Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominant valp?!


oeka
 Share

Recommended Posts

Hei.

Skriver dette innlegget for å søke etter råd.

Vår lhasa apso valp er nå gode 6 mnd gammel, husren og kjempeflink på å være hjemme alene. Han går nesten pent i bånd og er flink med triks. Han får generelt mye mosjon og turer, samt leker regelmessing med sine firbente naboer. Vi har fokus på positiv forsterkning når vi trener.

Det som gjør oss frustrert er at når vi er ute så drar han infernalsk i båndet når han ser andre hunder. Han leker godt med noen hunder, noen hunder opplever vi at han er svært dominant ovenfor. Bla. biting i ører, jokking, sniffing/slikking av andre hunders kjønnsorganger, rett og slett ha en bøllette oppførsel.

Spørsmål 1: Hva kan vi gjøre når han ser andre hunder og drar som gal i båndet?

Spørsmål 2: Når han jokker på andre hunder, samt slikker og biter i ører, skal vi korrigere det?

Spørsmål 3: Vi korrigerer stort sett ved å "bite" han i halsen eller brystet, dvs. slå lett med fingrene (simulere et bitt). Dersom han blir helt apekatt fungerer det stort sett å legge han i bakken og avvente til hans muskulatur blir avslappet og han blir roligere. Dette kan fort ta 10/15 minutter, spørs på situasjonen. Hva tenker dere om dette?

Håper på tilbakemeldinger :)

Mvh Øyvind

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke hva jeg kaller dominant. En ekte dominant hund bruker ikke resursene sine unødvendig på ting som er irelevante og de aller fleste ekte dominante hunder har den andre behørig plassert før dem fysisk møter hverandre.

Bølle oppførsel må han læres av, fjern han fra hele situasjonene når han driver på san.

Drar i bandet når han ser andre hunder så er dem så klart mer spennede enn det du er. Så din oppgave er å bli mer spennende enn de andre hundene

Hihi når du skrev at du la en lhaso apso i bakken så så jeg for meg en mann på to meter som la den i bakken. Min erfaring i løpet av årene er at det funker skjeldent godt. Fjern pøbelen fra det den pøbler med er gjerne større forsterking enn å legge den i bakken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer de over meg. Dette har lite med dominans å gjøre, det er snakk om en stresset og ivrig valp. Jeg vil også anbefale et bra valpekurs som kan gi dere informasjon, oppdatert kunnskap og hjelp på veien.

Når det gjelder at han drar i bånd mot andre hunder, så ville jeg begynt å trene kindereggmetoden. Den er gull for slike ting. (Google ordet, så finner du en god artikkel om emnet på Canis sine hjemmesider).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen Lhasa er "apekatter" veldig lenge, men de roer seg. De gjør faktisk det selv om du ikke helt fatter det når de henger i buksebeina dine eller når det virker som om trollet garantert tror at du kødder når du prøver å roe dem ned og girer seg enda mer. 6 måneder er bare en valp ennå.

Konkret til spm 3 - nei. Ikke gjør det. Da mine låste seg helt i en eller annen situasjon (f.eks nitidig bjeffing eller biting) så løfta jeg monsteret opp, bar den f.eks. inn på et rom litt unna "åstedet," satt den ned på gulvet og gikk tilbake. Bikkja kom jo etter med det samme, men det virka som om polletten hadde ramla litt ned og det gikk an å nå inn til den igjen...for å forklare meg helt rævva.

Konkret til spm 2 - ta den vekk når den jokker på andre hunder

Ellers så anbefaler jeg å ikke gire opp dyret. Ikke lek og herje (jepp jeg vet at det er lett (ironi) når det gjelder en liten, søt valp eller om man også har unger), tenk heller på å være rolig. Biter den i bein, fingre, noe ulovlig så bytt ut med en tyggebein for eksempel uten å gjøre så mye utav det, bare gi den (stapp inn) tyggebein og la den få interessen for beinet. Trøst dere med at dyret faktisk vil roe seg. Helt sant!

Ro og humoristisk sans tror jeg er veldig grei oppsummering etter 9 år med rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som stress. Som har bygget seg opp sannsynligvis ved at dere har latt han hilse på "alle andre hunder" i hytt og pine. Dermed blir han urolig - pga forventningsstress - når han ser andre hunder ute, og haler og drar i kobbelet.
Dropp å la han få hilse på andre hunder en god stund fremover. Og senere, la han kun få hilse på og leke med eventuelt noen få faste hundevenner. Hunder har ikke samme behov for "venner" som vi har. Begynn å trene med å påkalle kontakt med hunden i god tid før han "oppdager" den andre hunden/møtende hunden. Og hold på kontakten - sørg for å være den mest interessante for hunden uansett hva som ellers skjer. Belønn han for å ta og holde på kontakt med dere. Og jo vanskeligee situasjonen er for hunden, jo bedre belønning fortjener han når han tar kontakt.
Dressumetoden med å "bite" han med fingrene og legge han i bakken er alvorlig utdatert. Dere oppnår lite, og i hvert fall ikke at han lærer av det.

Som de over anbefaler jeg at du kontakter en god hundeskole og får hjelp. Valpekur, hverdags-lydighetskurs er et bra sted å begynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Dette er seriøst akkurat den samme tråden som den aller første jeg lagde i 2010 :P Jeg er glad for at jeg har lært masse av dere ved å være her! :D:flowers:

Nei, det var ikke vondt ment mot trådstarter, men kjenner meg igjen fra 2010.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål 1: Hva kan vi gjøre når han ser andre hunder og drar som gal i båndet?

Spørsmål 2: Når han jokker på andre hunder, samt slikker og biter i ører, skal vi korrigere det?

Spørsmål 3: Vi korrigerer stort sett ved å "bite" han i halsen eller brystet, dvs. slå lett med fingrene (simulere et bitt). Dersom han blir helt apekatt fungerer det stort sett å legge han i bakken og avvente til hans muskulatur blir avslappet og han blir roligere. Dette kan fort ta 10/15 minutter, spørs på situasjonen. Hva tenker dere om dette?

Spm 1: Dere kan trene på å gå forbi uten å hilse, etterhvert så vil den antagelig få litt andre assosiasjoner når den ser en annen hund og roe seg litt. Mange måter å gjøre det på, man kan snu å gå en annen vei, gå en bue rundt for å gjøre det litt lettere, man kan bare gå forbi, man kan trene på det med godbit å få hunden til å se på dere isteden (kontakt trening) osv, annen generell trening ved å lære hunden å forholde seg til andre hunder uten at det bare er lek og herjing, gå turer sammen i bånd uten hilsing, gå i parken å sitt å se på livet uten å være med på det osv.

Spm 2: Spørs hva du mener med korrigere? Hunden bør ikke få holde på når den tydeligvis blir stressa og ikke takler situasjonen, men jeg ville ikke gjort noe annet enn å enten ta den ut av situasjonen (timeout i bilen, inne i hus, utenfor gjerdet på hundeparken etc) eller satt den i bånd å latt den sitte fast der til den er rolig også evt prøvd å slippe den løs igjen når den har roet helt ned.. Biting i ører osv er jo ganske normalt, spm er jo hvor ille det blir og hvorfor han gjør det, så der må dere bare se an situasjonen, jokking derimot er stress og bør avbrytes uansett, med timeout.

Spm 3: Valper blir ikke apekatt med vilje, de blir det fordi de blir overtrøtte/overstimulerte(litt som et barn som enten er overtrøtt eller har spist for mye sukker) og ikke greier å kontrollere seg, derfor er det litt feil å korrigere slikt på en slik måte. Man bør jobbe forebyggende for å i størst mulig grad unngå at det blir for mye for valpen og på den måten også da unngå apefaktor, men før eller siden bikker valper over og da får man bare gjøre det beste utav det og sette igang med tvangsroing, helst på en litt snillere måte enn å legge dem på ryggen i et kvarter.. Man kan sette dem i timeout på et annet rom, i et bur/valpegrind, man kan binde de fast å la de stå der til de har roet seg eller man kan ta de på fanget og holde dem fast til de roer seg.

Å starte så tidlig med fysisk korrigering ("bitt"), og alfarulling har lite for seg i beste fall og i verste fall gjør dere bare ting verre. Fyll opp lommene med godbiter å tren på ønsket adferd heller enn å straffe uønsket adferd på en måte som de fleste unge hunder ikke forstår siden de enda ikke har lært riktig og ikke er i stand til å forstå pga mental utvikling. Hunden deres høres ganske stresset ut, bruk mye tid på å lære den rolige ting. Vær gjerne sammen med andre hunder, men begrens hvor mye hunden får løpe løs å herje med dem, og velg hvem den får leke med, helst med rolige eldre hunder som ikke herjer like mye(=mindre stress) og som kan si fra på en ok måte viss hunden går over streken med biting osv. Tren mye på å passere andre hunder i bånd uten å hilse, gå turer uten å herje med andre hunder. Begrens ballkasting og lignende stressende aktiviteter, tren på ro i alle situasjoner både ute og inne. Tren på å være i forskjellige miljø osv. Et valpe/hverdagslydighet kurs kan også være gull i starten, mye kjekt man kan lære der.

Regner med dere har sett hundehviskeren siden dere praktiserer som dere gjør, for en litt annen innfallsvinkel til utfordringer kan dere se på Victoria Stillwell bl.a.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir lei meg av å høre at det er folk som enda praktiserer slik bruk på en stakkars valp. 15 minutters kamp med å tvinge valpen til å ligge på rygg til han slites helt ut høres direkte ut som dyreplageri.

Håper hvertfall du innser dette nå og slutter tvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...