Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan jeg foreslå/spørre om?


JailyTina
 Share

Recommended Posts

Okey, så som denne tråden beskriver var Jaily dårlig i mai. Hun hadde dårlig kontroll på bakbeina og var litt "redusert" i energinivå, men utover det omtrent som normal. Diagnosen ble immunmediert artritt og det ble forsøkt behandlet med Prednisolon. Det ble raskt tydelig at hun ikke tålte den behandlingen (gikk ned 6 kg på kort tid, hovedsaklig i muskler) og kuren ble derfor avviklet.

Haltingen/ustøheten opphørte mer eller mindre, men hun var fortsatt ikke helt "der" så det ble forsøkt med et annet kortisonprodukt, Medrol. Veldig lav dose. Likevel gikk det kun et par uker før hun igjen begynte å gå ned i vekt så det også måtte avsluttes. Dette var i juli.

Etter siste kortisonbehandling ble avsluttet har håpet vært at hva det nå enn er som er galt skulle "brenne ut" av seg selv, men det ser ikke akkurat ut som at det er på vei i den retningen. Går vi så lange turer som vi normalt ville gjort (4-5 km) begynner hun å "knekke" i bakbeina og/eller ikke klare å løfte de ordentlig slik at hun går og subber/drar labben etter bakken. Dette er ikke hvert eneste steg hun tar så det er ikke noe ordentlig mønster i det. Det varirer også hvilket bakbein det gjelder. Jo mer hun går løs jo bedre er det, men selv løs kommer "knekkingen" og "slepingen".

Generelt er hun veeeeldig matglad. Mer nå enn før. Drikker normalt. Den siste måneden har hun vært av og på veldig dårlig i magen, men det er ikke noe system der heller. Helt fin en dag, bare "vann" og slim neste dag for så helt fin dagen deretter. Eller to-tre dager med bare gugge og så helt fin et par dager. Har gått på Flagyl i litt over en uke nå uten at det har hatt noen effekt og fikk et annet preparat i tillegg i går, men husker ikke navnet på den i farta. Zoolak, diarsanyl, skånefor = null effekt.

Allmenntilstand er også noe redusert. Hun virker sliten rett og slett. Som om vi hadde deltatt på tre stevner på rappen og jeg nektet henne søvn mellom slagene. Vil gjerne være med ut, på tur, i bilen, men også på tur/i aktivitet er hun mindre "med" enn vanlig. Det er fryktelig vanskelig å beskrive ordentlig, men det føles virkelig som at hun har doblet alderen sin siden mai. (Hun er 6 år 6 måneder nå til helgen.) Leker gjerne litt med Kean, men mye mindre enn før.

Gjennom trening og lek har massasje av bakbein alltid vært en del av belønningen og noe hun har satt pris på, men jeg la merke til sist uke at hun nå faktisk ikke reagerer på dette lenger. Før ville hun gryntet som en gris, gnidd seg mot hendene, strukket på beina (om hun lå) og virkelig nytt det hele, nå ser hun på meg med blankt uttrykk og virker ikke til å merke det noe særlig. (Hun har følelse i låra, testet ved å småklype, ja, slem meg.)

Løpetider som tidligere kom som klokkeslag med 5,5 måneder i mellom har også endret seg i hyppighet og kommer sjeldnere.

Hun vil gjerne trene litt, lydighet, felt osv, men er skutt etterpå. Det samme gjelder om vi har besøk e.l. Sover mye etterpå. Gjerne også påfølgende dag. Vi har selvsagt lagt all organisert trening på hylla for nå og jeg regulerer turer etter dagsformen hennes.

Veterinærene våre (to stykker) vet ikke helt hva de skal tro. Det eneste som viste seg på blodprøvene som ble tatt i sommer var for høy verdi for IgA. Vi skal tilbake i dag for å ta blodprøver for å utelukke flåttbåren encefalitt, borreliose (også testet for før, da negativ) og toksoplasma, samt ett eller annet mer som jeg ikke fikk med meg navnet på. De vurderer om vi skal henvises til undersøkelser de ikke kan utføre her, men foreløpig vet jeg ikke hva de tenker på spesifikt.

Dette ble veldig langt, men om noen har vært borti noe som kan ligne eller har tips til sykdommer eller annet som jeg kan foreslå/spørre veterinæren om er jeg takknemlig. Det er grenser for hva jeg vil utsette henne for av tester og henvisninger (fordi jeg har vært gjennom prosessen litt for mange ganger før med andre dyr og vet det ofte er mer for meg enn for henne), men er ikke klar for å gi meg helt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Lykke til. Krysser fingrene for dere  :hug:

Takk!

Jeg tenker kreft jeg da. Eventuelt beinkreft? Men jeg antar at hun er gjennomrøntget?? Eventuelt kreft i andre deler.

Hun ble gjennomrøntget når det startet i mai. Viste ingenting uvanlig. Også ul av det meste som kan tas ul på. Ingen ting funnet. Det er snakk om nye runde med røntgen hvis blodprøvene ikke viser noe for å se om noe har endret seg. Det er jo mulig det er noe som er under "utvikling" som det var for tidlig å finne i mai.

Er hun sjekket for DM?

Ikke med prøver, kun observasjon av funksjon og koordinasjon av bakbein, men per i dag stemmer ikke symptomene i bakbeina helt med DM selvom det er likhetstrekk. Men jeg skal nevne det for veterinærene og høre hva de tenker om det. Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har kommet litt lenger i prosessen med å finne ut hva som er galt nå. Blodprøver, test for Myasthenia Gravis og test av stoffskiftet viste ingen rare ting. Hun hadde et svakt utslag på toksoplasma, men det var så lavt at det antas det kun er gjenværende antistoffer etter tidligere utbrudd. Vi ble derfor henvist til Jeløy Dyreklinikk for MR/CT.

Dro dit 22. desember. Jaily ble bøyd og tøyd på av veterinæren der og det ble funnet sterke smertereaksjoner i bakpart/rygg. På bakgrunn av det ble det utført CT med og uten kontrast av rygg, hofter og bakbein. Det eneste som ble funnet er forkalkninger på begge sider av ryggraden ved hofteleddene. Både veterinæren på Jeløy og andre hun diskuterte bildene med var enige om at forkalkningene nok gir noe ubehag, men det er ikke nok til å forklare de andre symptomene hun har hatt samt smertereaksjonene veterinæren fant før CT.

På grunn av symptomene og smertene ble hun satt på Metacam (som betennelsesdempende) og Neurontin (mot nervesmerter) i to uker. Det tror jeg er de beste to ukene Jaily har hatt siden dette startet i mai. Vi skulle begrense aktivitet noe og det ble også gjort, men det er første gang siden i våres at vi har sett Jaily yppe til lek med Kean, bevege seg så og si normalt, være ivrig på tur og generelt bare virke lettere. Det var så utrolig godt å se! :heart:

Nå er vi på andre dagen uten medisiner for å se om symptomene kommer tilbake. Så snart jeg får til en fridag skal vi også tilbake til Jeløy for MR av rygg/bakpart. Dette for å undersøke nervebaner o.l. for å se om det er noe unormalt her. Det er også bestilt gentest for å (forhåpentligvis) utelukke DM. Symptomene stemmer ikke helt med DM, men veterinærene anbefalte å teste for å være helt sikre.

Så til spørsmålet. En av behandlingsmetodene som er foreslått er kortisoninjeksjon i ryggen der det antakelig er en betennelsestilstand pga forkalkningene og muligens noe mer. Ettersom Jaily ikke tålte kortison i sommer er jeg fryktelig skeptisk til å gå for slik behandling selvom jeg vet at det ikke er vanlig å forvente samme bivirkninger av kortisoninjeksjoner som av kortisontabletter. Men er det noen som har vært borti injeksjonsbehandling med kortison? Hjalp det? Så du noen bivirkninger?

(For å være helt klar: jeg har allerede diskutert injeksjoner med våre "vanlige" veterinærer og er rimelig sikker på hva jeg vil velge å gjøre, men det skader aldri å høre om andre har hatt erfaringer med lignende behandlinger.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...