Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer


Myrsnipp
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en veldig sosial valp på 6 mnd som er veldig trivelig og artig å holde på med. Vi trener mye på å gå løs, enten med langline eller helt løs. Innkallingen sitter veldig godt så lenge det ikke er mennesker i nærheten, spesielt mennesker som snakker. Vi lar henne ikke få hilse på andre når vi går tur og vi merker at forventningene om å hilse ikke er like sterke lenger, men de er der. Så er det noen som har hatt samme problem som har tips til hvordan vi kan trene for å få av henne dette? Drømmen er at vi kan passere folk mens hun går i langline eller løs, uten at hun skal bry seg. Det hadde vært noe!

Samtidig tenkte jeg også å spørre hva dere gjør når løse hunder løper bort til dere når dere selv har hunden i bånd. Dette har skjedd flere ganger og jeg er litt usikker på hva den beste måten å opptre på er. Vi lar henne heller ikke hilse på andre hunder når vi er på tur, både da jeg mener det er en uting som ikke fører med seg noe godt og fordi det virkelig ikke er nødvendig. Når hun var mindre stilte jeg meg foran henne hvis det kom en løs hund løpende, de fleste hundene stoppet da opp før de nærmet seg roligere, men jeg vet ikke om dette er lurt? Jeg har ikke lyst til at hun skal hilse på noen hunder under slike omstendigheter da jeg merker at forventingene bygger seg veldig raskt opp når vi møter en annen hund senere, og dermed får vi aldri helt bort forventningen (noe som vi gjerne vil). Så er det noen som har råd her også? Hva pleier dere å gjøre?

På forhånd takk for svar! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig tenkte jeg også å spørre hva dere gjør når løse hunder løper bort til dere når dere selv har hunden i bånd. Dette har skjedd flere ganger og jeg er litt usikker på hva den beste måten å opptre på er.

Akkurat når det gjelder dette her, så pleier jeg å rope til eieren til den løse hunden at min har lus. Da får de fart på seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan alliere deg med noen du kjenner når du trener på mennesker. Ha henne i langline og la en du kjenner gå i nærheten av dere, men ikke så nær at valpen automatisk løper bort. Så fort valpen viser interesse for personen, kall inn og belønn MASSE! Forsøker hun i stedet å løpe mot personen så kan du stoppe henne med langlinen. Ikke kjeft eller dra henne inn, men belønn heftig når hun velger dere i stedet. Så kan du korte ned avstanden til den andre personen etterhvert som hun mestrer det.

Kommer det andre hunder bort når min er i bånd, så slipper jeg min og går noen meter fra dem. Jeg synes han skal få møte andre hunder på like fot, og gjør det jeg kan (slippe båndet og gå litt i fra) for å redusere sjansen for at det blir anspent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg trente innkalling på min var at jeg fikk en hjelper til å holde i hunden og jeg løper i fra,når hunden skikkelig rykker til å for å følge etter så slipper hjelperen og jeg ropte på henne når hun var i fart i mot meg og hun fikk superbelønning når hun kom til meg, enten lek eller godbiter. Dette gjentok jeg mange ganger. Så lot vi henne være løs og hjelper løper i fra meg og hvis valpen begynte å løpe etter ropte jeg innkallingssignalet. Og når valpen snudde fikk hun klikk og masse belønning hos meg. Denne treninga varierte jeg med at hun ble holdt igjen og jeg løp i fra til hun ble lokket med av hjelpefører og jeg ropte henne inn. Og alltid klikk og masse belønning når hun gjorde rett :)
Håper du forsto opplegget, lykke til med den viktige treninga :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...