Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter at krapylet vart aleinehund, måtte eg starta heilt frå bunnen av, med heime aleine treninga. Ved hjelp av iHarmoni og DAP, har det gått veldig bra. Ho ødelegger ikkje ting lenger, gjer ikkje i frå seg over alt (kan til nøden ha eit uhell om ho er aleine ei stund), og grev ikkje lenger i sofaen. Ho spring heller ikkje frå A-Å lenger, og ser overhode ikkje stressa ut på filmopptaka eg har.
Problemet mitt no, er ulinga. Og burettslag + uling, det er overhode ingen god kombinasjon...

Når eg går ut, får ho gjerne to ting ho kan jobbe med; godbitball/kong og bein. Ballen jobbar ho godt med, men kan så gi blanke F'en i beinet ho også har fått. Så når ho er ferdig med ballen, stiller ho seg på sofaen og uler ut mot stuevinduet. Enkelte gangar startar det etter 10-15 minutt, andre gangar går det kanskje 30+ minutt. Ulinga føregår med jevne mellomrom.

Til no har eg ho gjerne vert med i bilen på jobb, så har vi trent på ettermiddag/kveld. På fridagar har eg trent på dagtid. Når eg jobbar med bilderedigering, er ho aleine i stua mens eg er på kontoret, og då er det knapt eit pip i frå ho (har vert aleine 1,5t i stua når eg har redigert bilder).

Sidan minusgradene står og bankar på døra, ønsker eg ikkje lenger ta ho med meg i bilen, i vert fall ikkje ein heil arbeidsdag.

Korleis jobbar eg med å bli kvitt ulinga? Må eg starte på nytt igjen med heile greia?

Skrevet

Kan det hjelpe å dra for gradinene slik at hun ikke ser ut og evt gjøre så hun ikke kommer opp i sofaen? "Stenge" hun i en mindre del av leiligheten, feks gangen? Og kanskje ha på tv/radio?

Skrevet

Kan det hjelpe å dra for gradinene slik at hun ikke ser ut og evt gjøre så hun ikke kommer opp i sofaen? "Stenge" hun i en mindre del av leiligheten, feks gangen? Og kanskje ha på tv/radio?

Sidan vi bur i 2 etg. og har eit høgt rekkverk på verandaen, så ser ho ingenting av folk som går nede på gatenivå og sånn, men kan alltids prøve og sperre av sofaen med eit eller anna rot.

Tv/radio står på. Har også begynt og slå på radioen på kontoret, så ho kanksje trudde eg var der, men det funka ikkje gitt :P

Guest lijenta
Skrevet

Sidan vi bur i 2 etg. og har eit høgt rekkverk på verandaen, så ser ho ingenting av folk som går nede på gatenivå og sånn, men kan alltids prøve og sperre av sofaen med eit eller anna rot.

Tv/radio står på. Har også begynt og slå på radioen på kontoret, så ho kanksje trudde eg var der, men det funka ikkje gitt :P

Noen ganger blir en hel leilighet for mye å passe på. Selv om hun ikke ser ut så hører hun det som skjer på utsiden. SÅ jeg hadde testet mindre plass og gjerne et sted det er skjermet for lyd utenfor

Skrevet

Ja var det samme som @lijenta sa som jeg tenkte på :) Hvis du har sofa med løseputer så pleier det å hjelpe å vippe opp sitteputene eller vippe ned ryggputene, hvis du har en liten hund.

Skrevet

Noen ganger blir en hel leilighet for mye å passe på. Selv om hun ikke ser ut så hører hun det som skjer på utsiden. SÅ jeg hadde testet mindre plass og gjerne et sted det er skjermet for lyd utenfor

Ho var på soverommet tidlegare, men då skrapte ho på døra, så det har blitt merker... Men her er ikkje så stort akkurat, og kjøkkenet og innergangen er utan dører, så ho har oversikten når ho er i stua. Men kan alltids prøve og sette opp nokre kompostgrinder for og sperre av. Men som sagt, så springer ho ikkje lenger tulling fram og tilbake, berre sitter/står i sofaen og uler :)

Ja var det samme som @lijenta sa som jeg tenkte på :) Hvis du har sofa med løseputer så pleier det å hjelpe å vippe opp sitteputene eller vippe ned ryggputene, hvis du har en liten hund.

Er mellomstor, så tru meg, ho driter i om dei putene er oppe eller nede :P

Guest lijenta
Skrevet

Ho var på soverommet tidlegare, men då skrapte ho på døra, så det har blitt merker... Men her er ikkje så stort akkurat, og kjøkkenet og innergangen er utan dører, så ho har oversikten når ho er i stua. Men kan alltids prøve og sette opp nokre kompostgrinder for og sperre av. Men som sagt, så springer ho ikkje lenger tulling fram og tilbake, berre sitter/står i sofaen og uler :)

Er mellomstor, så tru meg, ho driter i om dei putene er oppe eller nede :P

Kan bli tull i hodet selv om det ikke er tull med løping lengere. Så ut fra det du fortelelr ville jeg prøvd litt forskjellige alternativer

Skrevet

Jeg ville brukt bur inntil hun roet seg, om hun ødelegger døren på rommet hun er sperret inne på.

Evt om du har mulighet til å la soveromsdøren stå åpen, og så sperre med en trappegrind?

Skrevet

Står radioen på når du er hjemme også? Om det skal være noe selskap i lydene bør det være lyder som forbindes med noe positivt, ikke bare at du er borte.

Når du har begrensa området hennes, trekt for gardinene og skrudd på litt chill lyd som hun liker. (og Adaptil halsbånd, jeg er fan av de, positiv erfaring). Skriv lapp til naboene om at dere driver å trener på saken, men det vil være litt bråk ei lita stund fremover.

Også må du bare prøve i noen timer. Ville testa det ut i ei uke eller to, kanskje til og med for vanlige arbeidsdager. For det må jo nesten bare fungere.

Husk at adaptil halsbånd bruker noen dager på å begynne å virke, og at halsbånd er mer "fokusert" enn andre former.

  • Like 1
Skrevet

Jeg bor også i andre etasje, og det er rekkverk på verandaen som står foran stuevinduet. Min er ikke en bjeffer, men hun er veldig opptatt av å se ut vinduet. Det er bare små gløp mellom bordene på rekkverket, men hun oppfatter bevegelser godt nok til å bli interessert. Når det er mørkt ute fungerer også vinduet som et slags speil, og det reagerer hun også på. Så jeg ville helt klart prøvd å trekke for.

Ellers så ville jeg snakket med naboene mine (hvis du ikke har gjort det), og fortalt at du holder på å leter etter løsninger på problemet. Hundeuling på dagtid er IKKE populært, men folk er vanligvis ganske tålmodige hvis de får vite at det jobbes med, og skal være midlertidig.

Skrevet

Jeg ville brukt bur inntil hun roet seg, om hun ødelegger døren på rommet hun er sperret inne på.

Evt om du har mulighet til å la soveromsdøren stå åpen, og så sperre med en trappegrind?

Bur har eg prøvd, og eg ikkje eit alternativ. Blir berre meir bråk. Vil heller ikkje ha ho på soverommet lenger, ei heller ha døra oppe, sidan eg likar å ha det iskaldt der inne når eg skal sove, og vinduet av den grunn må stå opent. (ja, eg er vanskeleg! :P )

Står radioen på når du er hjemme også? Om det skal være noe selskap i lydene bør det være lyder som forbindes med noe positivt, ikke bare at du er borte.

Når du har begrensa området hennes, trekt for gardinene og skrudd på litt chill lyd som hun liker. (og Adaptil halsbånd, jeg er fan av de, positiv erfaring). Skriv lapp til naboene om at dere driver å trener på saken, men det vil være litt bråk ei lita stund fremover.

Også må du bare prøve i noen timer. Ville testa det ut i ei uke eller to, kanskje til og med for vanlige arbeidsdager. For det må jo nesten bare fungere.

Husk at adaptil halsbånd bruker noen dager på å begynne å virke, og at halsbånd er mer "fokusert" enn andre former.

Har begynt å la tv'n stå på, og den står på når eg er heime. Radioen på kontoret er på når eg er der inne, derfor eg har slått den på når eg går ut også. Men ho lot seg ikkje lure av det.

Brukar dap som står i veggen, kun få cm unna senga si i stua, rett ved sofaen der ho også ligger. Skal prøve og dra for gardinene :)

Skriver man lapp og henger ved postkassane, eller hiver man lapp nedi til kvar nabo? Dei kjem seriøst til og hate meg, spesielt han som er heime 24/7 :P

Skrevet

Har begynt å la tv'n stå på, og den står på når eg er heime. Radioen på kontoret er på når eg er der inne, derfor eg har slått den på når eg går ut også. Men ho lot seg ikkje lure av det.

Brukar dap som står i veggen, kun få cm unna senga si i stua, rett ved sofaen der ho også ligger. Skal prøve og dra for gardinene :)

Skriver man lapp og henger ved postkassane, eller hiver man lapp nedi til kvar nabo? Dei kjem seriøst til og hate meg, spesielt han som er heime 24/7 :P

Jeg terper på det med adaptil halsbåndet, fordi jeg merket liten effekt av veggdiffuseren, men veldig god av halsbåndet.

Jeg hang opp lapp på oppslagstavla ved siden av postkassa, med overskrifta "Nabovarsel". Tror jeg sa hvilken leilighet det var snakk om, og at det var bare å ta kontakt om de hadde noen spørsmål. Signert med fult navn.

Alle naboene mine var kjempehyggelig med meg i hvertfall, og fikk masse rare hundehistorier fra de fleste, flere av de begynte også å fortelle om de hadde/ikke hadde hørt noe, siden jeg sa at det var til hjelp for meg.

Skrevet

Eg føler virkelig med deg! Vår har også vert en uler, og er det fortsatt litt. Men vi bruker ustream for å følge med når vi er borte, og går alltid inn når han er stille+avslappa. Det har gradvis blitt mindre og mindre uling, men sjølvsagt er det gode og dårlige dagar. Har også begynt å slite han godt ut før han er åleine, både mentalt og fysisk. Så tar gjerne langturen på morgenen i stedet for ettermiddag og legger inn litt lydighetstrening eller søk i løpet av turen.

Han er på soverommet vårt og sitter foran vinduet (som har persienner lukka igjen) viss han uler. Ellers ligger han pladask på ei dyne og kviler/piper stiiiiille(av og til). No er det kanskje 5 min med lyd per time, gjennomsnittlig :P

Vi hengte opp lapp i trappeoppgangen, og naboane har vore forståelsesfulle, vertfall dei fleste. Alle har fått nr til meg og sambuar sånn at dei kan gi beskjed om det er veldig ille, er jo betryggande for oss og :)

Håpa det går seg til! Trur det vil gå seg til med oss etterkvart, men det tar tid :) Bruker anxiety wrap sammen med treninga, det har fått vår fra å gå til pesing, trakking, bjeffing og stress til sånn som det er no (sammen med gradvis auke av tid).

Skrevet

og en ting til: jeg gav frokosten (v&h) fryst i kong, det hjalp også mye, siden hun eeeelsker maten sin og fokuserte på den. Hjalp veldig at hun ikke fokuserte på meg når jeg gikk, og fikk trimma hjernen sin litt også :)

Skrevet

og en ting til: jeg gav frokosten (v&h) fryst i kong, det hjalp også mye, siden hun eeeelsker maten sin og fokuserte på den. Hjalp veldig at hun ikke fokuserte på meg når jeg gikk, og fikk trimma hjernen sin litt også :)

Får prøve det også, sidan det er vom ho får. Må kanskje kjøpe større kong då, så eg får most alt inn :P

Er sjeldant ho fokuserar på at eg går ut. Skal eg ein kjapp tur på butikken, og ho får eit litt stort bein ho kan jobbe med over litt tid, då bryr ho seg fint lite når eg kjem heim igjen etter 20+ minutt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...