn han har det nå går ikke i lengden (han blir isolert fra de andre hundene selv om det bare er Freke som er et problem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonfire kom tilbake etter ca 1mnd dit han ble omplassert da han utviste en adferd jeg aldri har sett et hint av her hos meg.

Han begynte å knurre på folk. Ikke mannen i familien og heller ikke hans samboer. Men barna, barn på besøk og voksne på besøk. En som jobbet i barnehagen som ville hilse osv.

Hans verste utfall var da hundevandte svigermor var på besøk. Da reiste han seg opp og knurret dypt mens han sperret utgangen fra stua. Svigermor og samboer fant det best og bare sette seg ned i sofaen igjen (han startet når svigermor reiste seg opp). Han hadde hilst på svigermor tidligere og da bare vært blid og fornøyd.

Han hadde ikke mat, bein, leker eller lignende å forsvare.

Dette er veldig utypisk adferd fra rasen, og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette selv.

Bonfire har alltid vært veldig miljøsterk og aldri utvist noen tegn på nervøsitet eller aggresjon mot annet enn andre hannen (som er grunnen til at han helst ikke kan bo hos meg, han flyr på Freke bare han ser ham).

Nå er jo heller ikke dette spesielt rasetypisk, men det er ikke noe jeg aldri har hørt om heller. Bonfire er helt ok i passering av andre hanner. Det er kun Freke han virkelig klikker på.

Han er krypt og en veterinær jeg har snakket med er overbevist om at dette da er pga forhøyet testosteron nivåer. Det er ikke jeg. Han utviser ingen annen adferd som skulle tilsi dette. Er ikke mer interessert i tisper ved løpetid (Freke er mer påvirket enn Bonfire).

Så jeg klør meg litt i hodet og lurer på hva han egentlig driver med. Og om det kan være verd et forsøk å chippe ham. Sånn han har det nå går ikke i lengden (han blir isolert fra de andre hundene selv om det bare er Freke som er et problem).

Jeg har opplevd omtrent det samme med en krypt hanhund...

En hund som bodde hos moren min til han var ca 2 år. Verdens snilleste og enkleste hund, aldri noen issues. Han ble solgt til en kar for at han skulle bli brukt mer i skauen (bra jakthund) og fordi muttern egentlig ikke ville ha hund.

Alt vel, til bikkja plutselig hogger til en fyr som er på besøk hos ny eier. (Som var det siste den gjorde) Ny eier konkluderte med det samme som dyrlegen din; at krypter kan være tikkende bomber...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan chippe ham og forsøke. Hvis du ber dem om å sette chippen i buken, så kan de fjerne den hvis det ikke fungerer og du ikke ønsker å ha den inne til den går ut av seg selv.

Den blir satt i buken dersom jeg går for det alternativet. Noe jeg antagelig gjør, selv om jeg er noe tvilende til at dette er hormonelt.

Men veterinæren får da vell til å sjekke hormonene med noen prøver vell??

Joda, det går sikkert. Men hvor mye penger skal man egentlig bruke på dyret? En slik test koster vel det samme som å teste en chip.

Problemet er at selv om han skulle roe seg i henhold til Freke på chippen (og da antagelig vil videreføre det som fullkastrert) så vet jeg ikke om jeg tør og omplassere ham.

Hans respons der han bodde kunne tyde på at det var noe usikkerhet inne i bildet da han "slapp halen", selv om det var fullstendig ut av det blå.

Synes hele greia er litt vanskelig...

Dette er en hund kjøpt til utstilling, avl og hobbykjøring. Pr idag fungerer han ikke til noen av delene. Selv om det er kynisk så er han en hund jeg overhodet ikke har bruk for slik det har blitt, og jeg har ikke lyst til å ha ham permanent så han tar opp en plass jeg helst ville brukt til en fungerende hund. Jeg har 6 andre som fungerer til sine formål. Jeg vil overhodet ikke omplassere en hund som f.eks. ikke gjør det bra i utstillingsringen, eller ikke kan brukes til avl, eller som ikke er "god nok" for min hobbybruk i trekk normalt sett. Men når hunden i tillegg tilter på en annen hannhund selv på 20 meters hold og gjennom to gjerder, samt at han ikke kan omplasseres så føler jeg meg litt låst og rådløs til hvilken løsning som faktisk er den beste for alle parter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres jeg nok like kynisk ut som deg, men med tanke på polarhundens rykte (ibland uvitende folk som bare leser media) så er det noe som bør vurderes om skal gå rundt. Og jeg personlig ville aldri omplassert en hund jeg var usikker på.

Men, en sjanse til med chip for å se om det utgjør noen forsjell på reaksjon er det verdt. Samtidig som du har ikke hatt de reaksjonene hjemme hos deg, vil de da komme om du chipper han og har han i det miljøet som er trygt og godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres jeg nok like kynisk ut som deg, men med tanke på polarhundens rykte (ibland uvitende folk som bare leser media) så er det noe som bør vurderes om skal gå rundt. Og jeg personlig ville aldri omplassert en hund jeg var usikker på.

Men, en sjanse til med chip for å se om det utgjør noen forsjell på reaksjon er det verdt. Samtidig som du har ikke hatt de reaksjonene hjemme hos deg, vil de da komme om du chipper han og har han i det miljøet som er trygt og godt?

Nei omplassering er ikke aktuelt pr idag.

Som deg har jeg også tenkt på hva det egentlig sier meg at han ikke reiser bust og knurrer på chippen så lenge han er her hos meg. For han gjør det jo uansett ikke her hos meg pr idag. Jeg ville selvsagt prøvd å trigget ham på chippen, og kanskje sendt han avgårde med en annen hundevant person hadde gått. Men hmm.... er usikker altså.

Jeg vil jo utsette færrest mulig folk for dusteoppførselen hans også, både med tanken på folka og ryktet til rasen. Rasen er jo langt bedre enn sitt rykte, men Bonfire er utypisk og ikke akkurat en hund jeg vil "fronte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Litt oppdatering om Bonfire.

Han ble forsøkt omplassert siden en så veldig gjerne ville prøve på tross av alle advarsler på alle mulige måter og felt fra min side. Det har gått veldig bra, han har bare vært blid og snill og grei. De har også en annen SH. Dessverre fant de ut at det var for mye med 2 hunder, men jeg er nå glad for at Bonfire i alle fall ikke fikk noen snodige utfall der heller.

Så nå blir det kirurgisk kastrering så håper jeg han vil gå sammen med Freke på tur og i spannet etter en stund. De trenger ikke bli bestekamerater bare de kan omgås når de brukes.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...