Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


Helgaaa
 Share

Recommended Posts

Hvilke korthårsraser har det vært? Labrador er ikke noen korthåret hund i mine øyne :P

Jeg takler ikke hundelukt, så for meg er det kun røytefrie raser, eller korthårshunder (meget kort pels uten underull) som skal i hus.

Kortere enn amerikaneren :P labrador, rottweiler osv går under korthåret hos meg, for de er i hvert fall ikke langhåret ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt på spanieler eller retrievere av noe slag jeg? I og med at du synes pelsstellet på en kortklipt bichon var overkommelig, så er jo ikke spanielpels så ille ;)

Tenkte først og fremst på den amerikanske cockeren(som jeg sjelden anbefaler til noen). Når den er kortklipt så er pelsstellet på linje med bichonen. Amerikaneren er en god familiehund som blir veldig glad i flokken sin, og jo større flokken er, jo bedre er det :) Det er en del liv i den ute, men inne har den en god av-knapp. Min ligger og sover hele dagen, og tar livet med helt ro. De fleste hundesporter kan fint passe en amerikaner da de aller helst bare vil være med på det som skjer. Rasen er relativt frisk, litt problemer med tette tårekanaler, men det er ikke noe som påvirker dagliglivet. HD er veldig lite utbredt, og amerikaneren er den eneste av spanielene som ikke krever kjent HD-status. De kan være litt sta, men jobber veldig villig for godteri og belønning. Finner man riktig måte å belønne på så er hunden veldig samarbeidsvillig!

De er heller ikke så veldig store. Gjennomsnittshøyden er 38 cm og de veier rundt 10-11 kg.

Om dere vil ha noe som er litt større så kan springere være noe å ta en titt på, både den engelske og welshen. Evt også engelsk cocker, men da må du være obs på gemyttet på foreldrene. Av retrieverne kan du ta en titt på golden :) Finner man en oppdretter som avler på friske dyr, uten kjente sykdommer så har man kommet langt på vei til å få en frisk hund.

Takk for svar :) Amerikansk cockerspaniel er utrolig vakre :wub: Elsker virkelig den rasen og føler den hadde passet oss utrolig bra! men kjæresten synes den blir for "jentete" hvis det gir noen mening :getlost::P Kan være han endrer mening hvis vi får truffet noen individer! :) Hadde bare vært mitt valg ville denne værtfall vært høyt opp på listen min, de virker så glade og menneskekjære :ahappy: Springerne har vi ikke sett på, så det er notert :D Jeg har sett litt mer på golden, og den faller mer og mer i smak, tross størrelsen. Men synes det er vanskelig å se hvilke oppdrettere som er seriøse og hvilke som ikke er det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis golden ikke er for stor så ta en titt på labradoren?

Labradoren hadde passet oss godt :) En venn av meg har verdens snilleste sjokoladebrune labradoren, virkelig skjønn :ahappy: Eneste er at jeg har det inntrykket at labradoren er litt mer vill og voldsom enn Golden og kanskje er enda mer krevende? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som dere har tenkt godt gjennom hva dere vil ha - og ikke minst, dere har ikke urealistiske forventninger, men vet at en hund er en hund. De synes, høres og merkes. Det liker jeg at dere er bevisst! Det er endel som skriver inn her som høres ut som de egentlig ønsker seg en slags hamstersak som kan tas frem når det passer.

Jeg har sheltie selv, og den passer jo absolutt inn i kriteriene deres. Det eneste er at det er endel "veike" sheltier der ute, og det er viktig å være nøye med oppdrettere og møte foreldredyrene. Det er lettere å dempe en hund som naturlig er sosial og trygg og heller litt overglad i mennesker, enn en som må "heies frem", hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg synes kanskje mange sheltier er litt lite robuste, selv om jeg har møtt en overvekt av de som ikke er det, og som er trygge gode familiehunder. Det er bare viktig å få riktig individ!

Ellers kan både langhåret og korthåret collie passe dere tror jeg. Det samme med finsk lapphund, det er ikke noe mer bjeffing i de enn det er i f.eks. sheltie - og bjeffing ER i aller høyeste grad trenbart. Hvis dere er ok med en hund som varsler når det kommer noen på døren, men ikke noe mer, så er absolutt både sheltie og finsk lapphund mulige raser for dere.

Men det er mange raser som kan passe deres beskrivelse! Hva med Springer Spaniel? Labrador (men, vær klar over at mange kan være en håndfull i valpe- og unghundtiden)? Puddel er også suverent fine hunder!

Tusen takk for svar! Det var kjempe hyggelig å høre :D Vi har brukt en god del tid til å tenke og reflektere over dette valget og vår livssituasjon, så det er godt at det synes :) Ja, varsling når det kommer besøk ser jeg ikke på som noe problem. Collie har jeg begynt å sette meg mer inn i og begynt å se litt på oppdrettere og diverse. Denne rasen faller veldig i smak :wub: Finsk lapphund er notert og springer spaniel er notert :) Gleder meg til å sette meg litt mer inn i de to rasene! Særlig Finsk lapphund :wub:

Puddelen har mange anbefalt og det skjønner jeg. Har jo vært og truffet noen, de var fantastiske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel var det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt :)

Det er flere av selskapshundene som kan passe inn hos dere. Retrieverne også gjerne, men de blir store igjen, og helsen er gjerne så som så på en del av dem.

Engelsk springer spaniel kanskje?

Hvilke korthårsraser har det vært? Labrador er ikke noen korthåret hund i mine øyne :P

Jeg takler ikke hundelukt, så for meg er det kun røytefrie raser, eller korthårshunder (meget kort pels uten underull) som skal i hus.

Ja, det er helsen til noen av retrieverne som skremmer meg litt. Føler det nesten blir et sjansespill om man får en frisk eller en syk hund :icon_redface: Springer spaniel er notert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Amerikansk cockerspaniel er utrolig vakre :wub: Elsker virkelig den rasen og føler den hadde passet oss utrolig bra! men kjæresten synes den blir for "jentete" hvis det gir noen mening :getlost::P Kan være han endrer mening hvis vi får truffet noen individer! :) Hadde bare vært mitt valg ville denne værtfall vært høyt opp på listen min, de virker så glade og menneskekjære :ahappy: Springerne har vi ikke sett på, så det er notert :D Jeg har sett litt mer på golden, og den faller mer og mer i smak, tross størrelsen. Men synes det er vanskelig å se hvilke oppdrettere som er seriøse og hvilke som ikke er det :icon_redface:

De er så jentete som man gjør de til :P Er man på hundeutstilling så møter man kun de med laaaang pels, og da er de ikke så veldig fine :teehe:

10408605_723364561089950_723789368890269

post-13664-0-96598700-1412104608.jpg

post-13664-0-06104800-1412508726_thumb.j

Fine gutten min :wub: *Prøve å overbevise kjæreste om at amerikaneren ikke er jentete*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så jentete som man gjør de til :P Er man på hundeutstilling så møter man kun de med laaaang pels, og da er de ikke så veldig fine :teehe:

10408605_723364561089950_723789368890269

post-13664-0-96598700-1412104608.jpg

post-13664-0-06104800-1412508726_thumb.j

Fine gutten min :wub: *Prøve å overbevise kjæreste om at amerikaneren ikke er jentete*

Åååååå han var nydelig :wub::D hihi, skal vise kjæresten den med en gang jeg ser han :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren lukter ihvertfall mer våt hund enn spanielene ;) tror ganske mange hunder med kort pels lukter mer enn de med litt lengre. Vet ikke hvorfor, men de korthårshundene vi har hatt i hus lukter høgg i forhold til de med lang pels :P

Wait, what? Dette stemmer ikke på den planeten jeg bor på.

Labradoren min er selvrenskende og hurtigtørkende, 5 minutter på ganggulvet etter et heftig regnskyll and yer good to go. Amcocken i gata må dusjes, tørkes for hånd og få ørene tørket ekstra hver gang etter en heftig regn-slaps-tur. Tar mye lengre tid å tørke og lukter mer. Jeg tror lukt kan ha noe med foret å gjøre, for det er et jækla drittfor den amcocken får. Bikkja mi eter kvalitet = ingen lukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wait, what? Dette stemmer ikke på den planeten jeg bor på.

Labradoren min er selvrenskende og hurtigtørkende, 5 minutter på ganggulvet etter et heftig regnskyll and yer good to go. Amcocken i gata må dusjes, tørkes for hånd og få ørene tørket ekstra hver gang etter en heftig regn-slaps-tur. Tar mye lengre tid å tørke og lukter mer. Jeg tror lukt kan ha noe med foret å gjøre, for det er et jækla drittfor den amcocken får. Bikkja mi eter kvalitet = ingen lukt.

Dobermannen her er ikke hurtigtørkende, føles som en evighet før hun er tørr selv om hun blir tørket med håndkle... Amerikaneren min får et håndkle og tørker seg selv, da er han ganske tørr etter 10 min og igrunn ganske luktfri. Når han dusjes så er historien en annen ;)

Hundene her får også kvalitetsfôr, den ene lukter våt hund og den andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Husk at eiere ofte ikke kjenner egen hund sin lukt da :P De fleste hundeeiere sier at deres rase ikke lukter hund hehe.

For har også litt å si for hvor mye hund De lukter. F.eks min eldste som lukta skikkelig hund da han gikk på Orijen.

Noe mer fornuftig hadde jeg ikke å si om rasevalg :)

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hunder som blir stelt og regelmessig badet lukter ikke pjuk - selv når de er våte.

Jeg har selv hatt golden retriever, han luktet aldri hund MEN han ble badet med grønnsåpe hver 8. uke fordi jeg HATER hundelukt. Og når han begynte å stinke så fikk han et bad.

Mine belgere har aldri luktet hund, selv ikke våte - med mindre de har vært ekstremt møkkete/våte og ligget i bilen lenge pga. kurs og treninger osv. Da lukter han jeg har nå, men sjelden - han lukter ikke gugg selv våt og bades ekstremt sjelden.

Franske bulldoggen lukter hund når hun blir møkkete - og det er ekkel lukt. Og puddelen - puddel lukter SKIKKELIG dritt når de blir møkkete, da stinker de tåfis - nesten så en møkkete st.bernhard lukter blomster i forhold. Dog lukter hun ikke når pelsen stelles og hun bades regelmessig.

Så - for å unngå lukten av ekkel hund (eller tåfis) så MÅ man stelle pels, og man må bade hunden - enkelt og greit. Gjør man det så lukter hunder lite uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wait, what? Dette stemmer ikke på den planeten jeg bor på.

Labradoren min er selvrenskende og hurtigtørkende, 5 minutter på ganggulvet etter et heftig regnskyll and yer good to go. Amcocken i gata må dusjes, tørkes for hånd og få ørene tørket ekstra hver gang etter en heftig regn-slaps-tur. Tar mye lengre tid å tørke og lukter mer. Jeg tror lukt kan ha noe med foret å gjøre, for det er et jækla drittfor den amcocken får. Bikkja mi eter kvalitet = ingen lukt.

Enig her, jeg har samme erfaring :) Det er veldig lite å styre med når en har Labrador mht pels. Og jeg synes ikke de lukter noe heller. Har en Cane Corso og en Labrador, og ingen av dem lukter noe særlig, men OM noen gjør det iblandt, så er det Cane Corsoen.

Labradoren røyter mye (2 ganger i året), og det er det eneste minuset jeg opplever med rasen.

Til ts:

Jeg synes ikke Labradoren er spesielt krevende. Den må ha endel aktivitet, men jeg synes min har vært veldig lett å oppdra. Og mye lettere enn de andre rasene jeg har hatt. De har ikke sterke instinkter som må tas hensyn til, og som kan være begrensende (f.eks jakt, vakt/vokt), og de er veldig førerorienterte, så de vil gjerne gjøre som eier vil. Samtidig er de veldig stødige i gemytt, og det skal mye til for å få en Labrador nervøs og ustabil. Selv når de kommer fra "fabrikkoppdrett", der de avler på ALT og har valpene i kjellere og uthus, har de aller fleste et stødig gemytt, og det viser vel hvor grunnstabilt gemyttet er .

De er omgjengelige, glade, skal veldig lite til for at de er lykkelige, men jeg opplever ikke min som voldsom. Og han er super med små barn, det virker som han tilpasser seg de han omgås. Jeg vet at endel er mer voldsomme enn min er, særlig som unghunder, men ettersom Labradoren er så førerorientert, er de likevel lettere å oppdra enn mange andre raser. Min er veldig rolig inne. Han søker kontakt og kos, men er ikke stresset eller urolig om det går en dag eller to der jeg ikke kan gå tur. Da er han fornøyd med litt innendørstrening.

Jeg føler jeg har fått en "once-in-a-lifetime"-hund, og jeg har nok vært heldig. Det skal mye til for å matche han jeg har nå, men erfaringen jeg har fått med han, gjør også at jeg gjerne vil ha flere Labradorer. Det handler for min del om at han er enkel å ha med å gjøre, det er ingen problematikk, kun samarbeid. Samtidig som at han har enormt med personlighet, men da av den typen som sjarmerer alle. Han er den første hunden jeg har som jeg har kunnet trene det jeg vil med, og som ikke har noen begrensninger sånn sett. Arbeidslyst, lekenhet, utholdenhet, samarbeidsvilje og ro, det opplever jeg at han har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermannen her er ikke hurtigtørkende, føles som en evighet før hun er tørr selv om hun blir tørket med håndkle... Amerikaneren min får et håndkle og tørker seg selv, da er han ganske tørr etter 10 min og igrunn ganske luktfri. Når han dusjes så er historien en annen ;)

Hundene her får også kvalitetsfôr, den ene lukter våt hund og den andre ikke.

Jeg synes Labradoren tørker fortere enn Cane Corsoen (som har samme pels som Dobermann), for han blir sjelden våt helt inn til skinnet. Selv når han har badet blir han fortere tørr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet slår jeg et slag for egen rase og tror at collie kan passe dere veldig godt utifra hva du beskriver av hva dere ønsker og hva dere kan tilby. Om dere finner en oppdretter som har fokus på mental stabilitet, så er sjansen stor for å få en trivelig og tilpasningsdyktig hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar og alle gode råd! :) Nå har jeg og kjæresten ENDELIG funnet rase og valget har falt på Collie! :wub: Dette er veldig spennende og litt skummelt, for nå begynner jakten på en seriøs oppdretter. Hvis det er noen som har noen erfaring på hvordan man går frem eller tips/vet om noen gode oppdrettere, blir jeg veldig glad :D

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...