Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetode


charlotte
 Share

Recommended Posts

. For min del så er all teorien et svært nyttig verktøy nettopp for å finne det som passer til hver enkelt hund.

Jeg er ikke uenig og teori kan etter min mening formidles som tekst eller tale. Hvorfor går folk på kurs eller seminarer eller får en eller annen muntlig "overlevering"? Problemet blir vel - forsatt etter min mening - at når "teorien" blir så vidtfavnende eller evt så komplisert at man bruker mange sider av en tråd på sonen til å diskutere hva f eks korrigering er og ikke kommer til en omforent forståelse selv etter mange siders meningsutveksling,da lurer jeg på verdien av det som er skrevet - også for "vanlige" hundeeiere.

I andre hundesporter bruker man begreper som ikke er helt i samsvar med etologi og læringspsykologi men folk forstår hva som blir sagt og kan justere treningen etter det.

Den største ulempen tror jeg er når hunden skal tilpasses boka og ikke omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Jeg er motsatt av deg. De begrepene jeg har problemer med, det er de begrepene vi ikke finner i teorien. Sånn som f.eks korrigering. Folk legger så mye forskjellig i det begrepet at det blir temmelig meningsløst og forvirrende, da faller JEG av. For meg er det mye lettere å forholde meg til begrepene i læringsteorien, fordi det har en klar definisjon. Det er jo nettopp de begrepene som IKKE har en klar definisjon som blir diskutert over mange sider, og de er jeg helt enig med deg i at jeg lurer på hvilken verdi de har.

Som sagt: Jeg har ikke vært borti at hunden skal tilpasses boka, og jeg trener i klikkermiljøet - som jo er det som blir mest beskylt for å være for teoretiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan dog være enig i, at hvis man virkelig skal sette seg inn i klikkertrening, så kan teorien bli tung. Det ER mye å sette seg inn i og huske på. Men man må ikke kunne all teori for å trene positivt- eller bruke de grunnleggende klikkerprinsippene. Men for meg, jo mer relevant teori jeg kan, jo bedre forstår jeg hunden og jo mer verktøy har jeg i kassen for treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan dog være enig i, at hvis man virkelig skal sette seg inn i klikkertrening, så kan teorien bli tung. Det ER mye å sette seg inn i og huske på. Men man må ikke kunne all teori for å trene positivt- eller bruke de grunnleggende klikkerprinsippene. Men for meg, jo mer relevant teori jeg kan, jo bedre forstår jeg hunden og jo mer verktøy har jeg i kassen for treningen.

Læringsteorien gjelder vel uansett treningsmetode og jo mer kan kan desto bedre er det ?

Herved avslutter jeg uenigheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringsteorien gjelder vel uansett treningsmetode og jo mer kan kan desto bedre er det ?

Herved avslutter jeg uenigheten :)

Avslutter også her siden jeg er enig i det du skriver - så kan vi slutte med en relativ enighet mens leken er god. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjonert den som du nevner, Helianthus?

Jeg har en hund som responderer begrenset på lek og som ikke tåler en skit. På toppen av det er det rein flaks om den spiser halve dagsrasjonen sin av det lille den kan spise. Skulle jeg sultet den (og da mener jeg virkelig sultet siden den sulter seg selv i utgangspunktet)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjonert den som du nevner, Helianthus?

Jeg har en hund som responderer begrenset på lek og som ikke tåler en skit. På toppen av det er det rein flaks om den spiser halve dagsrasjonen sin av det lille den kan spise. Skulle jeg sultet den (og da mener jeg virkelig sultet siden den sulter seg selv i utgangspunktet)?

Men hvordan får du hun til å jobbe for deg om du ikke belønner? Helt oppriktig spørsmål, uten noe sarkasme!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke gått over til å trene med positiv straff om jeg hadde en hund som ikke tok godbiter eller lek. Jeg har om sagt en hund som ikke leker hvis den ikke er helt trygg, og som er generelt usikker. Det krever masse arbeid for meg å få ham i lek, og det er noe jeg fortsatt må jobbe mye med. Så foreløbig kan jeg nesten bare bruke godbiter som belønning på trening, noe som begrenser en del. Men skal si jeg lærer utrolig mye som trener når jeg har en hund med utfordringer og issues!

For vår situasjon så har mengdetrening (kanskje også kombinert med chippen) gjort at jeg har fått en enorm forbedring når det gjelder arbeidsvilje og kontakt. Jeg har fått fra en hund som jeg måtte bruke måneder på å bare trene kontakt for jeg fikk knapt snuten hans opp av bakken til en hund som nå av seg selv går fvf med full fokus og strålende ansikt fra bilen til treningsplassen - og som jeg kan trene med hjemme en time i strekk med bare korte pauser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da misforsto jeg deg. Jeg trodde du spurte hva jeg ville gjort hvis jeg hadde en hund som ikke tok godbiter eller lek, og det nærmeste jeg kommer i erfaring er en hund som jeg sliter med å få i lek. Derfor har jeg beskrevet hva jeg har gjort der, men kan gå mer i detaljer på hvordan jeg trener lek hvis du ønsker det.

Hadde jeg etter mye trening og mange ulike forsøk hatt en hund som verken tok godbiter eller lek, så hadde den hunden blitt min maskot også hadde jeg skaffet meg hund nr. to. Som jo egentlig er det jeg skal gjøre nå etterhvert uansett da jeg har en hund som ikke akkurat er laget for lydighetstrening og førerfokus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er løsningen på en slik utfordring, å skaffe seg en hund til?

Det er her vi kan snakke om å tilpasse trening til hund, en hund som ikke vil ha hverken lek eller godbiter vil jeg påstå ikke har drifter som bør brukes og derfor vil være fornøyd med å slippe å gjøre noe. Og man lar den være slik og heller skaffer seg en hund til som mer enn gjerne vil trene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er løsningen på en slik utfordring, å skaffe seg en hund til?

Hvis man har prøvd det aller meste over lenger tid og hunden ikke tar verken godbit eller leke, og man virkelig ønsker å trene med en hund, så er jo det noe å vurdere. Det blir jo litt av det samme hvis man ønsker å drive aktivt med utstilling, men får en hund som har store utstillingsfeil. Eller man ønsker å drive med agility, men det viser seg at hunden har sterk grad av HD.

Da må man jo enten legge det man ønsker å gjøre på hylla og ha den ene hunden som turhund, eller - hvis man ønsker og har kapaistet til det - så kan man vurdere å skaffe seg en hund til som passer til det formålet man ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis man har prøvd det aller meste over lenger tid og hunden ikke tar verken godbit eller leke, og man virkelig ønsker å trene med en hund, så er jo det noe å vurdere. Det blir jo litt av det samme hvis man ønsker å drive aktivt med utstilling, men får en hund som har store utstillingsfeil. Eller man ønsker å drive med agility, men det viser seg at hunden har sterk grad av HD.

Da må man jo enten legge det man ønsker å gjøre på hylla og ha den ene hunden som turhund, eller - hvis man ønsker og har kapaistet til det - så kan man vurdere å skaffe seg en hund til som passer til det formålet man ønsker.

Men hvordan lærer du denne hunden hverdagslydighet? Har du en stor, sterk og selvstendig hund, så går det ikke å bare la være å trene den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjonert den som du nevner, Helianthus?

Jeg har en hund som responderer begrenset på lek og som ikke tåler en skit. På toppen av det er det rein flaks om den spiser halve dagsrasjonen sin av det lille den kan spise. Skulle jeg sultet den (og da mener jeg virkelig sultet siden den sulter seg selv i utgangspunktet)?

Snakker du om hverdagslydighet eller å trene aktivt i en eller annen gren? Har du kommet frem til noen løsning selv eller har du bare godtatt av det er sånn hun/han er? Vet du hvorfor hun er sånn? Har hun alltid vært sånn eller har hun blitt sånn?

Det er jo mange som starter hundekarrieren med sånne hunder, og som velger å gjøre det beste ut av treningen uten å ha spesielt store forventninger til hunden og treningen. Disse ender opp med å velge neste hund med omhu (håper jeg). Jeg hadde jo en sånn hund selv og valgte å droppe treningen fordi jeg ikke syntes det var verdt alle de dårlige følelsene og det som føltes som mishandling av en hund som virkelig hatet treningen (med straff). Hverdagslydigheten hennes var helt grei, så vi hadde egentlig ikke noe vi måtte trene på. Hun koste seg med godbitsøk og å gjete duer i parken :wub:

Ps.. uansett ville jeg aldri sultet en hund for å gjøre den interessert i godbiter, men jeg kan strekke meg langt mhp hvar gode godbiter jeg lager for å få belønnet en hund. Godbitsøk, la hunden gjøre enkle triks eller atferder for godbiter, gjemme maten, osv. kan gjøre en småspist/kresen hund mer belønningsvillig, men det spørs jo på hvor mye jobb man er villig til å legge i det. Og jeg sier på ingen måte at du er garantert himmelske resultater på den måten, men det kan funke bra :)

Hvis man har en sånn hund og har ambisjoner om å trene og kanskje konkurrere så ville jeg rett og slett skaffet meg en mer trenbar hund og pensjonert pingla :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er løsningen på en slik utfordring, å skaffe seg en hund til?


Helianthus har jo svart ganske bra på dette allerede:

Det er et interessant tema! Heldigvis er det få hunder som verken er interessert i godbiter eller leker, men innimellom får man sånne på kurs. Og det er flere ting man kan prøve for å vekke matlysten:

- En naturlig begynnelse er å velge omgivelser uten forstyrrelser, eller med veldig få forstyrrelser. Hunden skal virkelig ikke ha så mye annet å finne på enn å ta imot godbiter.

- Å velge en tiggesituasjon og gjøre denne om til en treningssituasjon kan være lurt. Jeg hadde en crossover-hund som ikke ville jobbe for verken godis eller leker. Hun tigget ved bordet, og dette kunne jeg utnytte. Etterhvert kunne jeg trene korte økter utendørs, men jeg måtte passe meg så det ikke ble noe forventningspress. Hun likte egentlig mat da, men likte virkelig ikke å trene pga tidligere opplevelser. Hun elsket også å gjete duer i parken, og det kunne jeg bruke til min fordel: hun måtte prestere for å få jage duer.

- Å få en hund som ikke vil leke kan være vanskelig, men de aller fleste har noe lekelyst. Så dette må bare jobbes med og utvikles. Her er det også viktig å starte i et miljø med få forstyrrelser slik at hunden klarer å konsentrere seg og føler seg trygg.

Korte og intensive økter er best, og gjerne når matlysten er på topp (uten å sulte hunden altså).

Det med forstyrrelser er veldig i fokus i klikkertrening. Man tilpasser miljøet til hunden, og ikke omvendt, og da blir det også lettere å få hunden til å ta godbiter/leke. Da jeg hadde pubertal, usikker hann så tilbrakte vi ganske mange treninger helt i utkanten av gruppa for at han skulle klare å spise. Ble det for mye for han så klarte han ikke å ta godbiter (eller leke). Etterhvert ble han en drøm å trene overalt.

Har man en hund som ikke tåler annet et tørrforet så har man jo ikke noe annet valg enn å la hunden jobbe for dagsrasjonen sin, samt leke. Og til hverdagslydighet så har man selvsagt naturlige forsterkere som at hunden får hilse når han har satt seg, gå bort å snuse på et tre bare hvis han klarer å gå bort uten å trekke i båndet, osv.

Jeg tror ikke du kommer så langt feks i lydighet med en hund som verken liker godbiter eller lek uavhengig av om du trener vanlig positivt med "korreksjoner" eller rent positivt (inkl. klikkertrening). Da må man nok heller bruke metoder som baserer seg på positiv straff og negativ forsterkning (altså mer Nordenstam (?) og/eller metoder hvor hunden jobber for å unngå noe.) - men aller helst så pensjonerer man hunden og kjøper seg en som liker godbiter og lek :)

@Emilie mistet quoten men du skrev:

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjoner den som du nevner Helinthus?

Hva er det hun skriver som er å legge om hele livet sitt, eller å hjernevaske hunden? Hun beskriver jo bare enkle ting man kan gjøre. (Uthevet.) Og vil man forbedre noe, må man jo nesten jobbe med det.
Jeg ser heller ikke noe galt i å la den hunden som kanskje ikke egner seg så godt til LP trening (Ellie feks) heller få lov å kose seg med den den elsker (spor, kos, trening for morroskyld) mens man satser med en hund som virkelig elsker lydighetstreningen og er lett å motivere / belønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snusmumrikk - jeg personlig har ikke vært borti en hund som verken tar noen godbiter eller noen leke, selv etter lang trening. Hadde jeg hatt en slik hund som da gjorde hverdagslydighet vanskelig, så hadde jeg bestilt privattime hos min instruktør.

Jeg har en slik hund. Hele det første året hans var han ikke interessert i leker og/eller snop, han viste null nysgjerrighet og var rett og slett en zombie hund med for mye stress og hadde ikke tid til å holde fire bein på bakken og hodet der det skulle være. Det eneste jeg nådde inn med var tøffere metoder i hverdagen. Kunne stå der å vifte med ball eller godbit jeg, men han var sort i øynene og ørene var helt tette. Så da måtte jeg faktisk inn med hardere metoder for jeg kunne ikke ha en hund som var så i total blokkeringsmodus fordi verden var artig. Vel søte hunden min, den er f*** ikke så artig at du trenger å få overslag mot meg 50 ganger før vi har nådd første gatehjørne.

Dette var/er en hund som det ikke finnes så mange av og jeg unner ikke min verste fiende en gang denne type hund. Ett mareritt å ikke ha noe å spille på, samt at stresset var så høyt at han blokkerte. Han har vokst seg til, lært seg å konsentrere seg og dermed åpnet slusene i hodet hans. Nå tar han godbiter og kan leke litt før vi kommer til første gatehjørnet. Han skjønner ikke leken, men gjør det fordi jeg synes det er gøy. Han er fortsatt "artig" å ta ut av bilen og starte turene, men håper han en dag blir voksen og at verden ikke trenger å høre at han har kommet ut. Trenger ikke å høres ut som ett veldig veldig stort spann med trekkhunder som er understimulerte ...

Jeg kjenner ingen instruktører som kunne håndtert noe slikt med kun godbiter og leker :hmm: Og jeg kjenner en del. Det var noen som forsøkte. Dette var en hund som man måtte oppleve og kjenne på for å skjønne ens egen begrensning, de ga alle opp og støttet meg i måten jeg håndterte han på. Disse hundene finnes, men de er få og pris dere lykkelige for at dere aldri har vært borti noe slikt. Han er en sch med stresset til understimulert bc og interesse for lek og mat som en mynde ... jey!

Asti er nå 5 år og kan gå på tre ben ut på tur og snurre kjempefort rundt og rundt og rundt de første 100 m :hmm: Han er heldigvis søt inni seg :wub:

Ps: Vi trener ikke nå, nettopp pga dette. Jeg hater å være sur og sint og hard mot hundene mine! Vi skal ha det gøy når vi trener lydighet :) Pga han at beholdt jeg Nix. Vi skulle ikke trenge å være sure og sinte på hverandre i trening. Så da ble han sofasliter og stressmonster :wub: Det kan han veldig godt, så da får han gjøre det da, under kontrollerte former så klart

Endret av Margrete
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kjenner til det med at hunden er så stresset at han ikke tar i mot godbit. Slik var min før ved passeringer (og kan bli slik fortsatt om det sklir ut for lenge og jeg ikke tar tak med èn gang). Jeg kunne ta ham 30-40 meter bort fra veien og stå alene på en tom parkeringsplass, men det var ikke sjanse for at Ozu en gang ville se på meg - og i hvert fall ikke ta noen godbiter- for stressnivået hans var skyhøyt fordi det for fem minutter siden HADDE passert en hund der.

Så, ja, man kan vifte med indrefilet og verdens største kong, det betyr ingenting når stressnivået er så høyt. Da må man jo først få stresset redusert før man kan begynne med læring og belønning. For meg ble løsningen chip-kastrering samt at jeg, så fort jeg så en passerende hund, gikk så langt ut av veien at jeg kunne få kontakt og trene. I begynnelsen måtte jeg stå 10-15 meter unna, nå kan jeg på gode dager passere som vanlig på en-to meters avstand med slakt bånd uten noe stress hos Ozu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er også noen hunder som er slik skapt at godbit og leke får null verdi med en gang man går ut døren. Jeg har hatt noen huskier som var slik. Sterke jaktinstinkter, og blokkerte ved minste fert av katt, sau, mus eller annet villt..
Nå skaffer man seg ikke huskier for å trene LP, men hverdagslydighet er jo en grei ting å ha uansett. Men med disse kunne jeg bare glemme "kontakt" i så måte utendørs. og de måtte alltid gå i godt sikret kobbel. For stakk de, nytta det ikke å vifte med koteletter innsmurt med leverpostei (jeg prøvde slike en gang et par av dem stakk av....). Og det hadde ingenting med stress å gjøre, men personlighet kombinert med rase. De var overhodet ikke stressa - snarere tvert imot.
Innendørs, på kjøkkengulvet, gikk de an å "trene". Men det er nå sjelden at kjøkkenet gir de store utfordringer i vanlige hundehold. (Så lenge man husker å rydde bort alt spiselig :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helgens adferdskurs ble for meg en bekreftelse på at mine tanker rundt dette med hundetrening er ganske "riktig" (det spørs selvfølgelig hvem man er enig med eller ikke av de som forsker.....).
Det alle forelsere der var enig om var at hunder bør trenes positivt. Fordi straff som metode påfører dyr negativt stress som både kan gi fysiske helseskader og redusere innlæringsevnen. Vel kjent fra både menneskestudier og rottestudier.
Men - samtidig kom der kommentarer fra forelser (Tobias) at det nå er på tide å bevege seg litt bort fra behaviorismen, fordi hunder (og de fleste dyr) viser adferd som ikke kan forklares utfra en ren behaviorisme-tankegang. Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening.

En studie referert som forøvrig var veldig interessant, viste at hunder som ble holdt under stimuluskontroll med kommando (men ellers uten fysiske restriksjoner) hadde over hele fjøla lavere evne til problemløsning i perioide etterpå sammenlignet med hunder som i samme periode satt i bur/avgrensede avlukker men ellers kunne "bestemme selv" over egen adferd (altså- slappe av).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...