Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterpuser


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Jeg kom nylig i kontakt med en person som må omplassere kattene sine pga allergi i familien. Det var snakk om tre hunnkatter med hvert sitt kull, og vedkommende hadde allerede gitt bort et helt kull som var bare 7 uker gamle. Vedkommende sa at siden ingen ville ha et helt kull, og dyrebeskyttelsen hadde visst ikke fosterhjem nok, så sto det mellom å skille mor og unger alt for tidlig, og avlivning.

Så! På torsdag får jeg hjem en kattemor, og 7 kattunger som er født 26 august. Siden det var snakk om så mange katter i et hus, regner jeg med at ungene er dårlig sosialisert. Hvordan burde jeg gå frem for å prege de best mulig før de blir leveringsklare? Alle tips ang alt er til stor hjelp! :)

Og hva bør jeg gjøre for kattemor? Hun er ikke vant med hund, men hunden min er vant med katt. Har også en 5 mnd gammel hunnkatt, hvordan i all verden introduserer man katter?

Legger ut bilder når jeg får de hjem, i mellomtiden får det bli med et av min egen huskatt:

post-12863-1413220709,7297_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hill's har skrevet en god artikkel om å introdusere katter for hverandre, og også om å venne katter til hund  :ahappy:

Den var hjelpsom! :) Men om jeg bruker inneburet til hunden og har kattemoren i det når hun skal møte mine dyr, skal jeg ha kattungene i buret også, eller på et annet rom?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vært skeptisk til å introdusere mor og dine egne dyr. Kattemødre er VELDIG beskyttende for ungenen sine og angriper veldig fort om de synes det er behov for det. Når vi passet mor og kull i 3 uker kunne mammsen fly på hunden min fordi jeg kjeftet på ham liksom. (F.eks fordi han sto på 2 og sniffet på kjøkkenbenken) Selv om hun er oppvokst med hund og tidligere har bodd med min hund også.

Kattene holdt vi seperat faktisk, kunne nok latt Taiga være sammen med dem for de hilste veldig fint på hverandre, slikket hverandre i ansiktet osv. Tokyo derimot er skeptisk/redd av seg og ødela alt når han hveste. (Da klikka det for pusemor som gikk etter begge to) Dette er altså hennes unger fra hennes første kull.

@Sanne og de tar vel ikke inn mødre med kattunger engang pga denne problemstillingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vært skeptisk til å introdusere mor og dine egne dyr. Kattemødre er VELDIG beskyttende for ungenen sine og angriper veldig fort om de synes det er behov for det. Når vi passet mor og kull i 3 uker kunne mammsen fly på hunden min fordi jeg kjeftet på ham liksom. (F.eks fordi han sto på 2 og sniffet på kjøkkenbenken) Selv om hun er oppvokst med hund og tidligere har bodd med min hund også. 

Kattene holdt vi seperat faktisk, kunne nok latt Taiga være sammen med dem for de hilste veldig fint på hverandre, slikket hverandre i ansiktet osv. Tokyo derimot er skeptisk/redd av seg og ødela alt når han hveste. (Da klikka det for pusemor som gikk etter begge to) Dette er altså hennes unger fra hennes første kull. 

@Sanne og de tar vel ikke inn mødre med kattunger engang pga denne problemstillingen? 

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.

Kommer veldig ann på pusemor. Du kan jo alltid prøve. :) Vi endte opp med å holde kattene seperat rett og slett. Våre fikk være på et rom og de 5 kattungene + mor på stuen. Våre ble altfor nervøse når de måtte ha med mammapusen å gjøre og det tok en uke ca etter hun var dratt før de var helt trygge i eget hjem igjen. Hunden fikk gå fritt som han ville, han lærte seg greit fort å ikke gå i veien for verken kattunger eller Yuki. Hun var såpass beskyttende at han såvidt fikk gå fra liggeplassen sin til vannskåla på stuen, så han holdt seg mye på gangen og kjøkkenet de ukene hun var her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.

Jepp jeg hadde holdt adskilt. Kan godt hende kattemor godtar fremmede dyr, men min erfaring er det motsatte. Det er allerede så mye nytt og stressende for henne og barna. Så med mindre du helt tydelig ser hun synes det er greit, så ville jeg bare latt henne få fred sammen med ungene sine :)

Og det stemmer, vi tar kun inn morløse. De integreres i flokken vår på et par dager, mens når det har vært kattemor med på kjøpet så har våre vært livredde og pusemor forbanna og stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg hadde holdt adskilt. Kan godt hende kattemor godtar fremmede dyr, men min erfaring er det motsatte. Det er allerede så mye nytt og stressende for henne og barna. Så med mindre du helt tydelig ser hun synes det er greit, så ville jeg bare latt henne få fred sammen med ungene sine :) 

Og det stemmer, vi tar kun inn morløse. De integreres i flokken vår på et par dager, mens når det har vært kattemor med på kjøpet så har våre vært livredde og pusemor forbanna og stressa.

Det er jo forståelig da da :)

Kommer veldig ann på pusemor. Du kan jo alltid prøve. :) Vi endte opp med å holde kattene seperat rett og slett. Våre fikk være på et rom og de 5 kattungene + mor på stuen. Våre ble altfor nervøse når de måtte ha med mammapusen å gjøre og det tok en uke ca etter hun var dratt før de var helt trygge i eget hjem igjen. Hunden fikk gå fritt som han ville, han lærte seg greit fort å ikke gå i veien for verken kattunger eller Yuki. Hun var såpass beskyttende at han såvidt fikk gå fra liggeplassen sin til vannskåla på stuen, så han holdt seg mye på gangen og kjøkkenet de ukene hun var her. 

Da blir det adskilt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer de andre med å holde de adskilt. Uerfarens som jeg var tenkte jeg at alle skulle bli gode venner. Første dagen lå kattemor i sofaen med meg og begge hundene, men samme natten hoppet hun over grinden på badet og det ble slosskamp. Siden har jeg ikke turt å ha de i lag. Endten går hun etter de kun for å ta hundene, ellers tar hun de om de gjør en brå bevegelse.

Kos deg masse med kattene :ahappy: Det utrolig koselig :) Jeg klappet mine masse mens de diet mamma, for da hadde de tankene andre steder. Gi de noen mat fra hånden din og lek masse med de, så blir de nok sosiale etterhvert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge bør jeg beholde kattemor etter at ungene er dratt? En uke? En måned? Hun bør få kattungefor så lenge de dier, sant? :)

Hvem har du kattemor hos for? Dyrebeskyttelsen?

Jeg fikk egentlig beskjed fra dyrebeskyttelsen om å ha min kattemamma til hun ble omplassert selv. Men i og med at hun og hundene mine gikk så dårlig overens, noe som gjorde at kattemor måtte være stengt unna ofte og dermed fikk lite oppmerksomhet og sosialt samvær, så gav jeg beskjed om at hun måtte dra så fort som mulig. I teorien kan vel kattemor reise samtidig som kattungene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har du kattemor hos for? Dyrebeskyttelsen? 

 

Jeg fikk egentlig beskjed fra dyrebeskyttelsen om å ha min kattemamma til hun ble omplassert selv. Men i og med at hun og hundene mine gikk så dårlig overens, noe som gjorde at kattemor måtte være stengt unna ofte og dermed fikk lite oppmerksomhet og sosialt samvær, så gav jeg beskjed om at hun måtte dra så fort som mulig. I teorien kan vel kattemor reise samtidig som kattungene.

Dette er ikke i forbindelse med dyrebeskyttelsen :) Så kattemor blir hjemme til meg frem til hun finner seg et permanent hjem. Men vil jo ikke gjøre henne stresset med å omplassere for kjapt etter at ungene drar.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattemor kunne ikke brydd seg mindre om katten min :D Hunden får ikke engang se de på en uke mener jeg. Ungene var sky, noen freste, de fleste gjemte seg, bare én kom og spiste fra hånda mi. Fikk beskjed om at kattemor ikke spiste tørrfor, men Eukaneba kattungefor går ned på høykant! :P

Den ene gutten klør fælt i tennene, er det noe jeg kan gjøre for ham?

Og så er det to av de som ikke kommer frem. Skal vel bare la de være til de selv søker kontakt? Bortsett fra de to så ligger hele gjengen sånn nå og puurrer når jeg klapper de :)

post-12863-1413462279,9411_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
×
×
  • Opprett ny...