Gå til innhold
Hundesonen.no

Deleier-avtale, haster!


SBJ
 Share

Recommended Posts

Jeg skal muligens deleie en hund, men er litt usikker på hva jeg kan forvente av kontrakten. Vil ikke gå med på dårligere vilkår enn det som er ''vanlig'', så derfor lurer jeg litt på hvordan dere som enten deleier hund eller har satt ut hund selv har gjort det!

F.eks...

- Mtp. utstillinger, skal jeg som deleier levere hunden hos oppdretter, eller skal oppdretter hente og levere selv? Hva med evt. utenlands?

- Hvem skal betale forsikring (eller betaler oppdretter Liv og deleier Vet.?)?

- Ble fortalt av oppdretter at deleier står for daglige utgifter, større utgifter som HD/AD-røntgen; mentaltesting o.l. deles. Burde da også ting som skader, sykdom, vaksiner osv også deles?

- Hvor mange kull/antall valper er vanlig grense før hunden overføres til deleier? Det er snakk om en hannhund.

- Hva skjer vanligvis dersom det blir en konflikt mellom oppdretter og deleier og en av partene ønsker å kjøpe den andre ut? Oppdretter tilbakebetaler summen man har betalt, deleier betaler resterende sum av valpepris, eller hva?

- Om hunden ikke kan brukes til avl likevel, får deleier da hunden uten flere kostnader?

- Hvilke fordeler er det ved å være deleier kontra fôrvert? Jeg antar at siden man betaler halve valpesummen i stedet for ingenting (fôrvert) burde det være noe. Færre kull før hunden overføres, eller noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Mtp. utstillinger, skal jeg som deleier levere hunden hos oppdretter, eller skal oppdretter hente og levere selv? Hva med evt. utenlands?
Jeg prøver å langt som mulig å hente hundene selv, evnt spørre om forvert/deleier kan komme et lite stykke på veien- Om det ikke er greit så er det mitt ansvar å hente hunden. Samme med når man skal utenlands.

- Hvem skal betale forsikring (eller betaler oppdretter Liv og deleier Vet.?)?

Forvert/deleier betaler forsikring, jeg krever veterinærforsikring på hundene. Om de ønsker livsforsikirng også er det ok for min del, denne tilfaller da forvert/deleier.

- Ble fortalt av oppdretter at deleier står for daglige utgifter, større utgifter som HD/AD-røntgen; mentaltesting o.l. deles. Burde da også ting som skader, sykdom, vaksiner osv også deles?

Jeg betaler alt av røntging, øyelysning og testing på både deleier og forvert. Alle daglige/årlige utgifter som vaksine, skader og sykdom går da på forvert. OM hunden blir skadet/syk når jeg har den, så er det mitt ansvar å betale det. Rabies og evnt lepto pga utenlandsreise betaler jeg.

- Hvor mange kull/antall valper er vanlig grense før hunden overføres til deleier? Det er snakk om en hannhund.

Forvert: 5 år eller 5 kull.
Deleier: 2 kull + en dose frossen sperm som står til min fulle disposisjon. Hunden blir forverts uansett ved 4 års alder.

- Hva skjer vanligvis dersom det blir en konflikt mellom oppdretter og deleier og en av partene ønsker å kjøpe den andre ut? Oppdretter tilbakebetaler summen man har betalt, deleier betaler resterende sum av valpepris, eller hva?

Om deleier ønsker ut av avtalen, og ikke ha hunden mer kjøper jeg den tilbake for den summen deleier ga for hunden.

Om forvert ønsker ut av avtalen, får ikke forvert noe tilbake for det den har brukt mens de har hatt hunden.

Om forvert/deleier ønsker å kjøpe ut hunden får de muligheten til det mot å betale det som står igjen til valpeprisen.

- Om hunden ikke kan brukes til avl likevel, får deleier da hunden uten flere kostnader?

Mine forverter/deleiere får hunden kostnadsfritt ja.

- Hvilke fordeler er det ved å være deleier kontra fôrvert? Jeg antar at siden man betaler halve valpesummen i stedet for ingenting (fôrvert) burde det være noe. Færre kull før hunden overføres, eller noe annet?

I min tilfelle får deleier mer muligheter enn forvert. Jeg inkluderer deleier mer i avgjørelser, og deleier har like mye rett til å stille ut hunden som meg men sponser ikke kurs som jeg gjør med rene forverter. Forverter må innhente tillatelse til å stille hunden før den melder på. (jeg tror aldri jeg ville sagt nei, men sånn er det :P ) på hannhunder inkluderer jeg også deleier mer enn forvert når det kommer til hvilken tisper skal brukes på hannen.

Hos meg får forverter kompensasjon hvis de klarer opprykk i diverse hundesport, det får heller ikke deleiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått med på 5 kull. Jeg syns det er minst to kull for mange.
Jeg har satt ut tispe på fôr et par ganger. Fôrvert har stått for forsikring og daglige utgifter. Jeg har stått for helsetestene. 2 kull eller 5 år er avtalen. Om jeg ikke bruker tispa overføres den til fôrvert. Det eneste fôrverten da må betale er omregistrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått med på 5 kull. Jeg syns det er minst to kull for mange.

Jeg har satt ut tispe på fôr et par ganger. Fôrvert har stått for forsikring og daglige utgifter. Jeg har stått for helsetestene. 2 kull eller 5 år er avtalen. Om jeg ikke bruker tispa overføres den til fôrvert. Det eneste fôrverten da må betale er omregistrering.

5 kull gjaldt hannhund :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette kommer jo veldig an på. I mitt hode skisserer trådstarter noe som minner meg mer om en fôrvertavtale enn deleie. Men det er kanskje et tolkningsspørsmål. For mitt vedkommende kjøper jeg KUN hund på deleie med en oppdretter jeg kjenner godt. Vi eier hunden 50/50, og det er ikke slik at den ene eller den andre har mer rett til å legge føringer enn den andre. Det er noe man kommer til enighet om i kontrakt. En av oss må selvsagt ha hunden hjemme, men det dekkes også av kontrakten hvem som har hvilket ansvar i forhold til praktiske ting. Dessuten kjøper JEG bare hund på deleie om det ganger også meg. Her skal begge "tjene" på samarbeidet. F.eks. ved at begge får ha ett kull hver på en tipse. Som sagt er det mulig man tenker litt ulikt ift definisjoner, men når man er fôrvert tenker jeg i større grad at opodretter kan legge føringer. Da er hunden i oppdretters eie, men en fôrvert får hunden gratis etter gitte vilkår. Ved deleie kjøper begge en andel i hunden. Kjøper man en egenprodusert hund på deleie med en oppdretter betaler man f.eks. halvparten av normal valpris. Men dette er sånn jeg er vant til det :) Viktigst av alt er en solid kontrakt der dere begge er enige og ingen føler seg utnyttet med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og mål for hundeholdet. :) Og ikke minst - kjøp for all del ikke hund på deleie med en du ikke stoler på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått med på 5 kull. Jeg syns det er minst to kull for mange.

Jeg har satt ut tispe på fôr et par ganger. Fôrvert har stått for forsikring og daglige utgifter. Jeg har stått for helsetestene. 2 kull eller 5 år er avtalen. Om jeg ikke bruker tispa overføres den til fôrvert. Det eneste fôrverten da må betale er omregistrering.

5 kull gjaldt hannhund :)

Korrekt :lol: Jeg har også bare 2 kull uansett antal valper, på tisper helfor. Deleie er da et kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal muligens deleie en hund, men er litt usikker på hva jeg kan forvente av kontrakten. Vil ikke gå med på dårligere vilkår enn det som er ''vanlig'', så derfor lurer jeg litt på hvordan dere som enten deleier hund eller har satt ut hund selv har gjort det!

F.eks...

- Mtp. utstillinger, skal jeg som deleier levere hunden hos oppdretter, eller skal oppdretter hente og levere selv? Hva med evt. utenlands?

Jeg henter og melder på. Ønsker deleier stille selv så er det selvsagt velkommen til å melde på akkurat som de vil. Og avtaler alltid så det ikke kræsjer med bruks/lp/annet for deleier.

- Hvem skal betale forsikring (eller betaler oppdretter Liv og deleier Vet.?)?

Deleier betaler forsikring. Om de vil ha liv eller ikke er opp til de. Evt utbetalnger tilfaller deleier. Utgifter i forbindelse med avl er mine.

- Ble fortalt av oppdretter at deleier står for daglige utgifter, større utgifter som HD/AD-røntgen; mentaltesting o.l. deles. Burde da også ting som skader, sykdom, vaksiner osv også deles?

Som deleier, så deler vi på HD/AD o.l.. Rabies evt andre vaksiner som jeg ønsker i forbindelse med avl, er mine. Vanlige vaksiner og andre daglige utgifter er deleier sine.

- Hvor mange kull/antall valper er vanlig grense før hunden overføres til deleier? Det er snakk om en hannhund.

Hannhund har jeg ikke på ute, så det kan jeg ikke svare på.

- Hva skjer vanligvis dersom det blir en konflikt mellom oppdretter og deleier og en av partene ønsker å kjøpe den andre ut? Oppdretter tilbakebetaler summen man har betalt, deleier betaler resterende sum av valpepris, eller hva?

Avtalen min er at de kan kjøpe seg ut om de ønsker det, da resterende valpepris. Om de er missfornøyd med hunden så er avtalen som andre valpekjøpere: Innen hunden er 2 år, levere tilbake hunden og få tilbake kjøpesummen.

- Om hunden ikke kan brukes til avl likevel, får deleier da hunden uten flere kostnader?

Da blir hunden overført til deleier, jeg betaler omregistrering.

- Hvilke fordeler er det ved å være deleier kontra fôrvert? Jeg antar at siden man betaler halve valpesummen i stedet for ingenting (fôrvert) burde det være noe. Færre kull før hunden overføres, eller noe annet?

Færre kull og mer kontroll vil jeg påstå. Du er også eier på papiret, men ikke underskriftberetget. Hunden blir kjappere i ditt eie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...