Gå til innhold
Hundesonen.no

Med håp for fremtiden?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Vel, schäferen brukes fortsatt til det den opprinnelig ble laget til - en brukshund. Men så har fokus på utstilling, vinkler og kraftig pigmentering tatt over for bruksegenskapene, noe jeg mener er en uheldig utvikling.

Må si meg litt uenig her. Schæfer betyr gjeter og er idag ikke brukt til det de opprinnelig ble avlet til.

Samme med belgeren og andre gjeter raser.

Når det er sagt

Jeg syntes folk bør se litt på hva de avler etter. Man sier en brukshund fordi den går spor, rundering, IPO osv, men feks belgeren (som ligger mitt hjerte nærmest) som en brukshund er en gjeter. Det er det de ble avlet for. Og idag er man desverre dårlige til å ta vare på det.

Nå har ting forandret seg litt og flere tar anleggstest på sine belgere. Det er vanlig på feks Kelpie i Sverige. Og de kelpiene som ikke består brukes ikke i avl (av en del oppdretterene)

Hadde man holdt seg til å avle på det som var utgangspunktet så kanskje man kunne blandet raser, men ikke alle.

WK, ak og BC er hunder med eye. Sikkert flere også, mens belgerene, schappendoes, sheltie osv er kroppsgjetere. Disse har forskjellige jobber.

Nå er det i mine øyne ikke umulig for hvis man ser bakover er collien stamfar til ca 80% av de 55 gjeterhundrasene. Og collien idag er relativt ødelagt i henhold til hva de ble brukt til.

Der driver de et arbeid i England for å få opp rasen igjen.

Syntes diskusjonen er interessant, men min mening er at for å kunne forene en del raser så må man tilbake til utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å ti

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang e

For min rase, som er working kelpie, er border collie den rasen som det er mest naturlig å slå sammen med. Nå vet jeg ikke om dette egentlig er hensiktsmessig, for de to rasene er ganske forskjellige selv om de gjeter på samme måte, men om det skulle bli aktuelt så vil jeg tro at rasene i stor grad fortsetter som før med ett og annet innslag fra den andre typen (rasen) når det er hensiktsmessig (eller praktisk).

Det hadde vært interessant å vite hvilke konsekvenser en sammenslåing faktisk ville hatt. Ville oppdretterne "blandet" vilt eller ville de bare fortsatt som om rasene fortsatt var to?

Det er interessant for man ser flere BC'r som det faktisk er blandet inn kelpie i. Hvorvidt det er WK eller AK vet jeg ikke, men det har kommet frem en BC med stående ører og kortere pels.

BC hadde ikke stående ører, men dette ser man i en del nå.

Og der kan det være langt tilbake i slekta det er blandet inn kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen sinne vært på en utstilling (og gjerne stilt egen hund!) og faktisk fått med deg tilbakemeldinger som kommer fra dommeren? Det du sier er jo helt fjernt...

Jeg skal ikke påberope meg noen stor erfaring inne i ringen og ikke er jeg noen gjenganger utenfor, men detaljer som rygg, bryst, lend, ben, hvordan halen er ansatt osv er jo detaljer som går direkte på hundens helse og funksjon. En dommer ser også hvordan hunden beveger i ulike gang og løpsarter i ringen, noe som også er del av bedømming av helse- og funksjonalitet for den enkelte hund. Jeg kan ikke se at dette skulle være negativt i hundesammenheng? At man for enkelte raser har tildels store avvik fra rasestandard som igjen resulterer i dysfunksjonelle hunder kan neppe skyldes utstilling som institusjon men en tilsnikelse som tillater slike hunder i stedet for å ekskludere dem fra bedømmelse. Om jeg ikke husker feil ble i hvert fall en tidligere verdensvinner ekskludert fra bedømmelse ved en cruft-utstilling i England for ikke mange år tilbake p g a dysfunksjonalitet noe som vel har signalisert en annen holdning m h t dømming av denne type hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Må si meg litt uenig her. Schæfer betyr gjeter og er idag ikke brukt til det de opprinnelig ble avlet til.

Samme med belgeren og andre gjeter raser.

Når det er sagt

Jeg syntes folk bør se litt på hva de avler etter. Man sier en brukshund fordi den går spor, rundering, IPO osv, men feks belgeren (som ligger mitt hjerte nærmest) som en brukshund er en gjeter. Det er det de ble avlet for. Og idag er man desverre dårlige til å ta vare på det.

Nå har ting forandret seg litt og flere tar anleggstest på sine belgere. Det er vanlig på feks Kelpie i Sverige. Og de kelpiene som ikke består brukes ikke i avl (av en del oppdretterene)

Hadde man holdt seg til å avle på det som var utgangspunktet så kanskje man kunne blandet raser, men ikke alle.

WK, ak og BC er hunder med eye. Sikkert flere også, mens belgerene, schappendoes, sheltie osv er kroppsgjetere. Disse har forskjellige jobber.

Nå er det i mine øyne ikke umulig for hvis man ser bakover er collien stamfar til ca 80% av de 55 gjeterhundrasene. Og collien idag er relativt ødelagt i henhold til hva de ble brukt til.

Der driver de et arbeid i England for å få opp rasen igjen.

Syntes diskusjonen er interessant, men min mening er at for å kunne forene en del raser så må man tilbake til utgangspunktet.

Vel. I følge boka belgiska vallhundar (Anne S. Fallesen) begynte man å trene etter dressurprogram i 1899, første konkurransen var i 1903 og inneholdt mange av lydighetsøvelsene som inngår i forskjellige bruks- og lydighetsprogrammer i dag. 1908 - 1914 var det en groenendael som ble verdensmester og vinner av nasjonale prøver for politihunder i Paris. Flere groen, terv og en malle viser seg høyt på resultatlista derfra. Det tyder på at de var etablert som brukshunder hos politiet så tidlig. 1909 arrangerte de første sporprovet. Spesielt mange maller ble brukt som sporhunder hos politiet på 20- og 30-tallet. Det første møtet med "mønstring" av hunder som skulle bli rasen belgiske fårehunder var i 1891, samme år dannes første raseklubben. Det er bare 12 år før de arrangerte første "lydighetskonkurransen". Så belgiske fårehunder har vært like mye brukshunder som gjeterhunder så lenge det har vært en rase. At de har utgangspunkt som gjeterhunder er jeg selvfølgelig helt enig, men jeg kan ikke helt se at å avle en sånn rase på bare gjeteregenskaper blir helt riktig. Selv om det er utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes diskusjonen er interessant, men min mening er at for å kunne forene en del raser så må man tilbake til utgangspunktet.

Jeg er ikke sikker på om "back to basic" er mulig/ønskelig for de rasene og rasevariantene som du og Snusmumrik nevner sett i f t utviklingen i samfunnet generelt. Schäferen var vel opprinnelig en gjeter/ brukshund som ganske så snart ble "omdefinert" til tjenestehund primært for forsvar og politi? Dengang jeg hentet min første schäfer så jeg de ble brukt til å jage sauer tilbake til beiteområdene sine når de kom for nære dyrket innmark mens Gry Løberg fortalte at hun hadde sett schäfere gjete på samme måte som dagens gjeterhunder gjør.

Terv og grønnis er vel ikke lengre aktuelle som brukshunder innen politi og forsvar mens for mallen og den hollandske gjeterhunden er det helt andre egenskaper enn gjeting som er fremavlet - i likhet med schäferhunden. Så jeg har en formening om at man for disse rasene ikke bør se på opprinnelig bruksområde i f t gjeting men hva de er og fungerer som idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, schäferen brukes fortsatt til det den opprinnelig ble laget til - en brukshund. Men så har fokus på utstilling, vinkler og kraftig pigmentering tatt over for bruksegenskapene, noe jeg mener er en uheldig utvikling.

Fokus på utstilling? Schäferen er fortsatt verdens mest benyttede brukshundrase og vinkler er jo direkte relatert til funksjon og velferd.. Man kan saktens mene at den mer "sedate" show-versjonen ikke har de samme egenskapene som bruksvarianten, men jeg tror at de som ønsker å drive "familiehundesport" kan showschäferen være "en håndfull nok" for mange. At schäferen som for mange andre raser har sine pelsfarger er endel av standard. Ikke så nøye sett i forhold til funksjonalitet men dog :) At schäferen, som mange andre populære raser har "sitt å slite med" er kjent, men dette blir da faktisk "tatt tak i" av kompetente fagfolk innen genetikk, veterinærmedisin og oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er interessant for man ser flere BC'r som det faktisk er blandet inn kelpie i. Hvorvidt det er WK eller AK vet jeg ikke, men det har kommet frem en BC med stående ører og kortere pels.

BC hadde ikke stående ører, men dette ser man i en del nå.

Og der kan det være langt tilbake i slekta det er blandet inn kelpie.

Snakker du om registrerte BCer eller blandinger nå? I Norge/Sverige eller på verdensbasis?

Det finnes jo generelt mange BC-blandinger, også WKxBC, men jeg trodde at de korthårete BCene med ståører bare var korthårete BCer med ståører :P

Når du sier det så har det kanskje blitt flere BCer med kort pels og ståører, men jeg har tenkt at de er rene BCer som bare er blitt mer populære og dermed avlet mer på. BC med ståører burde teknisk sett ikke være noe rarere enn en korthåret eller langhåret collie med ståører. Forskjellen er kanskje helst at førstnevnte ikke blir tapet .. Men BC-avl vet jeg veldig lite om, altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker du om registrerte BCer eller blandinger nå? I Norge/Sverige eller på verdensbasis?

Det finnes jo generelt mange BC-blandinger, også WKxBC, men jeg trodde at de korthårete BCene med ståører bare var korthårete BCer med ståører :P

Når du sier det så har det kanskje blitt flere BCer med kort pels og ståører, men jeg har tenkt at de er rene BCer som bare er blitt mer populære og dermed avlet mer på. BC med ståører burde teknisk sett ikke være noe rarere enn en korthåret eller langhåret collie med ståører. Forskjellen er kanskje helst at førstnevnte ikke blir tapet .. Men BC-avl vet jeg veldig lite om, altså :)

Snakker også om reg BC'er, men sef finnes det sikkert en del ureg også.

Jeg også har ikke tenkt mye over det sånn sett før vi diskuterte dette med en BC oppdretter.

Tror man må grave langt for å finne dok på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er interessant for man ser flere BC'r som det faktisk er blandet inn kelpie i. Hvorvidt det er WK eller AK vet jeg ikke, men det har kommet frem en BC med stående ører og kortere pels.

BC hadde ikke stående ører, men dette ser man i en del nå.

Og der kan det være langt tilbake i slekta det er blandet inn kelpie.

Jeg er kjempe enig med deg på mye av det du har skrevet her, men.. Hallo? BC med ståører og kort pels har funtes i all tid, akkurat som med aussien f.eks. BC er så heldig å ikke ha blitt ihjelavlet på utseende. Akkurat som man finner mer kortpelsede, langbeinte aussies finnes det kompakte, fluffy BC's.. Samt kortpelsede kelpie-lignende BC'er.

EDIT: Nettopp pga dette med aussies med kortere pels, lengre bein osv. blir arbeidslinjene beskylt for å ha avlet inn BC.. Vel, aussien som rase oppsto av blant annet BC og en xxx? antall andre gjeterhunder som etterhvert ble til raser, mens andre ikke.. Og at de spriker i utseende er helt naturlig siden folk har forskjellige preferanser.

lasrocosaritchieOTD-c.jpg

9.jpg

autumn_shot_of_my_australian_shepherd_by

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. I følge boka belgiska vallhundar (Anne S. Fallesen) begynte man å trene etter dressurprogram i 1899, første konkurransen var i 1903 og inneholdt mange av lydighetsøvelsene som inngår i forskjellige bruks- og lydighetsprogrammer i dag. 1908 - 1914 var det en groenendael som ble verdensmester og vinner av nasjonale prøver for politihunder i Paris. Flere groen, terv og en malle viser seg høyt på resultatlista derfra. Det tyder på at de var etablert som brukshunder hos politiet så tidlig. 1909 arrangerte de første sporprovet. Spesielt mange maller ble brukt som sporhunder hos politiet på 20- og 30-tallet. Det første møtet med "mønstring" av hunder som skulle bli rasen belgiske fårehunder var i 1891, samme år dannes første raseklubben. Det er bare 12 år før de arrangerte første "lydighetskonkurransen". Så belgiske fårehunder har vært like mye brukshunder som gjeterhunder så lenge det har vært en rase. At de har utgangspunkt som gjeterhunder er jeg selvfølgelig helt enig, men jeg kan ikke helt se at å avle en sånn rase på bare gjeteregenskaper blir helt riktig. Selv om det er utgangspunktet.

De har vært gjeterhunder en stund før de ble "samlet" og avlet mot det de er idag og missforstå med riktig, jeg mener ikke at man skal avle på kun gjeting.

Jeg mener at man bør også ha en annleggstest for å sikre seg at "arven" fremdeles er der.

I Norge er det mindre krav for å oppnå championat enn feks i Sverige. Der må de også ha :

a) Tre certifikat i Sverige utdelade av minst två domare. Minst ett av certifikaten ska ha utdelats vid officiell utställ- ning inom SBKs organisation.

Minst ett av certifikaten ska ha utdelats tidigast när hunden uppnått åldern 24 månader och en dag.

Godkänt vallhundsprov eller betyget uppflyttad till högre klass vid SBKs bruksprov eller godkänd som draghund (DRH II) eller tjänstehundcertifikat eller IPO I med betyget tillfredställande eller VPG I med betyget tillfredställande eller BSL 3 med betyget tillfredställande.

b) Två certifikat på utställning i Sverige utdelade av två domare.

Minst ett av certifikaten ska ha utdelats tidigast när hunden uppnått åldern 24 månader och en dag.

Ett certifikat på SBKs bruksprov eller ett certifikat på dragprov.

Så det jeg mener er at man i Norge også bør sette mål litt høyere. Og jeg er jo av de som mener at hvis en belger ikke får godkjent anleggstest i gjeting så bør den ikke avles på.

Men det er meg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Og jeg er jo av de som mener at hvis en belger ikke får godkjent anleggstest i gjeting så bør den ikke avles på.

Jeg vet ikke hvordan en anleggstest i gjeting gjennomføres for belgere og hvilken relevans den har i f t dagens belgere så det har jeg ingen mening om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fokus på utstilling? Schäferen er fortsatt verdens mest benyttede brukshundrase og vinkler er jo direkte relatert til funksjon og velferd..

Nå ja - hos schäferen har vel vinkler utviklet seg til å bli et unødvendig overdrevent resultat som følge av utstilling og har ingen ting med reell funksjon å gjøre. Hvor langt steg er det nødvendig å ha for å utføre en arbeidsoppgave? Innen bruksrelaterte aktiviteter er det vel sjelden trav er ønskelig over hodet - det er enten gallopp eller gange som er det ønskelige (så fremt man ikke skal utføre en springmarsj).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ja - hos schäferen har vel vinkler utviklet seg til å bli et unødvendig overdrevent resultat som følge av utstilling og har ingen ting med reell funksjon å gjøre. Hvor langt steg er det nødvendig å ha for å utføre en arbeidsoppgave? Innen bruksrelaterte aktiviteter er det vel sjelden trav er ønskelig over hodet - det er enten gallopp eller gange som er det ønskelige (så fremt man ikke skal utføre en springmarsj).

Det er vel det som jeg (indirekte) skriver - at en bedømming skal "fremelske" riktige proposjoner og funksjonalitet. Ingen er vel interessert i ekstremiteter i den ene eller andre retningen? Schäferhunden er en travende rase, den er bygget for å kunne trave.For å sitere fra hjemmesiden til en oppdretter: "Schäferhunden er bygget for trav, noe den gode vinklingen og den rektangulære kropsformen skaper forutsetninger for. Travet skal være fritt, jorddekkende, kraftig og med godt fraspark." Schäferhunden ble jo tidligere brukt som militær sanitetshund og "meldehund" og hadde nytte av nettopp disse egenskapene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen sinne vært på en utstilling (og gjerne stilt egen hund!) og faktisk fått med deg tilbakemeldinger som kommer fra dommeren? Det du sier er jo helt fjernt...

Jeg henviser ikke til utstillinger mtp de uttrykkene, det er jo betraktninger og oppfatninger som vi alle har, og som vi alle bør jobbe med. En hund skal være godt konstruert og skikket til den jobben den skal gjøre. Selve bedømmelsen under utstilling kan med fordel tas med i et kårningsopplegg, men konkurransedelen er helt uvesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henviser ikke til utstillinger mtp de uttrykkene, det er jo betraktninger og oppfatninger som vi alle har, og som vi alle bør jobbe med. En hund skal være godt konstruert og skikket til den jobben den skal gjøre. Selve bedømmelsen under utstilling kan med fordel tas med i et kårningsopplegg, men konkurransedelen er helt uvesentlig.

Kan jeg tolke utsagnet ditt til at du ikke er kjent med utstillinger i praksis og hvem er "alle" i denne sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins også AK og WK med lang pels. ;)

Dette er vel en sannhet med moderasjon, det er vel større sjangs for at det er BC i WK enn omvendt. Både pga man i flere år har hatt åpen stambok i Australia som gjor at de inntil ganske "nylig" (husker ikke årstll) kunne få registrert hunden som WK om den gjetet som en WK etter ett viss antall prøver. Etter 3/5 generasjoner så ble den en WK og fikk ett WKC nummer.

Det er også slik at siste tiden så har flere og flere WK fått "bc" sykdommer som PRA, OCD, o.l. som ikke er kjente sykdommer på AK.

Om man titter til USA og Ungarn feks så har WK krave, lange hvite sokker, bliss, hengeører, tric istedet for tan o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg tolke utsagnet ditt til at du ikke er kjent med utstillinger i praksis og hvem er "alle" i denne sammenhengen?

Alle oss. Vi godtar "sannheter" som at basenjien SKAL ha krøllehale og andre standardiserte særheter. Det er ikke viktig og tankegangen her er at man skal legge fra seg rasebegrepet og heller tenke funksjonsgrupper.

Jeg gidder ikke å svare på avsporinger og persondebatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel det som jeg (indirekte) skriver - at en bedømming skal "fremelske" riktige proposjoner og funksjonalitet. Ingen er vel interessert i ekstremiteter i den ene eller andre retningen? Schäferhunden er en travende rase, den er bygget for å kunne trave.For å sitere fra hjemmesiden til en oppdretter: "Schäferhunden er bygget for trav, noe den gode vinklingen og den rektangulære kropsformen skaper forutsetninger for. Travet skal være fritt, jorddekkende, kraftig og med godt fraspark." Schäferhunden ble jo tidligere brukt som militær sanitetshund og "meldehund" og hadde nytte av nettopp disse egenskapene.

Det er tolkningen av hva et fritt, jorddekkende, kraftig trav med godt fraspark er som har bidratt til at vinklene bare har blitt mer og mer ekstreme... En briard skal også ha et jordvinnende trav - og det har de åpenbart ikke noe problem med å få til, selv uten ekstreme vinkler. Og hva med trekkhundene? Er ikke DET travende hunder? De hadde antakelig ikke greid å holde i mil etter mil med de vinklene en schäfer av dagens konstruksjon har. Det er energikrevende å forflytte seg på den måten en schäfer tydeligvis skal gjøre, og de sanitetshundene og meldehundene som ble benyttet under krigshandlinger hadde neppe slike ekstreme vinkler som man ser på dagens utstillingsschäfere. Briarden ble for øvrig også benyttet som sanitetshunder og meldehunder - en jobb de tydeligvis utførte helt fint uten å ha spesielt overdrevne vinkler.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins også AK og WK med lang pels. ;)

Dette er vel en sannhet med moderasjon, det er vel større sjangs for at det er BC i WK enn omvendt. Både pga man i flere år har hatt åpen stambok i Australia som gjor at de inntil ganske "nylig" (husker ikke årstll) kunne få registrert hunden som WK om den gjetet som en WK etter ett viss antall prøver. Etter 3/5 generasjoner så ble den en WK og fikk ett WKC nummer.

Det er også slik at siste tiden så har flere og flere WK fått "bc" sykdommer som PRA, OCD, o.l. som ikke er kjente sykdommer på AK.

Om man titter til USA og Ungarn feks så har WK krave, lange hvite sokker, bliss, hengeører, tric istedet for tan o.l.

Såvidt jeg vet er det fortsatt slik (at "nye" hunder kan registreres i Appendix Register og får en A foran registreringsnummeret.) De er fortsatt WKer og i WKC-registeret, men ikke registrert i "Stud book". Så ja, det er ikke usannsynlig at det finnes andre raser i wk-linjene. Jeg synes det er utrolig smart, jeg! Australia er stort og har store avstander, og det er slett ikke unaturlig at det finnes mange gode kelpier rundt på gårdene som ingen har tatt seg bryet med å registrere ennå. Og så lenge bikkja gjeter bra (og har det andre som trengs for å fungere) så spiller det vel ingen rolle hvilke raser den har bakover i slekten. Det samme med farger og hengeører. Jeg ser feks at det har kommet mye hvitt i wkene i Europa, og det skyldes nok i stor grad de kremfargete WKene, Faren til min er kremfarget (eller gul ;) ), og valpene etter han har mye hvitt på brystet og er nesten brunspraglete bak ørene.

Ang sykdommer så blir det vel bare spekulasjoner akkurat hvor eller hvem sykdommene kommer fra. Har du tall på tilfeller av, eller konkrete eksempler på PRA, OCD og osv. hos working kelpie? Jeg synes det er veldig vanskelig å forholde meg til påstander jeg ikke får sjekket selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tolkningen av hva et fritt, jorddekkende, kraftig trav med godt fraspark er som har bidratt til at vinklene bare har blitt mer og mer ekstreme... En briard skal også ha et jordvinnende trav - og det har de åpenbart ikke noe problem med å få til, selv uten ekstreme vinkler. Og hva med trekkhundene? Er ikke DET travende hunder? De hadde antakelig ikke greid å holde i mil etter mil med de vinklene en schäfer av dagens konstruksjon har. Det er energikrevende å forflytte seg på den måten en schäfer tydeligvis skal gjøre, og de sanitetshundene og meldehundene som ble benyttet under krigshandlinger hadde neppe slike ekstreme vinkler som man ser på dagens utstillingsschäfere. Briarden ble for øvrig også benyttet som sanitetshunder og meldehunder - en jobb de tydeligvis utførte helt fint uten å ha spesielt overdrevne vinkler.

Jeg er ikke uenig med deg :) "Problemet" ligger i tolkningen av hva som er riktig, her i f t trav. Men det har slik jeg ser det lite med utstilling og bedømming som "institusjon" men hvordan en "skeiv" utvikling har gitt oss hunder med tildels lite funksjonell bygning. M h t avskaffelse eller reduksjon av dagens utstillinger til fordel for andre og mer bruksorienterte bedømminger er jeg usikker. Vi har en mengde raser som ikke i samme grad som de opprinnelige bruksrasene kan bedømmes slik dagens eksteriørutstillinger tar høyde for og "nye" raser vil vel også måtte bedømmes både i forhold til bruksanvendelse og funksjonelt eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å svare på avsporinger og persondebatt.

Det var ikke ment som avsporing eller persondebatt. Jeg spurte om dine utsagn var basert på egenerfaring m h t utstillinger. Verken mer eller mindre. Men takk for at du bekreftet det som jeg antok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal raser på død og liv bevares som om de fortsatt har den funksjonen de engang hadde når de ikke lenger har eller får brukt den funksjonen?

Det er en ganske bisarr verden vi lever i når vi må på utstilling for å sjekke om hunden er funksjonelt bygget og er funksjonell (feks at schæferen er bygget riktig ved at den traver riktig eller omvendt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal raser på død og liv bevares som om de fortsatt har den funksjonen de engang hadde når de ikke lenger har eller får brukt den funksjonen?

Det er en ganske bisarr verden vi lever i når vi må på utstilling for å sjekke om hunden er funksjonelt bygget og er funksjonell (feks at schæferen er bygget riktig ved at den traver riktig eller omvendt).

Vel :P Jeg har ikke sterke meninger om steg, gange, gallopp eller trav i f t dagens schäferhunder eller andre raser. Det jeg vil fram til er at jeg mener at utseende og funksjon må sees som en helhet og som kan påvirkes v h a et internasjonalt regelverk eller innstramming av et eksisterende. Om f eks schäferens bevegelser er til skade for rasen eller uforenlig med dagens bruk trenger man - slik jeg ser det - ingen raseblanding for å rette opp det. At det kan være andre forhold som tilsier at det er nødvendig/ønskelig at noen raser blandes med andre raser med samme funksjon kan godt være, men stort sett vil vel slike tiltak ha konsekvenser i en eller annen retning som ikke nødvendigvis er positivt i f t resultatet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang sykdommer så blir det vel bare spekulasjoner akkurat hvor eller hvem sykdommene kommer fra. Har du tall på tilfeller av, eller konkrete eksempler på PRA, OCD og osv. hos working kelpie? Jeg synes det er veldig vanskelig å forholde meg til påstander jeg ikke får sjekket selv :)

Nei ikke annet enn egen statestikk som er samlet inn. Svært få land har åpen registrering eller fører noe register. Så den filen fins på min PC fra egen innsamling i og med jeg er intressert i WK for å ha mulighet til å kunne bruke WK mot AK om den rette hunden skulle dukke opp.

På lik linje som jeg registrer rygg problemer i forsjellige former og sporting heart som ett økende problem på AK. Spør de fleste oppdrettere og de vil fornekte det ;)

Edit: ved oppriktig interesse av å finne ut dette på WK (jeg undersøker bare de med mulighet for å brukes mot AK). Ta kontakt med Kathy Christian-Gooch. Hun har MASSE statestikk og eier også denne siden som hun desverre ikke har hatt tid til å oppdatere: http://www.australiankelpie.com

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke annet enn egen statestikk som er samlet inn. Svært få land har åpen registrering eller fører noe register. Så den filen fins på min PC fra egen innsamling i og med jeg er intressert i WK for å ha mulighet til å kunne bruke WK mot AK om den rette hunden skulle dukke opp.

På lik linje som jeg registrer rygg problemer i forsjellige former og sporting heart som ett økende problem på AK. Spør de fleste oppdrettere og de vil fornekte det ;)

Edit: ved oppriktig interesse av å finne ut dette på WK (jeg undersøker bare de med mulighet for å brukes mot AK). Ta kontakt med Kathy Christian-Gooch. Hun har MASSE statestikk og eier også denne siden som hun desverre ikke har hatt tid til å oppdatere: http://www.australiankelpie.com

OK, takk for svaret. Jeg mener at det er umulig å føre en diskusjon uten å ha konkrete tall og aller helst kilder å forholde seg til, og bevisbyrden ligger på den som kommer med påstandene. At det finnes sykdommer på wk (og ak) har jeg ingen problemer med å akseptere selv om wk jevnt over er en frisk rase :) Jeg tviler altså ikke på at du har funnet det du sier at du har funnet, men jeg kan ikke uten videre godta påstandene og slutningene du har trukket ut fra informasjonen du har. At du har nytte av informasjonen i avl har jeg dog ingen problemer med å tro på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...