Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste håndteringstips!


Krimman
 Share

Recommended Posts

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig.

Når han var valp tok vi på han flere/en ganger om dagen (sjekket tenner, labber, testikler, ører, hale osv.) Vi gjorde det på hans premisser og nå syntes ikke han egentlig at så mye var ubehagelig, men han fikk noen godis (sikkert mye mer enn jeg husker) uansett. Vi dro også en del i pelsen hans (med tanke på småbarn), og gjorde han vandt til det og.

På et tidspunkt klarte jeg å klippe feil to ganger på samme fot (ingen reagerte på det, men han syntes nok det gjorde vondt), og etter det syntes han det var veldig ubehagelig å klippe klør - han så vettskremt ut faktisk.. Og da startet vi å bygge opp kloklipping igjen med godbiter (da han liker det), og det gikk ikke mange ganger før han ikke stressa, "låste" labbene og var utilpass.

Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter.

(Tror en av de eneste gangene "Vil du ikke så skal du" fungerer, er på innkallingstrening med langline - altså om man roper og hunden ikke kommer, så har man muligheten til å forsiktig "sveive" hunden inn ?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig.

(...)

Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter.

Sånn tenker jeg også :) Hadde vært supert om det ikke bare ble akseptert, men var helt okei, til og med stas! :) Vet ikke om jeg har hunden til helt det siste, men :P Vi får se.

Men jeg skjønner også de som mener man ikke skal gjøre for mye ut av det, man kan jo lage problemer ut av noe som ikke kanskje var et problem i utgangspunktet. Det vil man jo ikke. Men min hund var i hvert fall ikke vant med eller okei med å bli tatt på/holdt fast i starten, så det måtte absolutt øves inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Men tror du at det var dine handlinger som framprovoserte det, eller var han i personlighet mer tilbøyelig til å lage nummer ut av det? Hvordan oppførte du deg "unormalt" med det, om jeg kan spørre? Jeg prøver også oppføre meg normalt, men prøver også gjøre noe positivt ut av det, feks at hun vet hun får godis etterpå (og nå som valp også underveis).

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Nå får feks Shensi veldig sjelden godbit for håndteringsting her hjemme. Ved kloklipp blir hun mer stressa om jeg henter fram godbiter og setter oss godt til rette for å klippe klør. Om jeg bare begynner klippe feks midt i en film, så er det knapt at hun våkner :)

Hun får etter dusjing da, men det er fordi det er det verste hun vet, så da får hun rett og slett fordi hun er flink og lider seg gjennom det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Nå får feks Shensi veldig sjelden godbit for håndteringsting her hjemme. Ved kloklipp blir hun mer stressa om jeg henter fram godbiter og setter oss godt til rette for å klippe klør. Om jeg bare begynner klippe feks midt i en film, så er det knapt at hun våkner :)

Hun får etter dusjing da, men det er fordi det er det verste hun vet, så da får hun rett og slett fordi hun er flink og lider seg gjennom det :lol:

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

Ja helt enig! Hundene er ulike individer

Og feks hos veterinær så regner det godbiter i hodet på henne, nettopp fordi hun er superflink og vi ønsker hun skal fortsette å se det sånn. men akkurat de tingene som må gjøres i hverdagen vil jeg heller hun skal se på som like naturlig som at jeg stryker henne. Og det gjør hun :ahappy:

gamlingen vår må få godbiter ved håndtering, for ellers takler han det dårlig, men får han godbiter ved kloklipp så kommer vi oss gjennom det hvertfall!

Så kan det godt hende vi må bruke annen fremgangsmåte med valpen nå, det vil vise seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte å klippe feil tre ganger på rad ( :gaah: ) for et par år siden, han fikk selvfølgelig vondt hver gang, og det blødde masse. Jeg klipper bare videre når det skjer, og later som ingenting har skjedd (så stopper jeg blod og sånt etterpå) og det hjelper mye, da tror han meg nesten på at det ikke skjedde noe likevel :P Men han ble selvsagt mer skeptisk etter det. Da måtte jeg trene mer spesifikt, med å klippe en millimeter av gangen og godbit for hver klo. Det gikk over, og nå kommer han løpende og stiller seg opp når jeg viser han klosaksa. Det er ikke akkurat en favorittaktivitet, men han står stort sett fint og digger belønningen sin som han får etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den ene siden kan en si at jeg også "bare gjør" det jeg vil at hunden skal kunne - men samtidig så er det ikke til å legge skjul på at jeg gjør mye mer med en valp enn en voksen, nettopp fordi det skal være normalisert mens de er unge. Jeg bader en valp oftere enn en voksen som har lært å stå i ro i badekaret, jeg blåser en valp oftere enn en voksen som har vendt seg til luft og lyd, jeg har en valp oftere på trimmebordet enn en voksen for å gi positive assosiasjoner (ofte behøver ikke å bety langvarig), jeg klipper klør oftere (fordeler klørne over flere dager, framfor å klippe alle på en gang), også videre.

Og jeg tenker framover - hvordan ønsker jeg at hunden skal være som treåring? Selv om det er ting hunden ikke må gjennom før den er fem måneder eller 19 måneder, så får den oppleve og gå gjennom dette som ung. Jeg har et bilde av hva slags hundehold jeg ønsker. Det er ikke snakk om overdreven aktivitet og stress for å få gjort mest mulig, men jeg gjør mer med valpen enn med den voksne - på samme måte som at jeg sosialiserer valpen mer enn den voksne.

Det kommer naturlig for meg i hundeholdet, men det er en ubevisst bevissthet på det i bakhodet. Jeg vet for eksempel at mine hunder skal i en utstillingsring, så da forbereder vi det fra første mulighet, og venter ikke til startnummeret kommer i innboksen.

Også lærer en for hver enkelt hund, så en gjør litt mer og mindre og annerledes med den neste.

Jeg har for eksempel en hund som jeg jobbet mye med kloklipp da hun var ung, og likevel er hun et mareritt å klippe. Jeg aner ikke hva jeg har gjort feil. Mora, som jeg ikke fokuserte på det som ung, men tok det etter behov, er helt uproblematisk å klippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg koser det inn, dvs - håndterer valpen masse, masse fysisk fra jeg får den. Ikke bare valper forresten, jeg har gjort det samme med mine omplasseringshunder. Masse, kos, kos på hele kroppen, tettinntil-kos, ligge på gulvet-kos, kose på ører, snute, labber, hale osv. For mine hunder er det normalt å bli tatt på og i utgangspunktet forbundet med noe hyggelig. Når det gjelder dusjing og kloklipping er det ikke noe belønning inne i bildet, der er det holde fast og ros når hunden står/ligger stille. Forsåvidt er jo belønningen å slippe løs, med kloklipping begynner jeg gjerne forsiktig med bare en klo eller tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Jeg skjønner hva du mener :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den ene siden kan en si at jeg også "bare gjør" det jeg vil at hunden skal kunne - men samtidig så er det ikke til å legge skjul på at jeg gjør mye mer med en valp enn en voksen, nettopp fordi det skal være normalisert mens de er unge. Jeg bader en valp oftere enn en voksen som har lært å stå i ro i badekaret, jeg blåser en valp oftere enn en voksen som har vendt seg til luft og lyd, jeg har en valp oftere på trimmebordet enn en voksen for å gi positive assosiasjoner (ofte behøver ikke å bety langvarig), jeg klipper klør oftere (fordeler klørne over flere dager, framfor å klippe alle på en gang), også videre.

Og jeg tenker framover - hvordan ønsker jeg at hunden skal være som treåring? Selv om det er ting hunden ikke må gjennom før den er fem måneder eller 19 måneder, så får den oppleve og gå gjennom dette som ung. Jeg har et bilde av hva slags hundehold jeg ønsker. Det er ikke snakk om overdreven aktivitet og stress for å få gjort mest mulig, men jeg gjør mer med valpen enn med den voksne - på samme måte som at jeg sosialiserer valpen mer enn den voksne.

Det kommer naturlig for meg i hundeholdet, men det er en ubevisst bevissthet på det i bakhodet. Jeg vet for eksempel at mine hunder skal i en utstillingsring, så da forbereder vi det fra første mulighet, og venter ikke til startnummeret kommer i innboksen.

Også lærer en for hver enkelt hund, så en gjør litt mer og mindre og annerledes med den neste.

Jeg har for eksempel en hund som jeg jobbet mye med kloklipp da hun var ung, og likevel er hun et mareritt å klippe. Jeg aner ikke hva jeg har gjort feil. Mora, som jeg ikke fokuserte på det som ung, men tok det etter behov, er helt uproblematisk å klippe.

Bra gjort å tenke så langt fram da, men som du sier, det er en naturlig del av hundeholdet for deg. Jeg må bevisst tenke meg om, "Hva kan være lurt å huske på". Derav tråder som denne :) Men generell håndtering av en selv + fremmede er jo lurt i mange settinger feks. En instruktør på kurs fortalte at fordi hun var så naturlig vant med at håndteringstreningen skulle gå sånn og sånn, så begynte hun bare å le om valpen protesterte eller tulla. Det er jo en veldig avvæpnende reaksjon. Mens en mer uerfaren/usikker hundeeier vil kanskje mer begynne å nøle og tvile på metoden om det ikke går bra med engang. Så det er jo godt å få litt erfaring på det og som du sier, ha det som en naturlig del av hundeholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG!! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit :) Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit :) Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.

Det var smart å si "Ferdig" og så belønning, og utvide tiden man bruker før man sier ferdig. Jeg har gjort det samme med øyedråper, men på en litt annen måte, for å avslutte belønningen på en måte (hun står og slikker på en boks med leverpostei - og hun kan ikke slikke tom hver gang..), men din måte var kanskje bedre...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke så bevisst på det med denne hunden og oppdaget da jeg trengte å klippe klørne hans at han synes det var ubehagelig. Fikk et ark fra veterinæren der vi skulle trene på å ta på potene hans og gi ham godbit i minst 20 minutter av gangen. Etterhvert tok jeg frem klotanga og lot han få godbit når han var borti den med snuten og når jeg tok den mot potene hans. Der og da føltes det litt styrete, men det gav resultater. Jeg kan nå fint ta på potene hans og klippe klørne.

Vi hadde nettopp problemer meg øyedråper, tror @Krimman du gav meg noen tips i den tråden. Nå klarer jeg å få ham til å sitte stille mens jeg holder på. Problemet var selve flasken, når jeg fjernet den og brukte mer hender gikk det bra. Han liker det enda ikke, men tolerer det. Viktig å ha trent litt på forhånd syns jeg, så en slipper vanskelige situasjoner med medisiner, dyrlege osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke så bevisst på det med denne hunden og oppdaget da jeg trengte å klippe klørne hans at han synes det var ubehagelig. Fikk et ark fra veterinæren der vi skulle trene på å ta på potene hans og gi ham godbit i minst 20 minutter av gangen. Etterhvert tok jeg frem klotanga og lot han få godbit når han var borti den med snuten og når jeg tok den mot potene hans. Der og da føltes det litt styrete, men det gav resultater. Jeg kan nå fint ta på potene hans og klippe klørne.

Vi hadde nettopp problemer meg øyedråper, tror @Krimman du gav meg noen tips i den tråden. Nå klarer jeg å få ham til å sitte stille mens jeg holder på. Problemet var selve flasken, når jeg fjernet den og brukte mer hender gikk det bra. Han liker det enda ikke, men tolerer det. Viktig å ha trent litt på forhånd syns jeg, så en slipper vanskelige situasjoner med medisiner, dyrlege osv.

Så bra det går framover med øyedryppinga :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...