Gå til innhold
Hundesonen.no

Døv valp


stinis
 Share

Recommended Posts

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre.

Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like :)

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

@Bølla

Ja, hun er registrert og hele pakka. Oppdretter har allerede sagt at vi får tilbake pengene vi kjøpte valpen for hvis hun er døv.

Er det BEAR-testing du tenker på? Jeg har inntrykk av nærmeste sted man får utført den testen er Sverige, men jeg er ikke sikker. Skal til veterinærhøgskolen neste uke for en "vanlig" time hos dyrlegen før vi kan bli henvist til spesialist.

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv. :)

Ja, innkalling har vi også drevet litt med når vi er ute og lufter henne! Hun kommer fykende med en gang vi setter oss ned på huk :) Har tenkt å knytte det til et håndsignal også.

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like :)

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund :wub:

Takk for tips og fine ord! Tror jeg og samboer må sette oss ned en kveld for å bli enige om hvilke signaler vi vil bruke og andre "spilleregler".

Jeg håper jo at vi vil klare det og at det kommer til å gå bra, men frykten for å mislykkes gnager noe enormt på meg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har en hund som er blitt døv på ene øret og viser tegn til å være "tunghørt" på andre siden. Hun går eliteklasse jakt, har funnet noen triks for å trene videre. Ikke alltid like lett å få kontakt på avstand, men f.eks har jeg lært henne å snu seg og se etter om jeg holder opp en hvit notisblokk/lapp. Da stopper hun og kan ta tegn for hvor hun skal jakte, evt komme inn igjen. Det er en prøvelse men veldig givende!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff en fyr med to døve hunder på fotballbanen på Abildsø for noen år siden. Kan det ha vært tibbene @Mari nevnte? Det var to viktige ting han nevnte. Det ene var å lære hundene å ha visuell kontakt med eier rimelig konstant, eller mulighet for dette. Altså titte opp og orientere seg, før de skiftet retning, etc. Fordi du ikke kan ha ordinær innkalling på hunden, må hunden være tilgjengelig for visuell innkalling, ikke sant.

Det andre var å aldri la fremmede hunder (eller mennesker) komme overraskende på hundene. All hilsing forgikk på hundenes premisser og alle skulle "presentere" seg, før de fikk hilse på noen måte.

Han slapp derfor hundene helst løs på oversiktlige plasser, slik at de hadde mulighet til å ha kontroll på omgivelsene. Veldig trivelige hunder og trivelig eier :)

Det er ikke noe i veien for å trene en hund med håndsignaler. Det gjør vi da hele tiden med hørende hunder, også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en døv Cavalier, han fikk gradvis nedsatt hørsel og har ikke hørt noe som helst de siste tre årene. Har øvd inn diverse hånd- og armveive-signaler - gikk kjempefort :) Så kom, sitt, ligg, bli, værsågod og nei er ikke noe problem. Det tok litt lengre tid å øve inn at han skulle følge med på oss på tur, men det lar seg ordne det også - han løper masse løs på tur i skogen, kommer og sjekker hvor vi er med jevne mellomrom.

Det skumleste med en døv hund er ting som kommer fort bakfra når de går løs - som syklister og skigåere - det må dere huske på!

Og lykke til - det går helt sikkert fint (og dessuten er dere så heldige å ha en hund som ikke blir redd på nyttårsaften :) )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...