Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening når valpen er 4 mnd?


silkhand
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en alaskan malamute tispe på 4 mnd. Jeg vet at det er veldig viktig at hunden vet det er jeg som har 'kontroll over maten'. Altså, jeg ønsker at hunden skal sitte og vente til jeg har satt maten på plass, for så å gi labb, og gjerne stirre på meg i øynene til jeg sier ja,)eller versågod.)

Det har jeg veldig lyst å prøve å lære min valp. Hvordan gjør jeg det , når hunden er gal etter mat å klikker om den ikke får mat med eeeen gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp også var (og er) GAL etter mat, bare å sette ned matskåla var vanskelig uten å bli overfalt, fare for å velte den o.l.

Begynte med å lære inn sitt (uten matskåla i nærheten), deretter at hun skulle bli sittende lenger og lenger og vente på godbiten. Så begynte jeg å si sitt og bli, og legge godbiten på gulvet foran henne. Gjorde det vanskeligere og vanskeligere, med flere godbiter, kaste godbiten bortover gulvet osv, mens hun måtte sitte og vente, sa værsågod når hun kunne gå og ta godbiten.

Når sitt og bli var godt nok innlært med en liten godbit gikk det an å begynne å trene med matskåla. Si sitt og bli, og sett ned matskåla. Begynn forsiktig, i begynnelsen var det nok å sitte noen sekunder, så enda lenger. Har alltid krevd øyekontakt før hun får værsågod, og strekker tiden hun må holde øyekontakten lenger og lenger etter hvert.

Nå er hun ett år, og jeg kan sette ned matskålen foran henne, gå inn i et annet rom noen minutter, komme tilbake og hun sitter fortsatt og venter på værsågod. -Hadde ikke trodd det var mulig med en så matgal hund! ;)

Sitt og bli kan du fint begynne å trene på når hunden er fire mnd, men husk å ikke trene for lenge av gangen når hunden er så ung :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra første dag jeg hadde Bobby sa jeg "værsågod" hver gang jeg satt frem maten. Etter hvert fikk jeg Bobby til å sitte mens jeg holdt matskåla, også sa jeg "bli" mens jeg holdt opp hånda (håndflaten mot han) og prøvde å sette ned skåla. Om han reiste seg opp eller prøvde å ta mat før jeg hadde satt den ned, tok jeg den opp igjen, og repeterte. Det tok et par forsøk, men etter hvert skjønte han at han ikke får mat før jeg sier "værsågod", så nå er han såpass god til det at jeg kan sette ned maten, gå og bytte vannet hans, pusse nesa eller whatever, og han sitter hele tiden og bare ser på meg. Han får ingenting før jeg har sagt værsågod, med mindre jeg har puttet det i kjeften hans, eller har kastet det til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa har en tibetansk spaniel, som jeg lærte opp da jeg fortsatt bodde der, og jeg brukte samme metode som Feline. Lærte først kommandoene sitt og legg deg før jeg begynte med kommandoen bli. Nå sitter hun alltid og har øyekontakt mens jeg setter maten ned og helt til jeg sier vær så god, da kaster hun seg over maten. Det samme bruker jeg når vi skal ut og inn ytterdøren. Hun blir fort ivrig når vi sier at vi skal på tur, og med en gang båndet er på så blir hun helt bajass og vil ut så fort som mulig. Men ber jeg henne sitte og bli, så gjør hun det mens jeg åpner døra og hun ser på meg helt til jeg sier vær så god, og da løper hun ut. Og når vi går opp trappa og skal inn igjen ber jeg henne sitte og bli øverst i trappa mens jeg tar av henne båndet, så går jeg inn først og sier vær så god når hun få komme inn :) Dette er en kommando som er utrolig praktisk å kunne bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare ventet, jeg. La ham hoppe, sutre og styre på, det er bare å ignorere. Så fort han setter seg ned, så gir du maten ("kan gjerne si værsågod samtidig). Gjenta dette hver dag til han begynner å forstå at for å få mat så må han sitte. Når han har kommet dit, så kan du kreve at han venter enda litt lenger.

Når han sitter noen sekunder, så kan du sette ned maten uten å si værsegod. Forsøker han å ta den, så fjerner du den bare. Trenger ikke si nei eller noe annet, det er mer enn tydelig nok at maten forsvinner. Setter han seg igjen, så setter du ned maten. Fortsett slik til han kan sitte mens maten er på gulvet, og du sier "værsågod".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

^Å gi labb dropper jeg. Jeg dropepr den fordi det å opp med labben har med forventninger å gjøre. altså har hunden forventninger til at vi skal utd labben. Men jeg vil ha alle fire labbene i ro. Trenger ikke kave seg opp. Har jeg besøk og hunden forventer kos av noen som har komemt på besøk så er det veldig fort at hunden bruker labben for å få den oppmerksomheten. Så alle ting som kan skape forventninger så forlanger jeg alle fire fo i bakekn før den tingen kan skje.

Men alt annet av det du har skrevet som sitt kontakt og versegod bruker jeg. Lære inn så starter jeg samme dag som valpen er kommet i hus. Når den skal ha mat så Roper jeg på den elrl nei mine har væt såpass nyskjerrige på hva jeg driver på med at dem er i beina mine. Fører matskålen over hodet ppen og rompa detter i bakken. Da må jeg skynte meg å sette ned fatet å si versegod. Etter hvert så legger jeg til komandoen sitt og spretter end med fatet når den sitter. Så når det sitter så legger jeg p at hunden skal se på meg før den får værseod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...