Dine beste håndteringstips!

[SandyEyeCandy]

Det er ikke bare førstegangseiere som sliter med atale og lite håndterbare shibaer, altså.

Men ja, det er ingen skam å måtte trene på ting.

[Krimman]

Det er ikke bare førstegangseiere som sliter med atale og lite håndterbare shibaer, altså.

Men ja, det er ingen skam å måtte trene på ting.

Godt å høre

[Elita2005]

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig.

Når han var valp tok vi på han flere/en ganger om dagen (sjekket tenner, labber, testikler, ører, hale osv.) Vi gjorde det på hans premisser og nå syntes ikke han egentlig at så mye var ubehagelig, men han fikk noen godis (sikkert mye mer enn jeg husker) uansett. Vi dro også en del i pelsen hans (med tanke på småbarn), og gjorde han vandt til det og.

På et tidspunkt klarte jeg å klippe feil to ganger på samme fot (ingen reagerte på det, men han syntes nok det gjorde vondt), og etter det syntes han det var veldig ubehagelig å klippe klør - han så vettskremt ut faktisk.. Og da startet vi å bygge opp kloklipping igjen med godbiter (da han liker det), og det gikk ikke mange ganger før han ikke stressa, "låste" labbene og var utilpass.

Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter.

(Tror en av de eneste gangene "Vil du ikke så skal du" fungerer, er på innkallingstrening med langline - altså om man roper og hunden ikke kommer, så har man muligheten til å forsiktig "sveive" hunden inn ?)

[Krimman]

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig.

(...)

Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter.

Sånn tenker jeg også Hadde vært supert om det ikke bare ble akseptert, men var helt okei, til og med stas! Vet ikke om jeg har hunden til helt det siste, men Vi får se.

Men jeg skjønner også de som mener man ikke skal gjøre for mye ut av det, man kan jo lage problemer ut av noe som ikke kanskje var et problem i utgangspunktet. Det vil man jo ikke. Men min hund var i hvert fall ikke vant med eller okei med å bli tatt på/holdt fast i starten, så det måtte absolutt øves inn.

[Sanne]

Interessant. Men tror du at det var dine handlinger som framprovoserte det, eller var han i personlighet mer tilbøyelig til å lage nummer ut av det? Hvordan oppførte du deg "unormalt" med det, om jeg kan spørre? Jeg prøver også oppføre meg normalt, men prøver også gjøre noe positivt ut av det, feks at hun vet hun får godis etterpå (og nå som valp også underveis).

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner

Nå får feks Shensi veldig sjelden godbit for håndteringsting her hjemme. Ved kloklipp blir hun mer stressa om jeg henter fram godbiter og setter oss godt til rette for å klippe klør. Om jeg bare begynner klippe feks midt i en film, så er det knapt at hun våkner

Hun får etter dusjing da, men det er fordi det er det verste hun vet, så da får hun rett og slett fordi hun er flink og lider seg gjennom det

[Elita2005]

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner

Nå får feks Shensi veldig sjelden godbit for håndteringsting her hjemme. Ved kloklipp blir hun mer stressa om jeg henter fram godbiter og setter oss godt til rette for å klippe klør. Om jeg bare begynner klippe feks midt i en film, så er det knapt at hun våkner

Hun får etter dusjing da, men det er fordi det er det verste hun vet, så da får hun rett og slett fordi hun er flink og lider seg gjennom det

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

[Sanne]

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

Ja helt enig! Hundene er ulike individer

Og feks hos veterinær så regner det godbiter i hodet på henne, nettopp fordi hun er superflink og vi ønsker hun skal fortsette å se det sånn. men akkurat de tingene som må gjøres i hverdagen vil jeg heller hun skal se på som like naturlig som at jeg stryker henne. Og det gjør hun

gamlingen vår må få godbiter ved håndtering, for ellers takler han det dårlig, men får han godbiter ved kloklipp så kommer vi oss gjennom det hvertfall!

Så kan det godt hende vi må bruke annen fremgangsmåte med valpen nå, det vil vise seg etterhvert.

[Krelise]

Jeg klarte å klippe feil tre ganger på rad ( ) for et par år siden, han fikk selvfølgelig vondt hver gang, og det blødde masse. Jeg klipper bare videre når det skjer, og later som ingenting har skjedd (så stopper jeg blod og sånt etterpå) og det hjelper mye, da tror han meg nesten på at det ikke skjedde noe likevel Men han ble selvsagt mer skeptisk etter det. Da måtte jeg trene mer spesifikt, med å klippe en millimeter av gangen og godbit for hver klo. Det gikk over, og nå kommer han løpende og stiller seg opp når jeg viser han klosaksa. Det er ikke akkurat en favorittaktivitet, men han står stort sett fint og digger belønningen sin som han får etterpå.

[SFX]

På den ene siden kan en si at jeg også "bare gjør" det jeg vil at hunden skal kunne - men samtidig så er det ikke til å legge skjul på at jeg gjør mye mer med en valp enn en voksen, nettopp fordi det skal være normalisert mens de er unge. Jeg bader en valp oftere enn en voksen som har lært å stå i ro i badekaret, jeg blåser en valp oftere enn en voksen som har vendt seg til luft og lyd, jeg har en valp oftere på trimmebordet enn en voksen for å gi positive assosiasjoner (ofte behøver ikke å bety langvarig), jeg klipper klør oftere (fordeler klørne over flere dager, framfor å klippe alle på en gang), også videre.

Og jeg tenker framover - hvordan ønsker jeg at hunden skal være som treåring? Selv om det er ting hunden ikke må gjennom før den er fem måneder eller 19 måneder, så får den oppleve og gå gjennom dette som ung. Jeg har et bilde av hva slags hundehold jeg ønsker. Det er ikke snakk om overdreven aktivitet og stress for å få gjort mest mulig, men jeg gjør mer med valpen enn med den voksne - på samme måte som at jeg sosialiserer valpen mer enn den voksne.

Det kommer naturlig for meg i hundeholdet, men det er en ubevisst bevissthet på det i bakhodet. Jeg vet for eksempel at mine hunder skal i en utstillingsring, så da forbereder vi det fra første mulighet, og venter ikke til startnummeret kommer i innboksen.

Også lærer en for hver enkelt hund, så en gjør litt mer og mindre og annerledes med den neste.

Jeg har for eksempel en hund som jeg jobbet mye med kloklipp da hun var ung, og likevel er hun et mareritt å klippe. Jeg aner ikke hva jeg har gjort feil. Mora, som jeg ikke fokuserte på det som ung, men tok det etter behov, er helt uproblematisk å klippe.

[Aya]

Jeg koser det inn, dvs - håndterer valpen masse, masse fysisk fra jeg får den. Ikke bare valper forresten, jeg har gjort det samme med mine omplasseringshunder. Masse, kos, kos på hele kroppen, tettinntil-kos, ligge på gulvet-kos, kose på ører, snute, labber, hale osv. For mine hunder er det normalt å bli tatt på og i utgangspunktet forbundet med noe hyggelig. Når det gjelder dusjing og kloklipping er det ikke noe belønning inne i bildet, der er det holde fast og ros når hunden står/ligger stille. Forsåvidt er jo belønningen å slippe løs, med kloklipping begynner jeg gjerne forsiktig med bare en klo eller tre.

[Krimman]

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner

Jeg skjønner hva du mener

[Krimman]

Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder.

Ja helt enig! Hundene er ulike individer

Veldig viktig poeng synes jeg også

[Krimman]

På den ene siden kan en si at jeg også "bare gjør" det jeg vil at hunden skal kunne - men samtidig så er det ikke til å legge skjul på at jeg gjør mye mer med en valp enn en voksen, nettopp fordi det skal være normalisert mens de er unge. Jeg bader en valp oftere enn en voksen som har lært å stå i ro i badekaret, jeg blåser en valp oftere enn en voksen som har vendt seg til luft og lyd, jeg har en valp oftere på trimmebordet enn en voksen for å gi positive assosiasjoner (ofte behøver ikke å bety langvarig), jeg klipper klør oftere (fordeler klørne over flere dager, framfor å klippe alle på en gang), også videre.

Og jeg tenker framover - hvordan ønsker jeg at hunden skal være som treåring? Selv om det er ting hunden ikke må gjennom før den er fem måneder eller 19 måneder, så får den oppleve og gå gjennom dette som ung. Jeg har et bilde av hva slags hundehold jeg ønsker. Det er ikke snakk om overdreven aktivitet og stress for å få gjort mest mulig, men jeg gjør mer med valpen enn med den voksne - på samme måte som at jeg sosialiserer valpen mer enn den voksne.

Det kommer naturlig for meg i hundeholdet, men det er en ubevisst bevissthet på det i bakhodet. Jeg vet for eksempel at mine hunder skal i en utstillingsring, så da forbereder vi det fra første mulighet, og venter ikke til startnummeret kommer i innboksen.

Også lærer en for hver enkelt hund, så en gjør litt mer og mindre og annerledes med den neste.

Jeg har for eksempel en hund som jeg jobbet mye med kloklipp da hun var ung, og likevel er hun et mareritt å klippe. Jeg aner ikke hva jeg har gjort feil. Mora, som jeg ikke fokuserte på det som ung, men tok det etter behov, er helt uproblematisk å klippe.

Bra gjort å tenke så langt fram da, men som du sier, det er en naturlig del av hundeholdet for deg. Jeg må bevisst tenke meg om, "Hva kan være lurt å huske på". Derav tråder som denne Men generell håndtering av en selv + fremmede er jo lurt i mange settinger feks. En instruktør på kurs fortalte at fordi hun var så naturlig vant med at håndteringstreningen skulle gå sånn og sånn, så begynte hun bare å le om valpen protesterte eller tulla. Det er jo en veldig avvæpnende reaksjon. Mens en mer uerfaren/usikker hundeeier vil kanskje mer begynne å nøle og tvile på metoden om det ikke går bra med engang. Så det er jo godt å få litt erfaring på det og som du sier, ha det som en naturlig del av hundeholdet.

[Puttiva]

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG!! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.

[Krimman]

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.

Det var smart å si "Ferdig" og så belønning, og utvide tiden man bruker før man sier ferdig. Jeg har gjort det samme med øyedråper, men på en litt annen måte, for å avslutte belønningen på en måte (hun står og slikker på en boks med leverpostei - og hun kan ikke slikke tom hver gang..), men din måte var kanskje bedre...!

[Siljesen]

Jeg var ikke så bevisst på det med denne hunden og oppdaget da jeg trengte å klippe klørne hans at han synes det var ubehagelig. Fikk et ark fra veterinæren der vi skulle trene på å ta på potene hans og gi ham godbit i minst 20 minutter av gangen. Etterhvert tok jeg frem klotanga og lot han få godbit når han var borti den med snuten og når jeg tok den mot potene hans. Der og da føltes det litt styrete, men det gav resultater. Jeg kan nå fint ta på potene hans og klippe klørne.

Vi hadde nettopp problemer meg øyedråper, tror @Krimman du gav meg noen tips i den tråden. Nå klarer jeg å få ham til å sitte stille mens jeg holder på. Problemet var selve flasken, når jeg fjernet den og brukte mer hender gikk det bra. Han liker det enda ikke, men tolerer det. Viktig å ha trent litt på forhånd syns jeg, så en slipper vanskelige situasjoner med medisiner, dyrlege osv.

[Krimman]

Jeg var ikke så bevisst på det med denne hunden og oppdaget da jeg trengte å klippe klørne hans at han synes det var ubehagelig. Fikk et ark fra veterinæren der vi skulle trene på å ta på potene hans og gi ham godbit i minst 20 minutter av gangen. Etterhvert tok jeg frem klotanga og lot han få godbit når han var borti den med snuten og når jeg tok den mot potene hans. Der og da føltes det litt styrete, men det gav resultater. Jeg kan nå fint ta på potene hans og klippe klørne.

Vi hadde nettopp problemer meg øyedråper, tror @Krimman du gav meg noen tips i den tråden. Nå klarer jeg å få ham til å sitte stille mens jeg holder på. Problemet var selve flasken, når jeg fjernet den og brukte mer hender gikk det bra. Han liker det enda ikke, men tolerer det. Viktig å ha trent litt på forhånd syns jeg, så en slipper vanskelige situasjoner med medisiner, dyrlege osv.

Så bra det går framover med øyedryppinga