Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, da har det seg sånn at mitt ene hann marsvin døde og siden vi har et hunn marsvin enda og siden det kan ikke være alene. Så spørsmålet mitt er hvordan blir det når vi får nytt marsvin? Hvordan skal vi presentere det til den? Bør vi kjøpe et hun marsvin eller et han marsvin? Hva bør vi gjøre med hun marsvinet mitt for å ikke gjøre det ensomt for det nye kommer ikke før om 2 uker?

Takker for svar :D

Skrevet

Når dere får et nytt marsvin ville jeg hivd ut alt av hus/gjemmesteder og lagt et pledd over buret. Dette så de ikke skal måtte krangle om hus og hvem som skal ligge i det. Det kan man sette på plass etter et par- tre uker eller når man ser de har sluttet å krangle.

Hvis dere har hatt en ukastrert hann sammen med en ukastrert hunn kan det nok aller mest sannsynlig komme unger.

En hunn har ikke godt av å konstant gå med en hann, og man må naturligvis være obs på at hunnen skal være i form nok til å kunne føde og fostre opp et kull. Så da ville jeg så absolutt kjøpt en ny hunn slik at det ikke blir unger.

Hold marsvinet mye med selskap, men et selskap av et annet marsvin kan aldri erstattes av mennesker. La det få løpe på nye steder slik at den har litt å tenke på mens den er alene. :)

  • Like 2
Skrevet

Okei, marsvinet vårt som er en hun er krastrert (vertfall ifølge dem forrige eigara) så hva er lurast da og kjøpe av en han og hun? Og kor lenge kan et marsvin vere aleine? Vi skal selvfølgelig kjøpe et ganske snart men lurer bare. Og hvorfor skal vi ha et pledd over?

Takker igjen for svar :)

Skrevet

Syntes det høres litt rart ut at det er et hunnmarsvin som er kastrert, men vi får håpe det :) Ville fortsatt kjøpt en hunn.

Et marsvin burde ikke være alene overhodet, men selvfølgelig forstår jeg at man ikke kan hive seg rundt i løpet av en dag og få kjøpt et nytt marsvin, så å få satt i gang prosessen så kjapt som mulig er lurt. At det kan ta et par uker er helt normalt, men det er absolutt ikke noe å drøye med.

Grunnen til at man skal ha pledd over er fordi da føler de seg litt tryggere. De er byttedyr og blir fort skremte når de ikke har noe å gjemme seg under. Å dekke halvparten av buret er mer enn nok.

Skrevet

Jeg ville satt to bur tett inntil hverandre i noen dager (ca en uke) slik at marsvinene ser hverandre og lukter hverandre gjennom gitteret :-) Så ville jeg om mulig satt opp en skillevegg når du setter dem i samme bur, hvertfall den første dagen og evt latt dem hilse utenfor buret :-)

Jeg ville vasket ned buret før introduksjonen :-)

Følg nøye med dem! Av erfaring kan krangling føre til stygge sår :/ Derfor ville jeg kjørt en litt smooth innføring der de gradvis blir ført sammen... Jeg hadde to marsvin som hadde bodd sammen i 3 år før de plutselig røk sammen. Det ble dype og stygge sår og jeg hadde dem skilt i flere mnd (bur side om side) før jeg introduserte dem på nytt... Det å vaske ned buret først kan hjelpe det nye marsvinet en del.

Jeg ville nok kjøpt ett nytt hunmarsvin ELLER et kastrert hannmarsvin...

Hannmarsvin MÅ få kull før de når en hviss alder. Har de ikke hatt sitt første kull innen den alderen så bør de ikke avles på da der er for sent og bekkenet vistnok "hardner".

Skrevet

Jeg har hatt mange marsvin. De er lette å sette i sammen uten for mye styr. De bare "popcorner" litt rundt i buret så roer de seg ned, men sørg for at buret er rent og fri fra lukta til det gammle svinet :ahappy: Jeg ville kjøpt ett hunn marsvin. Bruk litt ekstra tid på marsvinet til det har fått en ny venn :)

Skrevet

Jeg ville satt to bur tett inntil hverandre i noen dager (ca en uke) slik at marsvinene ser hverandre og lukter hverandre gjennom gitteret :-) Så ville jeg om mulig satt opp en skillevegg når du setter dem i samme bur, hvertfall den første dagen og evt latt dem hilse utenfor buret :-)

Jeg ville vasket ned buret før introduksjonen :-)

Følg nøye med dem! Av erfaring kan krangling føre til stygge sår :/ Derfor ville jeg kjørt en litt smooth innføring der de gradvis blir ført sammen... Jeg hadde to marsvin som hadde bodd sammen i 3 år før de plutselig røk sammen. Det ble dype og stygge sår og jeg hadde dem skilt i flere mnd (bur side om side) før jeg introduserte dem på nytt... Det å vaske ned buret først kan hjelpe det nye marsvinet en del.

Jeg ville nok kjøpt ett nytt hunmarsvin ELLER et kastrert hannmarsvin...

Hannmarsvin MÅ få kull før de når en hviss alder. Har de ikke hatt sitt første kull innen den alderen så bør de ikke avles på da der er for sent og bekkenet vistnok "hardner".

Å sette to bur inntil hverandre er helt unødvendig. Å la de hilse utenfor buret for deretter å skille dem er også helt unødvendig, det gjør bare bondingprosessen unødvendig lang. Sett dem sammen og la dem stå sammen, og aldri skill dem med mindre det blir stygge sår. Skal en til dyrlegen tar man med begge.

Er derimot enig i at man kan vaske/ møkke buret før introduksjonen.

Selvfølgelig kan de begynne å krangle, det kan alle dyr selv om de har vært bestevenner i mange år.

Med det siste regner jeg med at du mener hunnmarsvin, men det er for lengst en motbevist myte.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor ta sjansen tenker jeg... Det skader ikke å ta det sakte nemlig... Jeg hadde heller brukt litt ekstra tid på innføringen enn å kaste dem sammen og få sår/skader/krangling, hva har man å tape på å bruke et par dager?

Jeg mente selvsagt hunnmarsvin på slutten der!

Skrevet

Ta sjansen? Det er unødvendig å bruke lang tid, det stresser marsvina unødvendig mye når de står i samme bur/ inntil hverandre uten mulighet til å ordne opp seg imellom. Det er ikke så mye hokuspokus, man setter de sammen, og enten går det bra eller så går det ikke bra.

Har vært bort i ètt eneste tilfelle der et hunnmarsvin ikke gikk overens med den andre, så det er vanvittig unødvendig å bruke så mye tid og stresse dyra. Hadde det vært hanner hadde det vært nøyaktig samme fremgangsmåte som jeg beskrev ovenfor, bare for å ha presisert det.

I en bondingprosess skal man aldri sette dem sammen og skille dem igjen.

Skrevet

Enig med Para. Det er helt "fyfy" å sette kaniner som skal bondes o to bur inntil hverandre også. Sett de sammen, og aldri skill dem med mindre de sloss på hverandre sår. Skal en noe, blir den andre med. Skal en av våre kaniner til veterinær, er den andre med :)

Skrevet

Ok har et siste spørsmål. Hvordan skal jeg vaske flaska? Skal jeg bruke zalo eller? Det jeg har brukt før er bare og skylle den.

Jeg bruker flaskekost, men jeg vet om flere som tar oppi litt ukokt ris, zalo og vann og rister. Og skyller veldig, veldig godt etterpå :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...