Gå til innhold
Hundesonen.no

halter av og til


antonia
 Share

Recommended Posts

Dyret her har siden i sommer ved 3 tilfeller plutselig begynt og halte på høyre fremlabb.

Det kommer plutselig, og han setter da nødig foten i bakken! Han kaster seg ned og biter i poten og halter skikkelig..

Men så går det 10min - 3t, og så er han helt fin igjen! Før det plutselig skjer igjen en stund etter..

Vetrinæren har ikke sett på han enda, siden jeg første gangen antok det var sten eller noe mellom tærne. Men nå har det skjedd to ganger på to uker(begge ganger på trening på grusbane) og vetrinæren blir besøkt på torsdag. Han begynte å halte igjen på trening i kveld, og går ikke helt rent ennå, selv om det er to timer siden.

Vi skal på trening igjen på onsdag, og skal da prøve med potesokk og jeg må få filma(han blir bananas hos vetrinæren) om han begynner å halte..

Jeg har klemt, dratt, presset og undersøkt hver mm av poten uten at han reagerer, jeg har klemt og strukket hele benet, skuldrene og ryggen, men ingen reaksjon i det heletatt!

Når han begynte å halte i dag så hylte han når jeg tok i den ene tåa, men nå reagerer han ikke i det heletatt..

Han har furunkulose, men jeg finner ingen hevelse eller furunkler! Han har ikke engang sopp!

Har noen noen som helst idé om hva det kan være? Vanskelig å ha hund som ikke kan undersøkes uten å dopes ned(han blir så glad og "høy" at all smerte glemmes), og når haltinga gir seg like brått som den kommer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, han er 7år og fra adfrie linjer.. og får ikke det helt til å stemme med at han gnager på poten? Og burde han da ikke halte oftere? Og ha en uren gange til vanlig?

Han halter slik som han pleier å gjøre om han har noe ekkelt mellom tærne, og i mellom de gangene han halter så er han helt fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være forkalkninger av noe slag, i tærne feks. Trenger ikke å slå ut hele tiden, feks kan det slå ut bare når han tråkker feil eller på visse underlag, kan sitte i litt etter det stikker til, men går vekk relativt kjapt som regel når det ikke er konstant smerte. At han gnager på foten kan jo være alt slags ubehag som er grunnen til. Men det er jo fryktelig vanskelig og gjette på slikt da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er jo egentlig en umulig oppgave! Men føler jeg må surre tankene og høre litt rundt før jeg tropper opp hos vetrinæren. Blir jo gal av å vente to dager uten å føle man blir smartere(om enn kanskje ikke på relevante ting ;) )

Forkalkning i en tå hadde ikke forundret meg, for jeg er ganske sikker på at det er i poten problemet ligger. Blir røntgen, så får vel svar da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår gamle flat begynte med det, det viste seg etter en (god del) tid å være kreft :( Vi utredet han en masse, det ble ikke funnet noe som helst - og sånn var det et år eller 2, vi fant ikke ut av det. Det var en intens halthet som kom, varte noen få timer og så forsvant helt. Det gikk en god stund, men så kom haltheten oftere og oftere, den opptrådte på ulike ben og etterhvert var det tydelig at han hadde intense smerter samtidig. Da ble han utredet for kramper, vi prøvde ulike typer smertestillende. Så ble han slapp, tynn, orket ingenting, hadde høy feber. Da ble han satt på antibiotika, da den ikke hjalp i løpet av 3 dager, ble det tatt ny røntgen og først da kunne man se at han hadde kreft, at den var fremskreden, at han hadde væske i brysthulen og rett og slett sang på siste vers. Han ble ikke med hjem.

Det jeg vil si med den bedrøvelige historien, er ikke annet enn ha alle muligheter åpne - og er det mulighet for annet enn "vanlig røntgen" (CT, MR) så bruk det hvis vanlig røntgen ikke viser noe. Jeg har fremdeles hjertesorg for stakkars Kakkelakken som burde ha få sluppet de siste 3-4 mnd av livet sitt pga all kløning rundt diagnostisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...