Gå til innhold
Hundesonen.no

Segla på Senja


Guest irKaroline
 Share

Recommended Posts

Guest irKaroline

Jeg har hatt høydekrekk så lenge jeg kan huske. Har derfor, beklagelig nok, aldri vært den store fjellvandreren, selv om jeg er veldig glad i å gå de turene som ikke er så bratt, og der toppen er mer flat enn en faktisk topp.

Men allikevel fant jeg i sommer ut at jeg skulle trosse høydeskrekken, og komme meg opp på Segla, 639 moh... RETT over havet! Ikke spørr hvor jeg fikk det fra, men det ble etterhvert en slags besettelse. Og en søndag i sommer spratt jeg plutselig opp fra sofan og informerte sambo om at nå skulle det skje! :frantics:

Vi hadde selvfølgelig med oss Monty, og han som vanligvis bare vil frem raskt, og litt hit og dit, ble plutselig en terapihund! Jeg måtte ofte sette meg ned og kjenne at jeg hadde jorda under meg, puste litt og roe nervene. Hvert stopp jeg hadde kom Monty rolig tuslende og satt eller la seg fint inntill meg og gjorde meg så trygg og god. Han hjalp meg på mange måter å nå målet mitt, og vi kom oss til toppen!

Her er noen av den store mengden bilder som ble tatt for å dokumentere for familie og venner som aldri hadde trodd på meg uten bildebevis! :ahappy::icon_confused:

post-12078-0-27112200-1413905683_thumb.j

post-12078-0-87408500-1413905703_thumb.j

post-12078-0-14947200-1413905770_thumb.j

post-12078-0-18797800-1413905781_thumb.j

post-12078-0-74531000-1413905788_thumb.j

post-12078-0-56065700-1413905794_thumb.j

post-12078-0-96647400-1413905800_thumb.j

post-12078-0-67403400-1413905807_thumb.j

post-12078-0-40332300-1413905815_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Takk! Satt meg på kanten av fjellet for å posere mens jeg enda var i seiersrus. Etter kort tid gikk det opp for meg hvor jeg var og hva som var bak meg, så jeg fikk ikke nytt utsikten før jeg så bildene noen... uker... etterpå :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...