Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua knurrer mot barn.


CamillaS
 Share

Recommended Posts

Vi har en chihuahua på litt over 4 år. Han viser tydelige tegn til aggresjon. Når han er trøtt på kvelden knurrer han på oss om vi kommer borti han og han har bitt oss to ganger. Når han ligger i buret sitt begynner han å knurrer hvis vi tar på buret. Hvis han ikke ligger inni der og noen tar på buret løper han inn i det og knurrer. Han et aggressiv mot noen hunder men på dette området har han forbedret seg mye. Nå har vi ei jente på 7 mnd, og etter at hu kom ser vi at vi virkelig må få gjort noe med problemene eller så må vi gi han bort, noe vi ikke ønsker. Når vi sitter å spiser og babyen og hunden ligger på gulvet begynner hunden å knurrer og flekker tenner til henne om hu kommer for nærme han. Han knurrer på henne også om hu tar på buret hans eller om hu kommer for nærme han når han er trøtt. Hva kan vi gjøre for at han ikke skal være så aggressiv? Og for at han skal gå overens med barnet vårt? Vi trenger sårt noen tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Chihuaha'er er ofte utsatt for å bli for mye dullet med, løftet, klappet og kost med, noe som kan føre til at de blir frustrerte og sinte fordi de ikke får være i fred.

La hunden være i fred når hunden er trøtt, og når den hviler. Ikke oppsøk hunden i buret, og lær barna at i hunden sitt hus må hunden få være i fred. Du har et lite barn som ikke kan forstå at det er viktig å være forsiktig med hunden, så din oppgave blir jo da å holde dem unna hverandre, og passe på slik at ikke barnet plager hunden, og hunden ender med å bite barnet.

Etterhvert er det jo positivt om de kan omgås, men det må være på en rolig og forsiktig måte.

Min chi har veldig ressursforsvar for soveplassen sin, og nåde den som oppsøker han når han ligger der. Han blir rasende.

Han vil heller IKKE tas på når han slapper av andre steder. Han blir rasende da også. Men, han blir ikke rasende før han har gitt signaler om at han ikke liker å bli tatt på.

Min chi liker ikke barn, han blir tydelig utrygg i nærheten av barn, og spesielt de som veiver med armer og bein, eller har mye lyd.

De som er rolige, og setter seg ned og lar han komme til dem, er det helt greit med.

La hunden oppsøke dere når hunden har lyst, ellers la hunden være. Det blir nok for mye for den, og om hundens signaler og språk ikke blir respektert, har den ikke så mange andre måter å reagere på.

Hunden din prøver å fortelle deg noe med språket sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste innlegg er helt riktig, men med alle hunder som knurrer og viser slike tendenser ville jeg utelukket somatiske sykdommer eller plager først, dvs en full sjekk hos veterinær med alt det det innebærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kjente meg mye igjen i svaret ditt Klematis. Vi har nok gjort noen feil tidligere i forhold til å la han være helt alene når det egentlig er dette han ønsker. Det har vi blitt flinkere til nå, men vi kan bli enda bedre til å lese signalene hans. Vi får prøve å holde hund og barn borte fra hverandre en stund fremover. Tusen takk for svar!

Bølla, vi er årlig hos veterinær. Burde de ikke da oppdaget om det var noe? Eller burde vi ta en ekstra tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente meg mye igjen i svaret ditt Klematis. Vi har nok gjort noen feil tidligere i forhold til å la han være helt alene når det egentlig er dette han ønsker. Det har vi blitt flinkere til nå, men vi kan bli enda bedre til å lese signalene hans. Vi får prøve å holde hund og barn borte fra hverandre en stund fremover. Tusen takk for svar!

Bølla, vi er årlig hos veterinær. Burde de ikke da oppdaget om det var noe? Eller burde vi ta en ekstra tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...