Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Toril
 Share

Recommended Posts

Splittet fra: Skjebnen til politihunden som bet barnet er bestemt

Edit: og jeg mener det først og fremst er hundeeieres oppgave å soliasere og miljøtrene hunder på ikke - hundevante barn.

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Endret av Bones
Splittet emne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Akkurat sånn er det vel her også . Jeg omgås ikke folk som har barn, ergo har jeg ikke store muligheter til å "sosialisere" mine hunder med barn heller, annet enn dem vi tilfeldigvis møter på tur f ek

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Veldig lett.

De fleste har vel tilgang på barn? Det er flust av de og de fleste har ikke særlig store motforestillinger mot å hilse på valper.

Før jeg selv fikk barn var sosialisering på barn noe av det jeg vektla aller mest.

Og så lenge valpen ikke var ukomfortabel lot jeg barna oppføre seg som de ville.

Verden ER full av barn og folk som oppfører seg "rart " rundt hunder.

Naboparet har Downs og jeg har sørget for at Nico har fått hilse på de fra første dag.

På jobb er det mange voksne som har hundeskrekk eller ikke er hundevante og gjør alt "feil" , flott ! De har fått oppføre seg så klønete som de vil og de som har turt har klappet raskt på hodet.

Det ER fortsatt flere mennesker enn hunder her til lands. Å sosialisere hunden på alle type mennesker burde være en selvfølge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var det vel hendelsen og ikke barnet som årsaken til hundens reaksjon?

Nei, det var det ikke. Men det ble - igjen - bemerket at det er foreldrenes oppgave å lære unger hvordan de skal oppføre seg rundt hunder.

Å ha hund er ikke en menneskerett. Man skal lære unger hvordan de oppfører seg i trafikken også , men den dagen en unge løper ut i veien og blir påkjørt i boligfeltet er det allikevel førers ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, det var det ikke. Men det ble - igjen - bemerket at det er foreldrenes oppgave å lære unger hvordan de skal oppføre seg rundt hunder.

Å ha hund er ikke en menneskerett. Man skal lære unger hvordan de oppfører seg i trafikken også , men den dagen en unge løper ut i veien og blir påkjørt i boligfeltet er det allikevel førers ansvar.

Til det første: Nei, det er delt ansvar. Foreldrenes oppgave er vel strengt tatt skyvd over på samfunnet i dag.

Det andre: Nei til det også, beklager. Hvis en unge løper ut i veien på en måte føreren som kjører hensynsfullt på ikke kan unngå å kjøre på ungen er det ikke førerens ansvar,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir OT i forhold til tråden,men nei,ikke alle har "tilgang" til barn.Spesielt ikke hunderedde barn,de stikker gjerne unna før man får sukk for seg de.

Mine hunder får gjerne hilse på barn de,men når det faller seg sånn. Du kan vel ikke mene at alle hundeeiere skal oppsøke barn bare fordi....? Eller eldre,folk med krykker,rullestol eller hva det nå måtte være.

Alt er en del av dagliglivet,men jeg leter da ikke etter alle slags situasjoner likevel.

Uansett,barn får ikke hilse på hundene uten å "oppføre seg" ..... Det samme krever jeg av hundene!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt enig med Toril her. Jeg bruker mer tid på å lære barn (og voksne) å omgås hunder på en riktig måte, dvs på en måte som Ozu ikke finner ubehagelig, enn jeg bruker tid på å lære Ozu å takle de som ikke oppfører seg riktig. Ser jeg noen oppføre seg mot Ozu på en måte han ikke liker, så sier jeg i fra og stopper det - enten det gjelder voksne, barn eller andre hunder. Det anser jeg som mitt ansvar ovenfor min hund.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til det første: Nei, det er delt ansvar. Foreldrenes oppgave er vel strengt tatt skyvd over på famfunnet også i dag.

Det andre: Nei til det også, beklager. Hvis en unge løper ut i veien på en måte føreren som kjører hensynsfullt på ikke kan unngå å kjøre på ungen er det ikke førerens ansvar,

Jeg mener det i aller høyeste grad er mer hundeeiers ansvar enn foreldrene.

Det absolutt dummeste jeg hører er hundeeiere som forteller at bikkja deres ikke er vant til barn og derfor usikker.

De er det mange av.

Og beklager, da har du faktisk sviktet grovt i ansvaret som hundeeier. Det er i møte med barn hunder utgjør en størst potensiell trussel.

Kjører du på et barn som løper ut i veien i et boligfelt så har du IKKE kjørt aktsomt nok. Jeg kan faktisk ikke huske at noen har blitt frikjent fordi ungen kom for brått på.

Min far ble påkjørt av en unge med akebrett for mange år siden ( han rygget alt han kunne og reddet dermed livet til barnet som kom i full fart ned bakken mot han ) , han ble frikjent. Men der var det han som ble påkjørt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Ozu er ikke vant til barn og er derfor usikker. Jeg synes ikke jeg har sviktet grovt som hundeeier av den grunn. Men nettopp fordi vi ikke har barn selv og ikke har små barn i nærmeste omgangskrets noe særlig, så betyr det også at det er liten sjanse for at det vil skje noe mellom han og barn. Jeg kan ikke se for meg noen som helst situasjon hvor han skulle befinne seg alene med barn. Barn treffer han når jeg er på tur, og da følger jeg med. Eller når noen er på besøk hos oss med barn (eller vi er på besøk hos noen med barn), noe som skjer ganske sjelden, og da følger jeg også med.

Folk har ulike prioriteringer. Jeg forstår svært godt at hvis man har små barn selv, og dermed kanskje også har andre barn som løper mye ut og inn av huset, så vil man gjøre hunden veldig vant med barn. Men for meg er ikke det så viktig siden jeg så sjelden omgås små barn. Da er det andre ting som er mye viktigere i vår hverdag.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir OT i forhold til tråden,men nei,ikke alle har "tilgang" til barn.Spesielt ikke hunderedde barn,de stikker gjerne unna før man får sukk for seg de.

Mine hunder får gjerne hilse på barn de,men når det faller seg sånn. Du kan vel ikke mene at alle hundeeiere skal oppsøke barn bare fordi....? Eller eldre,folk med krykker,rullestol eller hva det nå måtte være.

Alt er en del av dagliglivet,men jeg leter da ikke etter alle slags situasjoner likevel.

Uansett,barn får ikke hilse på hundene uten å "oppføre seg" .. Det samme krever jeg av hundene!

Jo , jeg mener hundeeiere har et ansvar for å oppsøke barn. Om de så må gå tur rundt en barnehage. Jeg mener også at man har ansvar for å lære hunden at folk er forskjellige og oppfører seg forskjellig.

Ask er helt "ubrukelig" å sosialisere hunder på for han er hundevant, ergo tilbrakte Nico mye tid med søskenbarna hans og fikk være med når jeg hentet A i barnehagen.

De får ikke plage hunden , men de får hyle og klappe hvor de vil.

Jeg forventer at en hund skal takle det , jeg forventer ikke at alle barn er oppvokst med hund og har foreldre som er over gjennomsnittet opptatt av hunder og generell dyrevelferd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Ozu er ikke vant til barn og er derfor usikker. Jeg synes ikke jeg har sviktet grovt som hundeeier av den grunn. Men nettopp fordi vi ikke har barn selv og ikke har små barn i nærmeste omgangskrets noe særlig, så betyr det også at det er liten sjanse for at det vil skje noe mellom han og barn. Jeg kan ikke se for meg noen som helst situasjon hvor han skulle befinne seg alene med barn. Barn treffer han når jeg er på tur, og da følger jeg med. Eller når noen er på besøk hos oss med barn (eller vi er på besøk hos noen med barn), noe som skjer ganske sjelden, og da følger jeg også med.

Folk har ulike prioriteringer. Jeg forstår svært godt at hvis man har små barn selv, og dermed kanskje også har andre barn som løper mye ut og inn av huset, så vil man gjøre hunden veldig vant med barn. Men for meg er ikke det så viktig siden jeg så sjelden omgås små barn. Da er det andre ting som er mye viktigere i vår hverdag.

Hva hvis Ozu stikker av en dag og blir fanget inn av en barnefamilie feks?

Hvorfor har foreldre ansvar for å lære ungene hvordan de skal oppføre seg rundt hunder i mens hundeeiere ikke skal ha noe ansvar for å gjøre hunder trygge på barn ?

Barn ER rare, de er uforutsigbare , de er OVERALT i samfunnet, de er sårbare og de er dritviktige.

Jeg hadde ingen planer om barn , hadde ingen barn i familien, ingen barn i omgangskretsen og jeg dro med Jonas ned til barnehagen på Grønlands torg når han var valp.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine er usikre rundt folk,være seg stor eller liten... Det er mitt ansvar!

Barne-eiere må også ha ett ansvar for barna?

Barn som hyler,hopper rundt og er uten "kontroll" får beskjed om å roe seg,ellers får de ikke hilse på hundene.

Nå som jeg har en stor valp er jeg strengere enn vanlig med hilsing,nettopp fordi jeg ikke regner med at noen vil tolerere hans oppførsel.

Hvis han skal lære seg og omgås barn så må faktisk barna lære å omgås ham.

Vi får kanskje flytte denne diskusjonen til en annen tråd folkens :) .

Endret av Toril
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er ikke typen som stikker av. Vi er veldig bevisst på at han ikke skal gå ut døren uten kobbel på, fordi det er ulovlig å ha hunden løs på borettslagets eiendom. Så lenge vi har hatt ham så kan jeg telle på en hånd de gangene han har kommet seg ut ytterdøren av seg selv, og ingen av de gangene stakk han lenger enn en radius på ca ti meter, og jeg fikk ham inn igjen i løpet av noen minutter.

Så sjansen for at han skal komme seg ut er liten. Sjansen for at han da faktisk stikker av er enda mindre. Sjansen for at han da kommer seg ut, stikker av, blir funnet av en barnefamilie, og det barnet plager Ozu så mye at han til slutt biter - det er så liten sjanse for at det kan skje, at det er ikke noe jeg prioriterer. Hadde han stukket av så hadde jeg blitt mer bekymret for at han skulle bli påkjørt enn at han skulle bite et barn.

For meg handler det om at man må se hver situasjon for seg selv. Folks livsstil er forskjellig, hva de omgås, hva hunden må bli vant med, hva slags liv hunden vil få - det er veldig ulikt. Dermed må hver og en se hva som er viktig å lære hunden utfra hva slags livsstil de har og hva hunden kommer til å omgås ofte og dermed bør bli vant med. Og noen vil kanskje sikre seg og gjøre hunden vant med ting de sjelden kommer borti, for sikkerhets skyld. Og det er også helt greit. Men det er også like greit å ikke gjøre det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine er usikre rundt folk,være seg stor eller liten... Det er mitt ansvar!

Barne-eiere må også ha ett ansvar for barna?

Barn som hyler,hopper rundt og er uten "kontroll" får beskjed om å roe seg,ellers får de ikke hilse på hundene.

Nå som jeg har en stor valp er jeg strengere enn vanlig med hilsing,nettopp fordi jeg ikke regner med at noen vil tolerere hans oppførsel.

Hvis han skal lære seg og omgås barn så må faktisk barna lære å omgås ham.

Vi får kanskje flytte denne diskusjonen til en annen tråd folkens :) .

Barne- eiere ( :D ) har i aller høyeste grad ansvar for å lære barna å ikke gå bort til fremmede hunder og å ikke være slem med dyr. Selvfølgelig!

Men å forvente at barn som ikke har hund ( og gjerne foreldre som ikke vet all verdens om hund ) , skal vite hvordan man skal oppføre seg rundt hunder - ikke minst rundt usikre hunder - er i beste fall naivt til grensen til det uansvarlige.

Morsomt nok ble min lille pode kronisk overfalt av fremmede hunder på Leto forrige helg, han blir ikke redd om en stor hund plutselig bykster mot han for å hilse , men hadde han vært litt mindre hundevant hadde han garantert hylt og slått i stedenfor å bare dytte hunden vennlig unna når den ble for voldsom. Han tok ingen kontakt med noen av hundene, han bare er den typen hunder MÅ slikke litt på, ofte fryktelig overraskende for eierne som beklagde.

OM han bare var vant med små eller rolige hunder ev at vi var en familie som bare skulle kikke på hunder før rasevalg og han hadde slått i panikk og hunden hadde bitt , hadde det vært min feil? Hans feil?

Fordi han burde visst at han ikke skulle skrike og slå ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke at andre barn eller voksne vet hvordan de skal omgås hunder. (Men til min overraskelse så har de aller fleste barn jeg har truffet i nærmiljøet her oppført seg strålende, jeg lurer på om det er noe de lærer på skolen?).

Men derfor følger jeg også med, og tar Ozu ut av situasjonen om det blir ubehagelig. Hadde Ozu hoppet på et barn som ble redd og dermed slo tilbake, så hadde det vært min feil fordi jeg ikke passet på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige helgs seminar med denne dama (fantastisk bra!); hun tok opp dette med hunde-eieres ansvar. Loven ift hund og hundehold har stadig blitt strengere der hun kommer fra. Og nå er det tildels slik at alt ansvar og bevisbyrde hviler på hunde-eier om "situasjoner" oppstår. Til og med om de oppstår i hunde-eiers hjem, eller ved at andre aktivt oppsøker hunden din.
Så hun var veldig klar på en ting: Hvis vi som hunde-eiere vil unngå stadig strengere lover, så må vi se vårt ansvar - alle og enhver av oss - i å lære opp barn og voksne rundt oss. Samtidig som vi hele tiden er i forkant av situasjoner, ved feks å bruke munnkurv.

Foreldre, som ikke har hund, har sjelden tanker for og interesse av - i å oppsøke hunder slik at barna deres kan lære om hund. De baserer seg heller i større grad på et stadig strengere lovverk, for å føle seg trygge. Man kan mislike det, men det er slik det er.

@Tabris Anne McBride fortalte om en nylig hendelse der en søt og godlynt liten hund - vel vant til barn - stod bundet utenfor en butikk (som ikke er ulovlig i GB visstnok). Mens hundepasser var i butikken kom en liten gutt kjørende i full fart påen sparkesykkel, rett mot hunden. Og bråstoppa rett foran hodet til hunden og "kasta seg over" den for å kooose.... Hunden ble redd (sparkesykkel, fart, ukjent gutt med voldsomt kroppspråk og høy stemme), og bet.
Hvem hadde skylden? Spillte ingen rolle. Hunden ble avlivet. For den ble dømt i retten som "farlig" fordi den hadde bitt et barn. Omstendighetene spillte ingen rolle.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

@patricia - de er ikke trente til å angripe hunder, de er trent til å angripe det som de anser som en trussel. Og dette anså hunden som en trussel.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

@patricia - de er ikke trente til å angripe hunder, de er trent til å angripe det som de anser som en trussel. Og dette anså hunden som en trussel.

ELLER så kan man være sitt ansvar som hundeeier bevisst og ta innover seg at resten av samfunnet aldri vil tilpasses hunder.

Hunder BØR takle det meste eller holdes under ekstremt godt oppsyn.

Til sammenligning fikk min forrige belger en - for han ukjent - unge + trehjulssykkel over seg når han sov ( rent uhell fra ungen sin side ) , barn og hund kom fra det like hele og som venner.

Jeg stiller store krav til hundene mine for jeg tror det er den eneste måten vi som hundeeiere kan ruste de i et samfunn som vil bli mer og mer hundefiendtlig.

Og jo flere "glipp" fra hundene , jo flere hundefiendtlige lover vil komme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

Det hjelper ikke det minste å bli provosert eller sint. (Og i nevnte tilfelle var ungen ikke slem, men ville bare kose.)

Resten av samfunnet - de uten hund - er ikke interessert i å ta hensyn til dine følelser om de opplever seg truet av hunder i det offentlige rom.

Og poenget mitt var - at det er HUNDE-EIERE som må ta ansvar for daglig opplæring av alle de man møter, ift hund/barn, hund/voksne. Det er ikke noe man som hunde-eier kan pålegge stat, kommune, osv. DITT ansvar å spre kunnskap. Og DITT ansvar å sørge for at hunden din ikke opplever en glipp.

Som Anne McBride sa: Om hunden hadde hatt munnkurv der den stod hadde dette aldri skjedd. Av to grunner: Munnkurv virker fraskrekkende på omgivelsene - den får folk til å holde avstand. Og hunden greier praktisk sett ikke å bite. Enkel løsning. Lett å trene hunden til å tolerere den. God effekt ift det å forebygge "hendelser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det hjelper, jeg sa bare at jeg ble sint. Det må vel nesten være lov?

Jeg har heller ikke sagt at at jeg pålegger andre ansvaret for noe som helst eller at jeg forventer at andre tilpasser seg meg, jeg har jo hele tiden sagt at JEG følger med min hund, at JEG setter grenser for hva folk får gjøre med min hund og at JEG passer på at min hund ikke f.eks hopper på barn eller annet.

Man får virkelig ikke gå mange milimeter utover hva som anses som riktig her på sonen før man får passet påskrevet og blir anklaget for å ha sviktet grovt som hundeeier. Litt fascinerende, egentlig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå en gang foreldre som er ansvarlige for oppdragelse av egne barn. Jeg har sterke motforestillinger mot å belemre staten med alt som heter oppdragelse, men vi lever ikke i 1900 lengre heller. Det kommer mennesker hit med grandiose fryktforestillinger mot dyr, de lever med foreldre som frykter dyr (spesielt hunder) og det smitter selvfølgelig. Hvordan skal de barna lære å bli trygge på hunder og agere normalt rundt dem?

Selv om man hater å svømme så ser man viktigheten av at barn kan svømme. Det samme gjelder dyr, det er så grunnleggende og elementært å kunne.

Men klart, er man idealist kan man gjøre mye. Være frivillig i lokalmiljøet; ta med bikkjer på skoler og i barnehager og lære opp grupper der, free of charge. Eller så kan man jobbe for å få inn hvordan man agerer rundt dyr i offisiele opplæringsplaner, noe som er gjort med hell andre steder (les; Canada).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det hjelper, jeg sa bare at jeg ble sint. Det må vel nesten være lov?

Jeg har heller ikke sagt at at jeg pålegger andre ansvaret for noe som helst eller at jeg forventer at andre tilpasser seg meg, jeg har jo hele tiden sagt at JEG følger med min hund, at JEG setter grenser for hva folk får gjøre med min hund og at JEG passer på at min hund ikke f.eks hopper på barn eller annet.

Man får virkelig ikke gå mange milimeter utover hva som anses som riktig her på sonen før man får passet påskrevet og blir anklaget for å ha sviktet grovt som hundeeier. Litt fascinerende, egentlig.

Det er sjelden jeg blir irritert. Men hvem har beskyldt deg for å ha sviktet som hunde-eier?

Vi diskuterer såvidt jeg vet samfunnsrelaterte spørsmål...ikke DEG eller MEG primært.

Jeg svarer på de kommentarer du kommer med. Det ligger ikke i svaret en kritkk av deg som person men en klargjøring av hva jeg har ment med det jeg skrev. Siden jeg oppfattet det slik at det virket noe uklart.

Men når alt skal tas så personlig så kaster jeg innhåndkleet. Setter meg ned og leser Per Gynt istedet tror jeg...

@Bølla

Men klart, er man idealist kan man gjøre mye. Være frivillig i lokalmiljøet; ta med bikkjer på skoler og i barnehager og lære opp grupper der, free of charge.

Ja, og noen av oss gjør det. Jeg bruker for min del det meste av fritiden min på barn. Ikke bare mine, men "alle andres". For å lære dem om hund.

Fordi jeg ikke ønsker et hunde-fiendtlig samfunn. Og da må vi starte et sted.

Det nytter ikke å sitte på et forum og klage over alle ille foreldre som ikke dresserer ungene sine adekvat. De andre foreldrene har andre syn på hva adekvat er. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er min jobb å passe på at min hund ikke kommer opp i dumme situasjoner med barn. Vi har ikke barn, men jeg har siden han var liten tatt ham med utenfor barnehager og skoler. Unger har fått snakket, kost og klappet på ham.

Men, jeg ser likevel at han reagerer på barn som springer mot ham, unger som skriket\vræler og løpet, og han vil ikke at barn skal være inntil meg.

Jeg vet at han er sånn, så jeg har ham i bilen om det er unger ute der vi er eller er sammen med andre med barn.

Til nå har jeg ikke vært borti et barn som ikke har spurt om de får hilse på, før de kommer bort.

Har vært borti ett tilfelle der jeg reagerer på at foreldre også må tenke seg om, og det er når foreldre er redd hund. Har opplevd at dette har skapt forferdelig dumme situasjoner for barn, og forverret en situasjon som i utganspunktet ikke er "farlig".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det i aller høyeste grad er mer hundeeiers ansvar enn foreldrene.

Det absolutt dummeste jeg hører er hundeeiere som forteller at bikkja deres ikke er vant til barn og derfor usikker.

De er det mange av.

Og beklager, da har du faktisk sviktet grovt i ansvaret som hundeeier. Det er i møte med barn hunder utgjør en størst potensiell trussel.

Kjører du på et barn som løper ut i veien i et boligfelt så har du IKKE kjørt aktsomt nok. Jeg kan faktisk ikke huske at noen har blitt frikjent fordi ungen kom for brått på.

Min far ble påkjørt av en unge med akebrett for mange år siden ( han rygget alt han kunne og reddet dermed livet til barnet som kom i full fart ned bakken mot han ) , han ble frikjent. Men der var det han som ble påkjørt.

What? Det er ikke alle hunder som liker unger. Det er noen hunder som helst unngår å hilse på barn. Selv snille lille Tinka, prøver å overse og gå unna disse smårollingene som stabber mot henne. Og det får hun lov til å gjøre!

Fibi var et kapittel for seg selv, men et NEI du får ikke hilse, holdt unger unna. Det var verre med voksne som på død og liv skulle fikse henne.

Skjønner ikke helt sammenlikningen med bilkjøring. Hunder er dyr. Hunder er ikke leketøy for mer eller mindre fremmede unger. En hund kan være en god hund selv om den ikke er glad i barn. Det er et langt sprang mellom å syns at unger er noen ekle uforutsigbare vesener og på å skambite dem. Det er da helt legitimt å si at unger ikke får hilse på hunden din. Gjør det hele tiden, jeg. Det er da et helsikes hilsemas her oppe og det gidder jeg ikke alltid. Hundene er glad til.

Det er sjelden jeg blir irritert. Men hvem har beskyldt deg for å ha sviktet som hunde-eier?

Vi diskuterer såvidt jeg vet samfunnsrelaterte spørsmål...ikke DEG eller MEG primært.

Jeg svarer på de kommentarer du kommer med. Det ligger ikke i svaret en kritkk av deg som person men en klargjøring av hva jeg har ment med det jeg skrev. Siden jeg oppfattet det slik at det virket noe uklart.

Men når alt skal tas så personlig så kaster jeg innhåndkleet. Setter meg ned og leser Per Gynt istedet tror jeg...

@Bølla

Ja, og noen av oss gjør det. Jeg bruker for min del det meste av fritiden min på barn. Ikke bare mine, men "alle andres". For å lære dem om hund.

Fordi jeg ikke ønsker et hunde-fiendtlig samfunn. Og da må vi starte et sted.

Det nytter ikke å sitte på et forum og klage over alle ille foreldre som ikke dresserer ungene sine adekvat. De andre foreldrene har andre syn på hva adekvat er. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Peke oppover.

Selvfølgelig er det foreldrenes ansvar å oppdra barna sine. Er det sjåførenes ansvar å lære alle barn i trafikken å passe seg for bilene? (Der innså jeg hvorfor sammenlikningen med bilkjøring ikke var særlig god :teehe: ).

Nå er det jo en del foreldre som heller ikke vet hvordan man oppfører seg rundt hunder og hvis barna deres ønsker nærkontakt med mine hunder, forteller jeg dem jo hvordan de skal forholde seg. Det er da ganske naturlig. Jeg liker best de barna som ignorerer hundene, jeg :icon_redface:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...