Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du opplevd å måtte avlive hunden din? Eller går du gjennom dette nå?


Kristinm
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er en journaliststudent som skal skrive en reportasje om forholdet mellom kjæledyr og mennesker. Fokuset skal ligge på hvor tøft det kan være når hunden er syk eller skadet, og hvordan det er når det beste for hunden er avliving. Jeg ønsker å snakke med noen som har vært gjennom dette, eller med noen som går gjennom dette nå.


Saken skal ikke bare handle om tapet av en hund, men om hva hunden har betydd mens den levde. Alle som har mistet et kjæledyr vet jo at det “ikke bare var en hund”.


Om du eller noen du kjenner går igjennom denne prosessen, hadde jeg satt stor pris på å kunne snakke med dere. Jeg vet at det er en personlig og vond sak, men det kan også bli til en fin historie om kjærligheten til dyrene.


Det er en fordel om du holder til i nærheten av Oslo.

Om du kunne tenke deg å ta en prat med meg så send en e-post til kristin.mehlum@gmail.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg er en journaliststudent som skal skrive en reportasje om forholdet mellom kjæledyr og mennesker. Fokuset skal ligge på hvor tøft det kan være når hunden er syk eller skadet, og hvordan det er når det beste for hunden er avliving. Jeg ønsker å snakke med noen som har vært gjennom dette, eller med noen som går gjennom dette nå.

Saken skal ikke bare handle om tapet av en hund, men om hva hunden har betydd mens den levde. Alle som har mistet et kjæledyr vet jo at det “ikke bare var en hund”.

Om du eller noen du kjenner går igjennom denne prosessen, hadde jeg satt stor pris på å kunne snakke med dere. Jeg vet at det er en personlig og vond sak, men det kan også bli til en fin historie om kjærligheten til dyrene.

Det er en fordel om du holder til i nærheten av Oslo.

Om du kunne tenke deg å ta en prat med meg så send en e-post til kristin.mehlum@gmail.com

Tror jeg må qoute for å klare og lese..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

For oss så var dette et tap av et familiemedlem, og en sorg lik det. Det å måtte avlive hunden påvirket oss hver dag i et år etterpå både fysisk og psykisk, og nå to år etter, så er det tidvis. To år etterpå så er er det fortsatt vanskelig å snakke om, særlig fordi det var VI som måtte ta beslutning om avlivelse.

Jeg bor ikke i nærheten av Oslo, men du kan ta kontakt med meg på pm her for videre prat i første omgang om du vil. Jeg sender ikke mail, i og med at den gir ut mitt fulle navn, og det er jeg ikke interessert i foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet hund for snart 2år siden. Ikke pga helse sånnsett, men pga atferd. Om det er av interesse så send gjerne en PM. Fremdeles fryktelig sårt, og jeg tenker på henne hver dag. Blir nok ekstra vanskelig når jeg vet at hun kunne levd enda, om vi hadde orket å leve med all utageringa og redslene hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært nødt å ta to hunder med relativt kort mellomrom (rundt 1 år). Ene pga helse og den andre pga mentalitet og helse.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på sistnevnte, og det er ennå vanvittig sårt... Til tross for at det er snart 2 år siden.

Ta gjerne kontakt over pm ved interesse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om flere hadde problemer med å lese OP's post siden det står "Om du kunne tenke deg å ta en prat med meg så send en e-post til kristin.mehlum@gmail.com" og 3 stk har skrevet ta kontakt på PM ved interesse (mens en 4 i det minste argumenterer for det :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...