Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetode


charlotte
 Share

Recommended Posts

Ser den med jakta dere kommenterer, det var egentlig for å spørre om hva @vivere mente med ubehagelig. For meg trenger ikke det utdypes.

Men uansett hundetype så ønsker jeg ikke å ha en hund som er redd for å feile, i ordet redd kan det ligge usikker og frustrert. Alt dette hemmer hunden syntes jeg, og det vises enten ved lyd, aktiv klenging(smisking) eller passivitet i kravfasen. MIN erfaring er videre at en hund som har gjort feil og blitt korrigert for det, lettere kan gjenta feilen enn om man trener på en måte så hunden ikke feiler eller feilen ikke blir påpekt.

Til dere som mener at hundene mine er sarte, det spiller ingen rolle for meg fordi jeg ønsker uansett ikke bruke ubehag i treningen. Mine hunder blir både MH- og FA- testet og jeg veit hvor harde eller veike de er.

Jeg trur faktisk det er jeg som er den sarteste av meg og hundene, jeg har skikkelige konkurransenerver. Der trur jeg klikkertrening tilfører meg trygghet fordi jeg veit at hunden min anser det som normalt at jeg står stille uten å veilede den i øvelsene. Jeg hører mye snakk om at hunden blir dempet av fører det handler om at hunden blir usikker når hundefører plutselig ikke hverken snakker eller gestikulerer.

Dette blir jo igjen en personlig mening, jeg er nemlig en klikkertrener som ikke leser teori og kan heller ikke komme opp med masse fin teori og fine ord, tilgi meg for det!

Du skriver jo først at du ikke vil bruke ubehag i treningen fordi du ikke vil at hunden skal være redd for å feile. Så sier du at hundene ikke er sarte, men det er du som er den sarte. Hva er konklusjonen, lar du være å korrigere fordi du mener hundene blir frustrert og usikker eller lar du være fordi du ikke liker å korrigere?

Jeg kan ikke mene noe som helst om dine hunder er sarte eller ikke, men generelt sett så mener jeg at en hund som blir slik som du beskriver etter en rettelse av en øvelse, er en sart/veik hund. Det er jo en form for avreagering, at en hund får et "nei, kutt ut" og takler det og fortsetter treningen uten å bli slik som du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Guest Snusmumrikk

Og der var sirkelen sluttet :D

Hva skal vi diskutere nå? :ahappy:

Om negativ straff egentlig er bedre enn positiv? :P Den verste straffen mine kan få er å bli stengt vekk fra meg (og igjen, vi regner ikke med å gi bikkja juling, det er uaktuelt å prøve). Er det da mer greit å sperre dem vekk ved negativ straff (timeout) enn å korrigere dem ved ett strengt nei (ps)? Hunden syns helt klart timeouten er værre enn at jeg blir litt streng ett øyeblikk. Og timeouten er en straff som pågår over mye lenger tid enn det strenge neiet. Jeg bruker veldig lite timeout i treninga fordi jeg syns det er en ufin måte å straffe hundene mine på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om negativ straff egentlig er bedre enn positiv? :P Den verste straffen mine kan få er å bli stengt vekk fra meg (og igjen, vi regner ikke med å gi bikkja juling, det er uaktuelt å prøve). Er det da mer greit å sperre dem vekk ved negativ straff (timeout) enn å korrigere dem ved ett strengt nei (ps)? Hunden syns helt klart timeouten er værre enn at jeg blir litt streng ett øyeblikk. Og timeouten er en straff som pågår over mye lenger tid enn det strenge neiet. Jeg bruker veldig lite timeout i treninga fordi jeg syns det er en ufin måte å straffe hundene mine på.

Akkurat det tenkte jeg på også .. hvordan vet vi om en straffer er positiv eller negativ (altså, hvordan vet vi om vi holder igjen/fjerner et "gode" eller påfører et ubehag)? Vi tenker kanskje at vi fjerner noe, men i praksis kan det føles ganske så ubehagelig for hunden, og da påfører vi jo egentlig... :icon_confused: Jeg synes dette er veldig vanskelig.

Fjerne hunden fra sporet er nevnt. Jeg ville aldri gjort det fordi jeg ser for meg at hunden kommer til å få et ganske anstrengt forhold til sporet hvis alt den ønsker i verden er å gå spor, og så blir dratt vekk.

Når det gjelder time-out, som du nevner, altså feks å binde hunden og gå vekk mens man venter på at den skal slutte å bjeffe, få fokus, osv. så ser jeg at det kan fungere, men det kan også være ganske hardt for hunden når eieren demonstrativt går vekk og snur ryggen til. Dette ble mye brukt i ulike miljøet en periode, og jeg synes det skal brukes med stor forsiktighet nettopp fordi det kan være så "traumatisk" for hunden (tror jeg). Jeg bruker det ikke selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fjerner heller ikke fra sporet. Hvis han virrer, så stopper jeg bare, og han får lete men ikke gå videre før han er inne på sporet igjen. Å gå bort fra sporet er noe jeg bare ville gjort når alt annet er prøvd - og da ikke som straff/læring, men at jeg rett og slett ga opp fordi hunden ikke var på jobb uansett (det har ikke skjedd enda). Da ville det jo ikke vært noe negativt for hunden på noen måte da hunden ikke ville vært på jobb i det hele tatt.

Jeg har heller ikke benyttet av meg time-out i den forstand at jeg går bort fra hunden. Jeg bruker time-out hjemme, da må han gå og legge seg og holde seg der til han har roet seg (hvis han jager katten, bjeffer på passerende i vinduet, ikke finner roen osv). Men da passer jeg på at time-out stedet er nært der jeg er. Så nært at jeg har to time-out steder i stua - et ved sofaen og tven og ett ved laptopen på spisebordet. Så hvor jeg plasserer ham kommer an på hvor jeg befinner meg, for formålet mitt er ikke at han skal være alene. Det er mer at jeg skal hjelpe ham å finne roen når han ikke klarer det selv.

Uansett hvilken metode man bruker, så handler det om å tilpasse det til den hunden man har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Jeg bruker ikke ordet korrigering nettopp fordi det inneholder så veldig mye, alt fra å flytte på seg slik at hunden kan sette seg penere i utgangsstilling til hardt rykk i båndet.

åååå du måtte ødelegge diskusjon med ren skjær fornuft *furte*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om negativ straff egentlig er bedre enn positiv? :P Den verste straffen mine kan få er å bli stengt vekk fra meg (og igjen, vi regner ikke med å gi bikkja juling, det er uaktuelt å prøve). Er det da mer greit å sperre dem vekk ved negativ straff (timeout) enn å korrigere dem ved ett strengt nei (ps)? Hunden syns helt klart timeouten er værre enn at jeg blir litt streng ett øyeblikk. Og timeouten er en straff som pågår over mye lenger tid enn det strenge neiet. Jeg bruker veldig lite timeout i treninga fordi jeg syns det er en ufin måte å straffe hundene mine på.

Den typen timeout du forteller om her, er noe helt annet enn hva klikkertrenere (og andre) mener med timeout. Jeg lurer egentlig på hvor denne forståelsen av begrepet kommer fra. En timeout som varer mer enn noen sekunder kaller man pause, i alle fall hvis hunden settes i bur eller bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Akkurat det tenkte jeg på også .. hvordan vet vi om en straffer er positiv eller negativ (altså, hvordan vet vi om vi holder igjen/fjerner et "gode" eller påfører et ubehag)? Vi tenker kanskje at vi fjerner noe, men i praksis kan det føles ganske så ubehagelig for hunden, og da påfører vi jo egentlig... :icon_confused: Jeg synes dette er veldig vanskelig.

Fjerne hunden fra sporet er nevnt. Jeg ville aldri gjort det fordi jeg ser for meg at hunden kommer til å få et ganske anstrengt forhold til sporet hvis alt den ønsker i verden er å gå spor, og så blir dratt vekk.

Når det gjelder time-out, som du nevner, altså feks å binde hunden og gå vekk mens man venter på at den skal slutte å bjeffe, få fokus, osv. så ser jeg at det kan fungere, men det kan også være ganske hardt for hunden når eieren demonstrativt går vekk og snur ryggen til. Dette ble mye brukt i ulike miljøet en periode, og jeg synes det skal brukes med stor forsiktighet nettopp fordi det kan være så "traumatisk" for hunden (tror jeg). Jeg bruker det ikke selv.

Hehe ja, det er ett stort problem med disse begrepene. Vi kan lage begrepene ut i fra hva vi fysisk gjør, men det trenger ikke være samsvarende med hva hunden oppfatter det som. Og hvis timeout funker, så er det høyst sannsynlig ett ubehag i en eller annen grad. Blir timeouten for mild, kort, nært (alt etter hunden som ser), så vil den jo ikke funke. Om den funker, så er det ikke så positivt som mange vil ha det til (unntaket er kanskje stress).

Mine hunder funker timeout utmerket på. Men det er jo fordi det oppfattes negativt for hundene (selv om det ikke er lenge), og det er ikke på noen måte mer positivt for hunden enn om jeg sier strengt nei til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så nå er det slemt med positiv straff og negativ straff. Korrigering er noe ullent som egentlig kan oppfattes som straff. Hva står man igjen med da i trening av hund: positiv forsterkning og negativ forsterkning, hvorav den negative innebærer en viss form for ubehag, så da antar jeg at den heller ikke er ønskelig. DA står man igjen med tilført belønning som treningsmetode. Sikkert bra I innlæring, men for å få utholdenhet, forståelse og gjennomføring, hvordan løser man det? I teorien snakker vi mye om feilfri innlæring, som er et bra prinsipp, men kan vi komme utenom en konflikt? Det som skiller en god og en dårlig hundeeier er ikke hvorvidt de unngår konflikter, men at man løser den uten å skape tre nye. For meg handler det ikke om at alt må være lystbasert, noen ganger må vi gjøre jobben uten at vi egentlig vil.

Jeg tror ikke det er farlig å trene med krav, akkurat som jeg velger å trene med straff. Jeg anser det ikke for å være uetisk, men effektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå er det slemt med positiv straff og negativ straff. Korrigering er noe ullent som egentlig kan oppfattes som straff. Hva står man igjen med da i trening av hund: positiv forsterkning og negativ forsterkning, hvorav den negative innebærer en viss form for ubehag, så da antar jeg at den heller ikke er ønskelig. DA står man igjen med tilført belønning som treningsmetode. Sikkert bra I innlæring, men for å få utholdenhet, forståelse og gjennomføring, hvordan løser man det? I teorien snakker vi mye om feilfri innlæring, som er et bra prinsipp, men kan vi komme utenom en konflikt? Det som skiller en god og en dårlig hundeeier er ikke hvorvidt de unngår konflikter, men at man løser den uten å skape tre nye. For meg handler det ikke om at alt må være lystbasert, noen ganger må vi gjøre jobben uten at vi egentlig vil.

Jeg tror ikke det er farlig å trene med krav, akkurat som jeg velger å trene med straff. Jeg anser det ikke for å være uetisk, men effektivt.

Du fremstiller det helt feil og veldig forenklet. Det er ikke slik at alt annet enn positiv forsterkning er riktig. Det er umulig å bruke positiv forsterkning uten å også bruke negativ straff. Selv om noen hunder synes det vil være forferdelig å bli plassert i en time-out hvor de sto i bånd/bur borte fra eier, så betyr ikke det at negativ straff i seg selv er noe slemt.

@Snusmumrikk - begrepene i læringsteori defineres ikke bare utfra hva vi gjør, men hvilken effekt det har p hunden. Hvis jeg mener hunden min synes pølse er kjempegodt, og hunden min ikke liker pølse, så er ikke det positiv forsterkning uansett hvor mye pølse jeg tilfører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om noen hunder synes det vil være forferdelig å bli plassert i en time-out hvor de sto i bånd/bur borte fra eier, så betyr ikke det at negativ straff i seg selv er noe slemt.

Men hvorfor er det slemt å påføre hunden noe som er fysisk ubehagelig, mens psykiske påkjenninger ikke er det? Hvorfor er det ene "snillere" enn det andre?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det slemt å påføre hunden noe som er fysisk ubehagelig, mens psykiske påkjenninger ikke er det? Hvorfor er det ene "snillere" enn det andre?

Generelt sett så er det ene bare fravær av noe hunden ønsker mens det andre er fysisk ubehag. Forskning over flere tiår, med ulike dyr (og mennesker), viser hvilke konsekvenser vi kan få ved utstrakt bruk av positiv straff. De negative konsekvensene får vi ikke ved bruk av negativ straff (jeg kjenner ingen som bruker det å binde hunden i veggen og gå fra den som negativ straff, det er mer snakk om ignorering eller å holde tilbake godbiter. Hva man bruker kommer jo an på situasjonen og hunden).

I tillegg synes jeg personlig det blir mye hyggeligere å trene hund når jeg ikke bruker positiv straff på hunden. Hunden liker det ikke, og det gjør ikke jeg heller. Ozu må stå og vente til jeg sier i fra før han får gå ut døren på tur. Det lærte jeg inn uten å si et ord, eller å gi en eneste godbit. Jeg bare åpnet døra, og når han begynte å gå ut så lukket jeg døra igjen.

Han hadde SÅ lyst å gå ut, så jeg kunne formelig se hvordan hjernecellene jobbet for å forstå hva som skulle til. Han tok det utrolig kjapt. Jeg kunne lært inn det samme med å si et strengt "Nei!"hver gang han forsøkte å gå ut, men det hadde tilført noe negativt i situasjonen for både ham og meg. Å lukke inntil døren i det han forsøkte å gå ut (litt sånn omvendt lokking), var ikke noe han oppfattet som negativt, vondt eller ubehagelg. Det var noe som faktisk motiverte ham fordi han så at døren gikk opp når han sto i ro. Og på den måten ble han aktiv med i prosessen, i stedet for at jeg bare fortalte ham direkte hva han skulle og ikke skulle gjøre.

For min del er det veldig enkelt: Jeg ønsker ikke å påføre min hund ubehag om jeg ikke trenger. Både fordi jeg har lest hva utstrakt bruk av det kan føre til, og fordi ingen av oss liker at han blir påført ubehag. Så når jeg da kan få samme, og kanskje bedre, resultater uten, så ser jeg ingen grunn til å bruke det. I hvert fall ikke i vanlig trening (LP, f.eks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det vil jeg tro. Operant betinging er det forsket mye på.

Men jeg vil vel si at hvis man setter en hund i bånd og går fra den, og hunden begynner å hyle, bjeffe og gråte fordi den blir latt alene, da tror jeg ikke det vil føre til så mye læring hos hunden. Og i en slik situasjon vil det da heller per definisjon ikke være straff, verken negativ eller positiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke. Men hvis den psykiske påkjenningen er så sterk at det fører til høyt stress hos hunden, så vil jo læringsevnen gå ned. Og om det ikke er læring, så har det ingenting med noen form for straff å gjøre, da snakker vi om noe helt annet.

Konkrete forskningsresultater på slik psykisk påkjenning har jeg ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...