Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan jeg foreslå/spørre om?


JailyTina
 Share

Recommended Posts

Okey, så som denne tråden beskriver var Jaily dårlig i mai. Hun hadde dårlig kontroll på bakbeina og var litt "redusert" i energinivå, men utover det omtrent som normal. Diagnosen ble immunmediert artritt og det ble forsøkt behandlet med Prednisolon. Det ble raskt tydelig at hun ikke tålte den behandlingen (gikk ned 6 kg på kort tid, hovedsaklig i muskler) og kuren ble derfor avviklet.

Haltingen/ustøheten opphørte mer eller mindre, men hun var fortsatt ikke helt "der" så det ble forsøkt med et annet kortisonprodukt, Medrol. Veldig lav dose. Likevel gikk det kun et par uker før hun igjen begynte å gå ned i vekt så det også måtte avsluttes. Dette var i juli.

Etter siste kortisonbehandling ble avsluttet har håpet vært at hva det nå enn er som er galt skulle "brenne ut" av seg selv, men det ser ikke akkurat ut som at det er på vei i den retningen. Går vi så lange turer som vi normalt ville gjort (4-5 km) begynner hun å "knekke" i bakbeina og/eller ikke klare å løfte de ordentlig slik at hun går og subber/drar labben etter bakken. Dette er ikke hvert eneste steg hun tar så det er ikke noe ordentlig mønster i det. Det varirer også hvilket bakbein det gjelder. Jo mer hun går løs jo bedre er det, men selv løs kommer "knekkingen" og "slepingen".

Generelt er hun veeeeldig matglad. Mer nå enn før. Drikker normalt. Den siste måneden har hun vært av og på veldig dårlig i magen, men det er ikke noe system der heller. Helt fin en dag, bare "vann" og slim neste dag for så helt fin dagen deretter. Eller to-tre dager med bare gugge og så helt fin et par dager. Har gått på Flagyl i litt over en uke nå uten at det har hatt noen effekt og fikk et annet preparat i tillegg i går, men husker ikke navnet på den i farta. Zoolak, diarsanyl, skånefor = null effekt.

Allmenntilstand er også noe redusert. Hun virker sliten rett og slett. Som om vi hadde deltatt på tre stevner på rappen og jeg nektet henne søvn mellom slagene. Vil gjerne være med ut, på tur, i bilen, men også på tur/i aktivitet er hun mindre "med" enn vanlig. Det er fryktelig vanskelig å beskrive ordentlig, men det føles virkelig som at hun har doblet alderen sin siden mai. (Hun er 6 år 6 måneder nå til helgen.) Leker gjerne litt med Kean, men mye mindre enn før.

Gjennom trening og lek har massasje av bakbein alltid vært en del av belønningen og noe hun har satt pris på, men jeg la merke til sist uke at hun nå faktisk ikke reagerer på dette lenger. Før ville hun gryntet som en gris, gnidd seg mot hendene, strukket på beina (om hun lå) og virkelig nytt det hele, nå ser hun på meg med blankt uttrykk og virker ikke til å merke det noe særlig. (Hun har følelse i låra, testet ved å småklype, ja, slem meg.)

Løpetider som tidligere kom som klokkeslag med 5,5 måneder i mellom har også endret seg i hyppighet og kommer sjeldnere.

Hun vil gjerne trene litt, lydighet, felt osv, men er skutt etterpå. Det samme gjelder om vi har besøk e.l. Sover mye etterpå. Gjerne også påfølgende dag. Vi har selvsagt lagt all organisert trening på hylla for nå og jeg regulerer turer etter dagsformen hennes.

Veterinærene våre (to stykker) vet ikke helt hva de skal tro. Det eneste som viste seg på blodprøvene som ble tatt i sommer var for høy verdi for IgA. Vi skal tilbake i dag for å ta blodprøver for å utelukke flåttbåren encefalitt, borreliose (også testet for før, da negativ) og toksoplasma, samt ett eller annet mer som jeg ikke fikk med meg navnet på. De vurderer om vi skal henvises til undersøkelser de ikke kan utføre her, men foreløpig vet jeg ikke hva de tenker på spesifikt.

Dette ble veldig langt, men om noen har vært borti noe som kan ligne eller har tips til sykdommer eller annet som jeg kan foreslå/spørre veterinæren om er jeg takknemlig. Det er grenser for hva jeg vil utsette henne for av tester og henvisninger (fordi jeg har vært gjennom prosessen litt for mange ganger før med andre dyr og vet det ofte er mer for meg enn for henne), men er ikke klar for å gi meg helt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Lykke til. Krysser fingrene for dere  :hug:

Takk!

Jeg tenker kreft jeg da. Eventuelt beinkreft? Men jeg antar at hun er gjennomrøntget?? Eventuelt kreft i andre deler.

Hun ble gjennomrøntget når det startet i mai. Viste ingenting uvanlig. Også ul av det meste som kan tas ul på. Ingen ting funnet. Det er snakk om nye runde med røntgen hvis blodprøvene ikke viser noe for å se om noe har endret seg. Det er jo mulig det er noe som er under "utvikling" som det var for tidlig å finne i mai.

Er hun sjekket for DM?

Ikke med prøver, kun observasjon av funksjon og koordinasjon av bakbein, men per i dag stemmer ikke symptomene i bakbeina helt med DM selvom det er likhetstrekk. Men jeg skal nevne det for veterinærene og høre hva de tenker om det. Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har kommet litt lenger i prosessen med å finne ut hva som er galt nå. Blodprøver, test for Myasthenia Gravis og test av stoffskiftet viste ingen rare ting. Hun hadde et svakt utslag på toksoplasma, men det var så lavt at det antas det kun er gjenværende antistoffer etter tidligere utbrudd. Vi ble derfor henvist til Jeløy Dyreklinikk for MR/CT.

Dro dit 22. desember. Jaily ble bøyd og tøyd på av veterinæren der og det ble funnet sterke smertereaksjoner i bakpart/rygg. På bakgrunn av det ble det utført CT med og uten kontrast av rygg, hofter og bakbein. Det eneste som ble funnet er forkalkninger på begge sider av ryggraden ved hofteleddene. Både veterinæren på Jeløy og andre hun diskuterte bildene med var enige om at forkalkningene nok gir noe ubehag, men det er ikke nok til å forklare de andre symptomene hun har hatt samt smertereaksjonene veterinæren fant før CT.

På grunn av symptomene og smertene ble hun satt på Metacam (som betennelsesdempende) og Neurontin (mot nervesmerter) i to uker. Det tror jeg er de beste to ukene Jaily har hatt siden dette startet i mai. Vi skulle begrense aktivitet noe og det ble også gjort, men det er første gang siden i våres at vi har sett Jaily yppe til lek med Kean, bevege seg så og si normalt, være ivrig på tur og generelt bare virke lettere. Det var så utrolig godt å se! :heart:

Nå er vi på andre dagen uten medisiner for å se om symptomene kommer tilbake. Så snart jeg får til en fridag skal vi også tilbake til Jeløy for MR av rygg/bakpart. Dette for å undersøke nervebaner o.l. for å se om det er noe unormalt her. Det er også bestilt gentest for å (forhåpentligvis) utelukke DM. Symptomene stemmer ikke helt med DM, men veterinærene anbefalte å teste for å være helt sikre.

Så til spørsmålet. En av behandlingsmetodene som er foreslått er kortisoninjeksjon i ryggen der det antakelig er en betennelsestilstand pga forkalkningene og muligens noe mer. Ettersom Jaily ikke tålte kortison i sommer er jeg fryktelig skeptisk til å gå for slik behandling selvom jeg vet at det ikke er vanlig å forvente samme bivirkninger av kortisoninjeksjoner som av kortisontabletter. Men er det noen som har vært borti injeksjonsbehandling med kortison? Hjalp det? Så du noen bivirkninger?

(For å være helt klar: jeg har allerede diskutert injeksjoner med våre "vanlige" veterinærer og er rimelig sikker på hva jeg vil velge å gjøre, men det skader aldri å høre om andre har hatt erfaringer med lignende behandlinger.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...