Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en chihuahua på litt over 4 år. Han viser tydelige tegn til aggresjon. Når han er trøtt på kvelden knurrer han på oss om vi kommer borti han og han har bitt oss to ganger. Når han ligger i buret sitt begynner han å knurrer hvis vi tar på buret. Hvis han ikke ligger inni der og noen tar på buret løper han inn i det og knurrer. Han et aggressiv mot noen hunder men på dette området har han forbedret seg mye. Nå har vi ei jente på 7 mnd, og etter at hu kom ser vi at vi virkelig må få gjort noe med problemene eller så må vi gi han bort, noe vi ikke ønsker. Når vi sitter å spiser og babyen og hunden ligger på gulvet begynner hunden å knurrer og flekker tenner til henne om hu kommer for nærme han. Han knurrer på henne også om hu tar på buret hans eller om hu kommer for nærme han når han er trøtt. Hva kan vi gjøre for at han ikke skal være så aggressiv? Og for at han skal gå overens med barnet vårt? Vi trenger sårt noen tips!

Guest Klematis
Skrevet

Chihuaha'er er ofte utsatt for å bli for mye dullet med, løftet, klappet og kost med, noe som kan føre til at de blir frustrerte og sinte fordi de ikke får være i fred.

La hunden være i fred når hunden er trøtt, og når den hviler. Ikke oppsøk hunden i buret, og lær barna at i hunden sitt hus må hunden få være i fred. Du har et lite barn som ikke kan forstå at det er viktig å være forsiktig med hunden, så din oppgave blir jo da å holde dem unna hverandre, og passe på slik at ikke barnet plager hunden, og hunden ender med å bite barnet.

Etterhvert er det jo positivt om de kan omgås, men det må være på en rolig og forsiktig måte.

Min chi har veldig ressursforsvar for soveplassen sin, og nåde den som oppsøker han når han ligger der. Han blir rasende.

Han vil heller IKKE tas på når han slapper av andre steder. Han blir rasende da også. Men, han blir ikke rasende før han har gitt signaler om at han ikke liker å bli tatt på.

Min chi liker ikke barn, han blir tydelig utrygg i nærheten av barn, og spesielt de som veiver med armer og bein, eller har mye lyd.

De som er rolige, og setter seg ned og lar han komme til dem, er det helt greit med.

La hunden oppsøke dere når hunden har lyst, ellers la hunden være. Det blir nok for mye for den, og om hundens signaler og språk ikke blir respektert, har den ikke så mange andre måter å reagere på.

Hunden din prøver å fortelle deg noe med språket sitt.

Skrevet

Siste innlegg er helt riktig, men med alle hunder som knurrer og viser slike tendenser ville jeg utelukket somatiske sykdommer eller plager først, dvs en full sjekk hos veterinær med alt det det innebærer.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kjente meg mye igjen i svaret ditt Klematis. Vi har nok gjort noen feil tidligere i forhold til å la han være helt alene når det egentlig er dette han ønsker. Det har vi blitt flinkere til nå, men vi kan bli enda bedre til å lese signalene hans. Vi får prøve å holde hund og barn borte fra hverandre en stund fremover. Tusen takk for svar!

Bølla, vi er årlig hos veterinær. Burde de ikke da oppdaget om det var noe? Eller burde vi ta en ekstra tur?

Skrevet

Kjente meg mye igjen i svaret ditt Klematis. Vi har nok gjort noen feil tidligere i forhold til å la han være helt alene når det egentlig er dette han ønsker. Det har vi blitt flinkere til nå, men vi kan bli enda bedre til å lese signalene hans. Vi får prøve å holde hund og barn borte fra hverandre en stund fremover. Tusen takk for svar!

Bølla, vi er årlig hos veterinær. Burde de ikke da oppdaget om det var noe? Eller burde vi ta en ekstra tur?

Guest Klematis
Skrevet

Det er alltid lurt å ta hunden til veterinær om den endrer atferd, da er du helt sikker på at du får utelukket at hunden har smerter e.l

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...