Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Recommended Posts

Skrevet

Uavhengig av hva slags syn man har på dette: om "noe" skjer mellom en hund og et barn, så er nå engang loven slik at det oftest ender med at hunden avlives. Da kan man rope og skrike så mye man vil om skyld og alt man mener andre foreldre "burde" ha gjort. Så hvis man ønsker å forebygge "hendelser" ift egen hund - i den grad man kan forebygge, så er det i ens egen interesse å sosialisere og tilvenne hunden det samfunnet som er rundt. Og verden er full av barn (heldigvis).
Så derfor, da jeg i dag opplevde at en 9 -10-åring ble hysterisk (og broren på ca 5 år også laga mye styr og støy) etter at moren hadde stoppet meg og spurt om de fikk hilse på hunden min, gadd jeg ikke si noe - verken til moren eller til ungene. Jeg fiska opp godbiter fra lomma og så dette som en ypperlig mulighet å lære hunden min at andre barn i verden KAN oppføre seg annerledes enn de barna vi vanligvis omgås. Lotta var fiksert på godbitene og brydde seg derfor ikke om hylinga og støyen rundt fra de som hadde stoppa for å klappe. Så ho ble sittende, rolig,og jobbe for godbiter, til ungene og foreldra (som ble veldig flaue over avkommets oppførsel og som etter beste evne prøvde å stagge dem) gikk videre.

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Det er da vitterlig ikke mitt ansvar å oppdra andres unger til å oppføre seg rundt hunder, det får foreldrene ta, om de liker hunder eller ikke. Når det er sagt, jeg forventer at mine hunder oppfører

Skrevet

Så klart man hjelper om foreldre spør om hjelp, da tar jo DE ansvar for sine unger. Jeg å tar slike hensyn og når ser små som er veldig opptatt av hunder, spør jeg alltid om de har lyst til å klappe eller bare se litt. Asti er supersnill med barn så han blir brukt til slike små prosjekt i hverdagen. Stort sett holder det å bare se, han er stor så jeg skjønner de små veldig godt :P Nei, de får ikke lov å gi han godbiter, han tar med tenna. Nix får de bare se på avstand. Hun er guffen med de små, og ikke gidder jeg å gjøre noe med det heller. Så lenge jeg har kontroll.

Loven er nå slik, og da får vi bare ta konsekvensene av det dessverre, men jeg legger ikke opp valpens liv for å leke lærer og oppdrager.

Skrevet

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Skrevet

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

  • Like 2
Skrevet

Jeg gjør vel stort sett det samme som Margrete sier over her..

Og signerer det siste: Loven er nå slik,men jeg legger ikke opp valper og hunders liv etter andre mennesker. Det være seg store eller små.

Blir jeg spurt så svarer jeg hyggelig og høflig,hvis en liten vil se/snakke m hundene så får de gjerne det.Fordi DET kan JEG ta ansvar for,jeg oppsøker ikke barnehager og skoler..... Fordi det kan JEG unngå,jeg bor nå en gang sånn til.

Når naboen med fem barn kjøpte huset tok jeg ansvar for min hund,i og utenfor tomtegrensene. Og jeg synes det var deres ansvar å holde barna på deres side av gjerdet. Ikke mitt.

Skrevet

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

hehehe.. Tenke selv? Jeg tror ikke nok på hundefolk engang til at jeg lar de "tenke selv" om det kan gå utover mine :)

Skrevet

hehehe.. Tenke selv? Jeg tror ikke nok på hundefolk engang til at jeg lar de "tenke selv" om det kan gå utover mine :)

Så du oppsøker bhg/skoler/barn for å lære barn om hvordan de skal oppføre seg?

Skrevet

Så du oppsøker bhg/skoler/barn for å lære barn om hvordan de skal oppføre seg?

Ikke noe utover det at vi stopper ved barnehagen om ungene er ute, eller stopper når vi møter barnehagebarn/skolebarn på tur, nei. Men jeg går heller ikke ut fra at foreldre (eller barnehagepersonell/lærere) har lært ungene å oppføre seg rundt mine hunder. Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Skrevet

Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Dette er jeg fullstendig enig i. Ikke en gang om man har hund så er det gitt at man kan særlig mye om dem. Jeg har også forsvinnende liten tro på begrepet "sunn fornuft", fordi det er veldig subjektivt hva man anser som fornuftig eller ikke. Jeg hører og ser så mye rart om hva folk mener og synes om hunder og hundeoppdragelse at jeg har null tiltro til at folk generelt skal kunne omgås hund.

Blitt litt misantrop på mine gamle dager, kjenner jeg.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...