Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetode


charlotte
 Share

Recommended Posts

Helgens adferdskurs ble for meg en bekreftelse på at mine tanker rundt dette med hundetrening er ganske "riktig" (det spørs selvfølgelig hvem man er enig med eller ikke av de som forsker....).

Det alle forelsere der var enig om var at hunder bør trenes positivt. Fordi straff som metode påfører dyr negativt stress som både kan gi fysiske helseskader og redusere innlæringsevnen. Vel kjent fra både menneskestudier og rottestudier.

Men - samtidig kom der kommentarer fra forelser (Tobias) at det nå er på tide å bevege seg litt bort fra behaviorismen, fordi hunder (og de fleste dyr) viser adferd som ikke kan forklares utfra en ren behaviorisme-tankegang. Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening.

En studie referert som forøvrig var veldig interessant, viste at hunder som ble holdt under stimuluskontroll med kommando (men ellers uten fysiske restriksjoner) hadde over hele fjøla lavere evne til problemløsning i perioide etterpå sammenlignet med hunder som i samme periode satt i bur/avgrensede avlukker men ellers kunne "bestemme selv" over egen adferd (altså- slappe av).

Høres ut som en interessant helg!

Hva menes med denne setningen: " Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening."?

Og sa han noe om hva alternativet/alternativene til behaviorisme (forklaring av atferd) er? Er det mer kognitiv tilnærming han snakker om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Høres ut som en interessant helg!

Hva menes med denne setningen: " Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening."?

Og sa han noe om hva alternativet/alternativene til behaviorisme (forklaring av atferd) er? Er det mer kognitiv tilnærming han snakker om?

Med restriksjoner mente han at vi uansett metode bestemmer alt over hunders liv - når de skal spise, leke, tisse, ligge, sove osv. Så der er ingen grunn til at hunder skal FØLE seg friere under positiv trening enn tradisjonell.

Slik jeg forstod han er det ikke snakk om alternativ TIL, men å tenke UTOVER KUN behaviorismen. Og det var også noe den engelske professoren snakket litt om. Altså at vi er det som kalles kritisk antropomorfiske i vår omgang med dyr. Med empati.

I det hele tatt ble det snakket mye mer om eiers og hundeførers/treners adferd og tilnærming og motivasjoner som styrende faktor enn hunders adferd som sådan isolert. Veldig interessant. Og styrker min oppfatning om at empati er viktigere enn "korrekt metode" (misforstå meg rett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med restriksjoner mente han at vi uansett metode bestemmer alt over hunders liv - når de skal spise, leke, tisse, ligge, sove osv. Så der er ingen grunn til at hunder skal FØLE seg friere under positiv trening enn tradisjonell.

Slik jeg forstod han er det ikke snakk om alternativ TIL, men å tenke UTOVER KUN behaviorismen. Og det var også noe den engelske professoren snakket litt om. Altså at vi er det som kalles kritisk antropomorfiske i vår omgang med dyr. Med empati.

I det hele tatt ble det snakket mye mer om eiers og hundeførers/treners adferd og tilnærming og motivasjoner som styrende faktor enn hunders adferd som sådan isolert. Veldig interessant. Og styrker min oppfatning om at empati er viktigere enn "korrekt metode" (misforstå meg rett).

Hurra, dette har vært en hjertesak for meg! :)

Anbefaler alle å lese "Den ensomme apen" av Dr. med. vet Bergljot Børresen hvis de er nysgjerrige, hun tar det opp der i tillegg til mye annet interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente de da at man skulle se utover behavorismen under innlæring/trening av hund? Og i så fall, hvordan? Eller var det mer generelt i hundeholdet?

Der var lite snakk om innlæring. Det var snakk om "tilnærming til". Og en del snakk om lek og hva som ligger i det, og hvordan lekeadferd har blitt tolket. Og hvordan man bør leke med hund uten å havne i konflikter. (enten fører- hund konflikt, eller interne konflikter hos hund). men det blir for vanskelig å gjengi forumsvis.

Og det var mye snakk om hva man som eier/trener kan gjøre uavnhegig av hundens adferd for å unngå at hunder havner i konfliktssituasjoner med samfunnet. Spesielt mtp de strenge lover som nå finnes i GB.

feks bruk av munnkurv.

Der var mer fokus på eier og våre ofte feilaktige menneskelige fortolkninger av ting enn på "hundeadferd" som sådan. Bortsett fra lek.

Mao: hvordan vi bør ha fokus på VÅR adferd og være mer kritiske til fortolkninger av hundens. Helt etter mitt hjerte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helgens adferdskurs ble for meg en bekreftelse på at mine tanker rundt dette med hundetrening er ganske "riktig" (det spørs selvfølgelig hvem man er enig med eller ikke av de som forsker....).

Det alle forelsere der var enig om var at hunder bør trenes positivt. Fordi straff som metode påfører dyr negativt stress som både kan gi fysiske helseskader og redusere innlæringsevnen. Vel kjent fra både menneskestudier og rottestudier.

Men - samtidig kom der kommentarer fra forelser (Tobias) at det nå er på tide å bevege seg litt bort fra behaviorismen, fordi hunder (og de fleste dyr) viser adferd som ikke kan forklares utfra en ren behaviorisme-tankegang. Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening.

En studie referert som forøvrig var veldig interessant, viste at hunder som ble holdt under stimuluskontroll med kommando (men ellers uten fysiske restriksjoner) hadde over hele fjøla lavere evne til problemløsning i perioide etterpå sammenlignet med hunder som i samme periode satt i bur/avgrensede avlukker men ellers kunne "bestemme selv" over egen adferd (altså- slappe av).

Jeg fikk en telefon fra en av dine meddeltakere på vei hjem etter at kurset var slutt. Vedkommende karakteriserte kurset som "knall" og hadde booket Tobias og en annen av foredragsholderne til kurs ved sin egen hundeskole til neste år.

At positiv trening er å foretrekke er de fleste stort sett enige i, tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske skummelt, men hopper i det og poster noen tanker jeg hadde om temaet for et par år siden.

Blogginnlegg

Edit: I forhold til trening av hund; at de fire begrepene (PS, PF, NS, NF) blir for begrensende og at man kan ha mye mer kompleks motivasjon enn disse for adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske skummelt, men hopper i det og poster noen tanker jeg hadde om temaet for et par år siden.

Blogginnlegg

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Jeg tenker litt likt deg, Helianthus. Slik jeg ser det, hvis dyr har mer følelser og tanker enn vi er klar over, så gjør det bruk av NF/PS enda mer uetisk.

Men jeg lurer også på hvordan man skal bruke dette i praksis når det gjelder hundetrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske skummelt, men hopper i det og poster noen tanker jeg hadde om temaet for et par år siden. Blogginnlegg

Edit: I forhold til trening av hund; at de fire begrepene (PS, PF, NS, NF) blir for begrensende og at man kan ha mye mer kompleks motivasjon enn disse for adferd.

Veldig fint blogginnlegg, og veldig i tråd med hva jeg tenker om temaet. Dog synes jeg det er vesentlig å skille mellom teknisk hundetrening som feks lp-øvelser, og den samhandlingen som oppstår mellom hund og eier i det daglige. Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P

Noen av de klokeste hundene jeg har kjent tilhørte en dame i Oslo som aldri hadde hundene sine i bånd. De levde fritt sammen med familen i alle sammenhenger. Var med overalt, og de bare kommuniserte på en helt utrolig måte. Tror aldri de hundene lærte noen lydighetsøvelser, de ble vel heller oppdratt som selvstendige barn. Besøkte en gang denne familien på hytten deres på nesodden, og hadde med mine to første dachser. Og fikk beskjed om at der gikk ingen hunder i bånd, så det var bare å slippe dem løs. Var selvsagt litt skeptisk til det - hundene mine var forsåvidt lydige nok, men ikke akkurat av sorten man slapp løs på fri frekvens i hyttefelt mellom skog og hav.... Det var dog ikke noe problem, viste det seg. Denne familiens daværende hund tok fullt ansvar for besøket, og det var ingen som tenkte tanken å stikke av derfra :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fint blogginnlegg, og veldig i tråd med hva jeg tenker om temaet. Dog synes jeg det er vesentlig å skille mellom teknisk hundetrening som feks lp-øvelser, og den samhandlingen som oppstår mellom hund og eier i det daglige. Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P

Jeg ser egentlig ikke den helt store forskjellen m h t samhandling i "det private" og "å forstå/lese hunden" i dagliglivet sammenlignet med "teknisk trening". Har man ikke den nødvendige samhandlingen i "det private" vil vel også de tekniske elementene bli noe amputert? Det hele er vel et samspill mellom hund og eier uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Takk, nå ble jeg glad. :)

Har ikke funnet helt ut av det enda. Men har f.eks. opplevd å bønnfalle et dyr om å gjøre noe i en nødsituasjon så gjorde han det, selv om han var veldig redd. Det er vel det at jeg tillater meg å tro på "slike" ting. I lydighetstreningen blir det mest "vanlig" trening med belønning for rett adferd, men bruker mye følelser i treningen. Har tenkt på om jeg ikke kan trene dem for alt må være helt naturlig og likeverdig. Har også lurt på om det er mulig å trene hund ved hjelp av "feel" og tanker. Men det skal det litt til for å klare :o

Det er veldig viktig for meg at hundene viser så tydelig at de elsker å trene, at vi gjør det sammen og blir glade av det. (Overskudd og lykkehormoner!)

Tankegangen klikkertrenere ville lansere var at hunden absolutt ikke jobber for oss, men kun gjør det som lønner seg i situasjonen. Det er forståelig med tanke på at på den tiden skulle jo hunden bare tjene deg som den O store lederen uten å egentlig få noe igjen for det, annet enn alfarull om hunden ikke respekterte deg.

Men det er jo logisk at de kan ha mistet noe på den veien også.

En venninne av meg (hest) liker ikke klikkertrening, og har sagt dette om hvorfor:

For meg er det viktig at hesten stoler på meg. Da tror jeg han vil gjøre hva som helst for meg, bare jeg ber på riktig måte. Derfor er det viktig for meg å ikke føle at jeg bestikker han med mat. OG jeg vet at riktig klikkertrening liksom ikke er bestikkelse... men allikevel så føler jeg det - og det er nok en av grunnene til at det blir feil for meg.

Jeg kunne sikkert brukt klikkertrening med hell i feks løfting av høver... noe som har vært et tilbakevendene problem for oss. Men jeg føler at det hadde vært en quikfix. For hovløftingsproblemene har lært meg så mye, som jeg kanskje hadde gått glipp av om jeg hadde klikket...

Jeg føler at klikking ville kommet i veien for den tankekomunikasjonen jeg vil ha med hesten min.

Veldig fint blogginnlegg, og veldig i tråd med hva jeg tenker om temaet. Dog synes jeg det er vesentlig å skille mellom teknisk hundetrening som feks lp-øvelser, og den samhandlingen som oppstår mellom hund og eier i det daglige. Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P

Noen av de klokeste hundene jeg har kjent tilhørte en dame i Oslo som aldri hadde hundene sine i bånd. De levde fritt sammen med familen i alle sammenhenger. Var med overalt, og de bare kommuniserte på en helt utrolig måte. Tror aldri de hundene lærte noen lydighetsøvelser, de ble vel heller oppdratt som selvstendige barn. Besøkte en gang denne familien på hytten deres på nesodden, og hadde med mine to første dachser. Og fikk beskjed om at der gikk ingen hunder i bånd, så det var bare å slippe dem løs. Var selvsagt litt skeptisk til det - hundene mine var forsåvidt lydige nok, men ikke akkurat av sorten man slapp løs på fri frekvens i hyttefelt mellom skog og hav.... Det var dog ikke noe problem, viste det seg. Denne familiens daværende hund tok fullt ansvar for besøket, og det var ingen som tenkte tanken å stikke av derfra :)

Takk og ganske så enig. :)

Det hørtes flott ut!

Med restriksjoner mente han at vi uansett metode bestemmer alt over hunders liv - når de skal spise, leke, tisse, ligge, sove osv. Så der er ingen grunn til at hunder skal FØLE seg friere under positiv trening enn tradisjonell.

Slik jeg forstod han er det ikke snakk om alternativ TIL, men å tenke UTOVER KUN behaviorismen. Og det var også noe den engelske professoren snakket litt om. Altså at vi er det som kalles kritisk antropomorfiske i vår omgang med dyr. Med empati.

I det hele tatt ble det snakket mye mer om eiers og hundeførers/treners adferd og tilnærming og motivasjoner som styrende faktor enn hunders adferd som sådan isolert. Veldig interessant. Og styrker min oppfatning om at empati er viktigere enn "korrekt metode" (misforstå meg rett).

I tilfelle jeg er litt på viddene i forhold til diskusjonen, så var det altså dette som satte meg igang. Syntes det var utrolig bra sagt spesielt det uthevede. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser egentlig ikke den helt store forskjellen m h t samhandling i "det private" og "å forstå/lese hunden" i dagliglivet sammenlignet med "teknisk trening". Har man ikke den nødvendige samhandlingen i "det private" vil vel også de tekniske elementene bli noe amputert? Det hele er vel et samspill mellom hund og eier uansett?

Helt sikkert.... Men tekniske trenings-skills er da overhodet ikke nødvendig for et harmonisk samspill med hunden/dyr... var poenget, tror jeg... Mens for å lykkes i konkurransesammenheng, trenger man nok begge deler :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikkert.... Men tekniske trenings-skills er da overhodet ikke nødvendig for et harmonisk samspill med hunden/dyr... var poenget, tror jeg... Mens for å lykkes i konkurransesammenheng, trenger man nok begge deler :)

Som du selv skrev litt ovenfor "Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P"

Etter min mening er det daglige positive "samlivet" av vesentlig betydning dersom man skal "lære hunden øvelser og triks" og jo større fortrolighet hunden har til eieren desto enklere er det for begge å forstå hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du selv skrev litt ovenfor "Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P"

Etter min mening er det daglige positive "samlivet" av vesentlig betydning dersom man skal "lære hunden øvelser og triks" og jo større fortrolighet hunden har til eieren desto enklere er det for begge å forstå hverandre.

Ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En studie referert som forøvrig var veldig interessant, viste at hunder som ble holdt under stimuluskontroll med kommando (men ellers uten fysiske restriksjoner) hadde over hele fjøla lavere evne til problemløsning i perioide etterpå sammenlignet med hunder som i samme periode satt i bur/avgrensede avlukker men ellers kunne "bestemme selv" over egen adferd (altså- slappe av).

Det han snakket om var den såkalte "burleken" (?) som tildels har vært populær å bruke blant endel: Altså at man shaper hunden til å frivillig gå inn i og bli værende i et åpent hundebur og vente der til det er hundens tur til å trene. Studiet viste at disse hundene var mer ukonsentrerte og slitne når det var deres treningsøkt enn de hundene som bare hadde blitt plassert bak en grind eller i bilen under treningspausen. Ganske logisk egentlig, da man kan tenke seg at en hund som leker burleken faktisk "er på jobb" mentalt sett og derfor ikke er like "fresh" og klar for treningsøkt og problemløsning enn den hunden som har hatt helt "fri". Moralen er at om man ønsker mer utbytte av her treningsøkt så er det best å la hunden hvile 100% istedet for at den er halvveis på jobb mellom slagene (ved f.eks å legge hunden i dekk eller at den "tilbyr venting" i et åpent bur.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det han snakket om var den såkalte "burleken" (?) som tildels har vært populær å bruke blant endel: Altså at man shaper hunden til å frivillig gå inn i og bli værende i et åpent hundebur og vente der til det er hundens tur til å trene. Studiet viste at disse hundene var mer ukonsentrerte og slitne når det var deres treningsøkt enn de hundene som bare hadde blitt plassert bak en grind eller i bilen under treningspausen. Ganske logisk egentlig, da man kan tenke seg at en hund som leker burleken faktisk "er på jobb" mentalt sett og derfor ikke er like "fresh" og klar for treningsøkt og problemløsning enn den hunden som har hatt helt "fri". Moralen er at om man ønsker mer utbytte av her treningsøkt så er det best å la hunden hvile 100% istedet for at den er halvveis på jobb mellom slagene (ved f.eks å legge hunden i dekk eller at den "tilbyr venting" i et åpent bur.

Og dette tok det klikkerbevegelsen 10 år og ett studie for å finne ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det han snakket om var den såkalte "burleken" (?) som tildels har vært populær å bruke blant endel: Altså at man shaper hunden til å frivillig gå inn i og bli værende i et åpent hundebur og vente der til det er hundens tur til å trene. Studiet viste at disse hundene var mer ukonsentrerte og slitne når det var deres treningsøkt enn de hundene som bare hadde blitt plassert bak en grind eller i bilen under treningspausen. Ganske logisk egentlig, da man kan tenke seg at en hund som leker burleken faktisk "er på jobb" mentalt sett og derfor ikke er like "fresh" og klar for treningsøkt og problemløsning enn den hunden som har hatt helt "fri". Moralen er at om man ønsker mer utbytte av her treningsøkt så er det best å la hunden hvile 100% istedet for at den er halvveis på jobb mellom slagene (ved f.eks å legge hunden i dekk eller at den "tilbyr venting" i et åpent bur.

Er dette dette studiet:

Too dog tired to avoid danger: self-control depletion in canines increases behavioral approach toward an aggressive threat.

og som diskuteres her:

http://www.patriciamcconnell.com/theotherendoftheleash/self-control-depletion-dogs ?

Da er det jo trukket noen videre slutninger fra studiet, men det må det vel være lov til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette dette studiet:

Too dog tired to avoid danger: self-control depletion in canines increases behavioral approach toward an aggressive threat.

og som diskuteres her:

http://www.patriciamcconnell.com/theotherendoftheleash/self-control-depletion-dogs ?

Da er det jo trukket noen videre slutninger fra studiet, men det må det vel være lov til :)

Der ble ikke muntlig henvist til hvilken studie. Mulig det står referert i kompendiet vi fikk med - jeg har ikke hatt tid ennå til å lese gjennom det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Klikkerbevegelsen?

Ja ett sted begynte det. Dengang var det halleluja og hvor positivt som helst å hause bikkja i burtaket av stress mens vi som brukte bur som ett sted for hunden å ta det rolig ble skjelt ut som sadister og dyremishandlere. Godt å se verden går videre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Det jeg har observert hos en del "klikker-frelste" :ahappy: (noen - ikke alle) - er at de i liten grad bruker "seg selv" under trening av hund. Og hele kommunikasjonen dreier seg om lyden fra en liten boks. Det gir dessverre ofte en emosjonell distanse til hunden man trener, tror jeg. (Og mulig at det er DET som appellerer til noen som er veldig tilhengere av å kun bruke klikker som signal under trening/dressur). Og det innskrenker muligheten til å bli kjent med den hundens styrker og svakheter, og dermed også glipper muligheten til å finne ut repertoaret man egentlig har å spille på i treningen og hverdagsdressuren og kommunikasjonen med hund.

De "skjematiske oversiktene" blir dermed mer en begrensning. De kan være greie som "en start", men ikke noe jeg kunne bli hengende ved fant jeg ut.

For meg ble trening av hund mye mer givende da jeg i størst grad begynte å bruke lek, og meg selv som aktiv del av den leken, som belønning. Lek i seg selv er en kommunikasjon og en interaksjon mellom hund og fører som har i seg muligheten til å gi noe mer til forholdet enn bare en "belønning" på rett adferd. Samtidig som det funker veldig bra (på mange hunder, men ikke absolutt alle) som belønning. Lek bygger også tillit mellom hund og fører. Og veldig mye adferd kan læres inn eller forsterekes gjennom seanser med lek. Der man også leker for lekens skyld.

Nå har jeg to hunder som elsker å leke, og det å kunne ta en "runde" med uhøytidelig lek når det måtte falle oss inn, er veldig berikende for både meg og hundene (tror jeg i hvert fall - og troen styrkes for hver gang de kommer løpende til meg med en tauknute, gammel sokk eller ball fordi de tydelig vil leke, og da leker vi litt - ofte legger jeg da også inn noe jeg vil forsterke - selv om det var hunden som tok initiativ til leken).

Jeg bruker fremdeles klikker, i veldig begrenset omfang, som del av lek når jeg lærer inn lydighet hos valper. Og hvis jeg må "terpe" på enkelte kompliserte momenter der nitidig timing er viktig. Men behovet for den "boksen" har blitt mindre for hvert år som har gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ett sted begynte det. Dengang var det halleluja og hvor positivt som helst å hause bikkja i burtaket av stress mens vi som brukte bur som ett sted for hunden å ta det rolig ble skjelt ut som sadister og dyremishandlere. Godt å se verden går videre. ;)

Eh ??

Sånn helt OT - og som ikke hadde noe med klikker å gjøre gikk vel burdiskusjonen på hvorvidt det var akseptabelt/god dyrevelferd å la en hund ligge i bur nesten hele døgnet?

Såvidt jeg forsto av innlegget ovenfor viste studier at hunder som ble plassert i bur (selv med åpen dør) ble mer ukonsentrerte og slitne av burtilværelsen enn hunder som lå i bil uten bur eller i en åpen innhegning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva slags erfaringer dere har, for det er bortimot ingenting jeg kjenner igjen av alle stikkene dere kommer med i ulike tråder om klikkertrening. Absolutt ingenting. Og jeg trener ukentlig i klikkermiljø og har gått så mange klikkerkurs i år at det begynner å bli pinlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...