Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som driver med lydighet...


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Hvor startet dere hen? Altså, hva gjorde at dere valgte som dere gjorde, og hvordan jobbet dere med hunden fra tidlig av?

Jeg har en storpuddeltispe på 5 mnd. Vi har gått både valpekurs og grunnkurs og skal starte hverdagslydighet (Oslo Hundeskole). Neste punkt etter det er bronsemerket. Jeg har veldig lyst, og hunden er forsåvidt veldig lærevillig (men svimete så klart, mye alder der!). Ser for meg at å drive med lydighet med henne er noe jeg kan tenke meg i framtiden.... Jeg er derimot usikker på hva som er veien å gå, og hva som er lurt å fokusere på mens hun er såpass ung og i tiden framover...

Er det noen som har tips til meg? Hvordan havnet dere i lydighetsringen, og hva var viktig, hva tenker dere i ettertid at dere burde gjort / IKKE burde gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet på tradisjonelt lydighetskurs pga passeringsproblemer, for å få bedre samarbeid mellom meg og hunden. Og så liksom bare hopet det på seg. :P Nå får jeg mest rallylydighet, siden både hunden og jeg synes det er morsommere.

Nå har jeg i utgangspunktet hørt så mye dårlig om Oslo hundeskole at jeg ikke har gått noe kurs hos dem (stor variasjon på kvalitet og kompetanse på instruktørene, og ikke alle bruker positive metoder), men bronsemerke og så videregående lydighetskurs er et bra sted å starte.

Det jeg gjorde "feil" fra starten av, men som ble rettet opp ganske raskt da jeg byttet hundeskole, var å forvente at hunden skulle jobbe for meg "fordi jeg var sjefen", uten at jeg skulle trenge å dille med godbiter og belønning. Siden har jeg stort sett gått kurs hos hundeskoler som klikkertrener eller ihvertfall ikke benytter seg av fysisk korreksjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, Simira, det hørtes ikke noe ålreit ut...

Min erfaring er ene og alene positiv. Det oppfordres til positiv stemmebruk og kroppsspråk, og til å ha gode godbiter. Instruktøren har også bedt meg teste ut leke som belønning nå for å se om hunden ønsker å jobbe for det. Det nærmeste jeg har kommet noe annet, er at hun har "oppfordret" meg til å gi hunden beskjed om når hun gjør noe hun ikke har lov til (og det gjør man jo, på en kort og konsis måte, kun med stemmen, ikke noe rykk i båndet eller andre ting). Vi får beskjed om at vi må jobbe fram samarbeidsviljen hos hunden ved nevnte ting, på ingen måte "fysiske avstraffelser" eller noe sånt.... Instruktøren har også demonstrert bruk av klikker ved flere tilfeller. Det har jeg ikke prøvd på min hund, men jeg har vært inne på tanken på å prøve...

Jeg er av den oppfatning av at det er jeg som må få hunden til å samarbeide, og jeg har jobbet SÅ mye med å gjøre meg "interessant nok" på kursplassen... Puddeltrynet er både sta og stri til tider, men ekstremt samarbeidsvillig og lydhør når hun bare finner det for godt ;)

Tenker innimellom at hun er litt ung for å gå langt videre enda, men samtidig gjør det kanskje ingenting? Dumt å ta pause ihvertfall, føler jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det jo ut som du har en flink instruktør der,det er kjempefint!

Det er aldri "for tidlig" å trene på lydigheten. Jeg har vært på rene konkurranselydighetskurs med valper på 4-5 mnd. Det viktigste er at du skal lære hvordan du går frem i innlæringen og videre trening på øvelsene. Selve treningen må jo tilrettelegges i forhold til at hunden er ung og kanskje litt ekstra svimete. Men det du jobber med nå vil helt klart synes når hunden modner litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Instruktøren insisterer på at vi må ta bronsemerket.... Hun ser sikkert noe jeg ikke ser like godt... ;)

Har gitt meg ørlite blod på tann dette, i tillegg til at jeg nå har litt mer anledning til å drive med sånt enn da vi fikk vår første storpuddel for 12 år siden (barna er større osv)... Også er det jo gøy! (og til tider skikkelig frustrerende ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, Simira, det hørtes ikke noe ålreit ut...

Min erfaring er ene og alene positiv. Det oppfordres til positiv stemmebruk og kroppsspråk, og til å ha gode godbiter. Instruktøren har også bedt meg teste ut leke som belønning nå for å se om hunden ønsker å jobbe for det. Det nærmeste jeg har kommet noe annet, er at hun har "oppfordret" meg til å gi hunden beskjed om når hun gjør noe hun ikke har lov til (og det gjør man jo, på en kort og konsis måte, kun med stemmen, ikke noe rykk i båndet eller andre ting). Vi får beskjed om at vi må jobbe fram samarbeidsviljen hos hunden ved nevnte ting, på ingen måte "fysiske avstraffelser" eller noe sånt.... Instruktøren har også demonstrert bruk av klikker ved flere tilfeller. Det har jeg ikke prøvd på min hund, men jeg har vært inne på tanken på å prøve...

Jeg er av den oppfatning av at det er jeg som må få hunden til å samarbeide, og jeg har jobbet SÅ mye med å gjøre meg "interessant nok" på kursplassen... Puddeltrynet er både sta og stri til tider, men ekstremt samarbeidsvillig og lydhør når hun bare finner det for godt ;)

Tenker innimellom at hun er litt ung for å gå langt videre enda, men samtidig gjør det kanskje ingenting? Dumt å ta pause ihvertfall, føler jeg...

Så lenge hunden synes det er det beste i verden å trene lydighet så er det ingen grunn til å ta pause :) Men å trene lydighet går i stor grad ut på å finne og etablere superbelønninger, og virkelig lære hunden å det er morsomt å trene. Det jeg synes er viktig i forhold til valg av kurs, er at kurset er oppbygget slik at det legges vekt på å legge et bra grunnlag i forhold til belønning, fokus, grunnferdigheter før man i det hele tatt begynner å sette sammen til øvelser. Derfor ville jeg heller anbefalt et grunnferdighetskurs eller noe i den gaten.

Dessuten så er det jo bare å innse at mye av innlæringen på unghunder foregår best i egen stue og hage (eller på en øde treningsbane uten konkurrerende forstyrrelser). For all del, det er kjempenytting å dra på fellestreninger for å trene på feks belønning og fokus, men den mest effektive læringen foregår i stor grad hjemme. Hvis hun bare er fem måneder ennå så er det ikke sikkert hun blir mindre vimsete de neste 6-7 månedene heller :ahappy:

Hvis du trenger en bra lydighetsbok for valp så anbefaler jeg Maria Brandels Från valp till stjärna .. veldig bra! Der følger det med forslag til "leksjoner" også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Instruktøren insisterer på at vi må ta bronsemerket.... Hun ser sikkert noe jeg ikke ser like godt... ;)

Har gitt meg ørlite blod på tann dette, i tillegg til at jeg nå har litt mer anledning til å drive med sånt enn da vi fikk vår første storpuddel for 12 år siden (barna er større osv)... Også er det jo gøy! (og til tider skikkelig frustrerende ;) )

Bronsemerket er i stor grad en "light"-versjon av lydighetsklasse 1, og et helt greit sted å starte. Jeg har aldri tatt merket, og det er litt tilfeldig om de jeg kjenner som konkurrerer har det eller ikke. Det spiller forsåvidt ingen rolle om du tar det først eller ikke, det er like god trening og en god start for en unghund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...