Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/mellomstor hund til LP og AG


Recommended Posts

Skrevet

Det har seg sånn at jeg vurderer tanken på å vurdere en hund til(altså laaangt frem i tid) :P Vet ikke om det blir mens jeg enda bor hjemme eller etter jeg har flyttet hjemmefra om noen år. Når jeg flytter hjemmefra kommer Elvis til å bli boende her så den må kunne være alene, hvis den kommer mens jeg bor hjemme får den selskap av to andre hunder de første årene.
Når jeg fikk Elvis var jeg 11 år og etterhvert som tiden har gått blir ansvaret mer og mer mitt. Vi har alltid hatt hund i hus(siden jeg var to år), pappa er oppvokst med hunder og bestefar har alltid hatt hunder. Pappa vokste opp med dobermenn, vorstehere(?), strihåret dach, husky, spanieler og retrievere. Bestefar har dermed hatt de samme rasene pluss en haug andre. Kommer ikke til å velge en hund som ingen jeg kjenner har noen kjennskap til.

Over til egenskaper da ;)
Størrelse: Viper(dobermannen) misliker sterkt hunder som er større enn henne, jeg føler heller ikke behovet for noe som er større enn henne. Hun er 63 cm høy. Elvis er ikke glad i hunder som er mye mindre enn seg selv(han er 37 cm), litt går greit, men den må tåle å leke med en dobermann. Den skal ikke veie under 4 kg og ikke over 20 kg. Foretrekker også at den kan gå i liten eller mellom klasse agility(under 43 cm), helst ikke akkurat over grensa til mellom(Elvis mener hindrene kan bli litt høye) :)

Pelsstell: Mindre enn amerikaneren! Jeg orker ikke å børste hver dag og klippe enda en hund en gang pr måned... Kan fint børste den to/tre ganger i uka og klippe to/tre ganger i året, men noe mer gidder jeg ikke(med mindre jeg blir helt forelska i en annen rase da, er litt glad i pels). Røyting har ingen ting å si.

Den må kunne puste(=hunder med kort nese utgår)fritt, lite sykdommer, generelt ha en av-knapp(innendørs kosegris). Hunden må også være førerorientert og lettlært(amerikaneren har litt mye egenvilje til tider), trenger ikke være overlykkelig av å oppdage andre mennesker.
I og med at vi har andre hunder og bestefar har hunder må den kunne gå overens med andre hunder(ikke kjent for å være aggressiv mot samme kjønn, vi har en tispe og en hann).
Må takle en rolig dag en gang i blant(ved sykdom e.l), vil så klart fortsatt få tur, men den blir muligens kortet ned til 30/45 min.

Hunden kommer til å få 30 min tur på morgen med pappa eller meg, lufting i hagen med litt ballkasting/lydighet osv midt på dagen, tur på 1 timer/1,5t på ettermiddagen eller trening. Kommer også til å få trent lydighet og agility flere dager i uka, itillegg til å gå litt spor innimellom.
Om den har jaktinstinkt gjør det ikke så mye, kan fint bruke langline, men hadde vært fin å kunne slippe den langt inne i skogen uten frykt for at den stikker av.
Litt bjeffing for å si ifra at det kommer folk/biler osv er OK, men bjeffing på vinden er ikke greit.

Kunne tenkt meg at denne hunden blir en som det er mulig å satse litt med i lydighet eller agility(risikerer at jeg ender opp med IPO-hund riktig nok...), gjerne kunne komme litt opp i klassene. Det kunne også vært morsomt å prøve bruks, og hunden kommer nok til å stilles ut noen ganger for å få en dommers mening om kroppen.

Har jeg glemt noe viktig nå? :P
Fra før av har jeg kikket litt på pumien og schipperke(hvordan uttales det?) da det er en hund i hver størrelsesklasse som muligens kan passe mine ønsker. Har null erfaring med noen av de så mulig de er helt feil :huh: Pumien er ihvertfall skrekkelig søt :wub:
Oooog, dette ble skrekkelig langt... Unnskyld!

Skrevet

Shetland sheepdog? :)

Jeg har tenkt tanken, men kjenner jeg er litt skeptisk... De jeg har møtt har vært veldig til å bjeffe både ute og inne, itillegg til å være ganske skvettene. Men hvordan er pelsen på de? Jeg har kjent litt på de jeg har møtt og flertallet har veldig tykk pels som må børstes ofte og drar med seg halve skogen hjem? :P

Skrevet

Tenkte litt på aussie? Men den blir vel for stor? Så var andretanken sheltie, men då må du vere obs på linjer med voldsom pels, og gemytt..

Skrevet

Tenkte litt på aussie? Men den blir vel for stor? Så var andretanken sheltie, men då må du vere obs på linjer med voldsom pels, og gemytt..

Takk for svar! :)

Aussie vet jeg ingen ting om? Vet at oppdretteren til Elvis hadde en aussie, det var en fin hund det, men litt skeptisk. Vet ikke om det er noe som går igjen? Størrelsen på den går vel akkurat, da den er mindre en Viper.

Sheltie har jeg nesten bare negative erfaringer med... De er veldig søte, men har møtt så mange som er nervøse og veldig bjeffete. Hvor mye pelsstell er det på de med børsting og klipping? Og drar de med seg hele skogen hjem?

Mamma synes sheltien er veldig søt da , selv om jeg nok er litt mer skeptisk ;)

Skrevet

Nå har min sheltie lite pels. Eg børster berre ved behov, kanskje så lite som 1 gang kvar 3 veke, eller mindre. Meir i periode med røyting. Ho får litt skog i skjørtet, men ikkje så mykje at eg syns det er travelt.

Eg vart fortalt ein gong at sobel har anna pels og meir pels ofte. Tric og blue merle har anna pels, og ofte mindre. Hannar har generelt meir pels enn hoer. Og slik har eg oppfatta det av dei eg har møtt også, men om det stemmer alltid veit eg ikkje.

Klipping er eigentleg ikkje eit must, men kan vere greit å stusse ein gong i blant..

Skrevet

Takk! :) Da er det ikke så ille som fryktet :P Trodde man måtte børste nesten hver dag når jeg så på bildene av sheltien :P

Skrevet

Klipping på sheltie er ikke mye, klippe rundt potene og klippe litt rundt ører. Min børstes ca 1 gang i uka i røyteperioder og hver 2-3 uke til vanlig. Min får ikke mye i pelsen, er sånne grønne frø og borrer, men det er det. På sheltien er det viktig å være nøye med både helse og gemytt på hundene. Det er mange som er redd mennesker så å passe på at det er trygge hunder er også viktig. Med bjeffing gjelder det å starte tidlig og trene mye på det, men lyd vil det nesten alltid være. De liker sin egen stemme.

Pumi har jeg ikke selv noen erfaring med, men veut det er et par i Norge som driver Agility med pumi. Tror det kan være litt lyd i dem å såvidt jeg har hørt, men bare møtt i forbindelse med Agility da.

Uten å kjenne så alt for godt til rasen, men du har jo også pyrenisk gjeterhund (både face rase og poli long). Du har jo flere av de som har gjordt det bra i agilty og de blir ikke så alt for store, men veit som sagt ikke så mye annet om rasen. De blir ofte enten mellom eller liten stor, så kanskje litt stor om du vil ha en i mellom eller liten da.

Skrevet

Klipping på sheltie er ikke mye, klippe rundt potene og klippe litt rundt ører. Min børstes ca 1 gang i uka i røyteperioder og hver 2-3 uke til vanlig. Min får ikke mye i pelsen, er sånne grønne frø og borrer, men det er det. På sheltien er det viktig å være nøye med både helse og gemytt på hundene. Det er mange som er redd mennesker så å passe på at det er trygge hunder er også viktig. Med bjeffing gjelder det å starte tidlig og trene mye på det, men lyd vil det nesten alltid være. De liker sin egen stemme.

Pumi har jeg ikke selv noen erfaring med, men veut det er et par i Norge som driver Agility med pumi. Tror det kan være litt lyd i dem å såvidt jeg har hørt, men bare møtt i forbindelse med Agility da.

Uten å kjenne så alt for godt til rasen, men du har jo også pyrenisk gjeterhund (både face rase og poli long). Du har jo flere av de som har gjordt det bra i agilty og de blir ikke så alt for store, men veit som sagt ikke så mye annet om rasen. De blir ofte enten mellom eller liten stor, så kanskje litt stor om du vil ha en i mellom eller liten da.

Takk for svar :) Sheltien høres ikke så ille ut, men jeg er generelt litt skeptisk til de... Litt lyd overlever vi, amerikaneren og dobermannen er flinke til å lage lyd når det skjer noe de også :innocent:

Pyreneisk gjeterhund har jeg ikke hørt om før, så den måtte googles. Utseendet var ikke så veldig tiltalende, ihvertfall ikke med lang pels, så den utgår nok med mindre det finnes noen utrolig fine bilder av de som endrer inntrykket ;) Synes det er greit at man ikke misliker utseendet på en evt ny hund...

Skrevet

Hva med Jack Russel eller Parson Russel Terrier? :)

Vet ikke helt? Sitter med det inntrykket av at de kan duge i agility hvis det foregår på deres premisser, men at de er litt som amerikaneren ellers? At de gjør det de selv har lyst til, ikke nødvendigvis er spesielt førerorienterte og at de kun gjør ting hvis de har lyst.

Naboen vår hadde en før, den gjorde det den ville, holdt på så lenge den gadd, før den fant noe annet å gjøre :P Terriere generelt er jeg skeptisk til, i mitt hodet er de hunder som gjør som de vil :P

Skrevet

Vet ikke helt? Sitter med det inntrykket av at de kan duge i agility hvis det foregår på deres premisser, men at de er litt som amerikaneren ellers? At de gjør det de selv har lyst til, ikke nødvendigvis er spesielt førerorienterte og at de kun gjør ting hvis de har lyst.

Naboen vår hadde en før, den gjorde det den ville, holdt på så lenge den gadd, før den fant noe annet å gjøre :P Terriere generelt er jeg skeptisk til, i mitt hodet er de hunder som gjør som de vil :P

Er ei i hundeklubben som trener agility med sine JRT (hun har vel 4, tror jeg, er oppdretter), og de er av det jeg har sett svært førerorienterte, men det er vel kanskje litt forskjell på linjene :)

Skrevet

Hva med dansk-svensk gårdshund? Jeg kjenner ikke veldig godt til rasen, men de jeg har møtt har vært noen tøffe og utrolig trivelige hunder. Er med på alt, veldig raske og spretne, og bjeffer ikke overdrevent. Da jeg trente ag, trente jeg med ei jente som hadde to gårdshund. De gjorde det strålende i ag, og var generelt noen enkle og gode hunder :) Naboens gårdshund er helt rå! Leker som bare det med malamutene og er bare en liten lykkepille :)

Skrevet

Terriere generelt er jeg skeptisk til, i mitt hodet er de hunder som gjør som de vil :P

Min terrier (staffordshire bull terrier) er en drøm å ha med å gjøre på agilitybanen, han gir bånn gass hele tiden og lærer utrolig fort. Jeg tror det er ganske stor variasjon i de forskjellige terrier-rasene også. Noen er nok mer sta og egenrådige enn andre ;)

Men de har vel rykte på seg alle sammen for å være litt ugreie mot hunder av samme kjønn.

Og for sikkerhetsskyld: jeg mente ikke å anbefale deg staff altså, bare fortelle at alle terriere ikke er like.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vet ikke helt? Sitter med det inntrykket av at de kan duge i agility hvis det foregår på deres premisser, men at de er litt som amerikaneren ellers? At de gjør det de selv har lyst til, ikke nødvendigvis er spesielt førerorienterte og at de kun gjør ting hvis de har lyst.

Naboen vår hadde en før, den gjorde det den ville, holdt på så lenge den gadd, før den fant noe annet å gjøre :P Terriere generelt er jeg skeptisk til, i mitt hodet er de hunder som gjør som de vil :P

Parson Russel terrier - lettlærte, lettmotiverte og utrolig raske

Pyrineisk gjeterhund - 9 kilo rein skjær energi, førerorientert. Nada pelsstell bortsett fra å dele dreads som du kan gjøre når du ser på tv om kvelden.

Mellompuddel - seriøst den mest UNDERVURDERTE rasen i verden. Ja - det er pelsstell, men det ordner du lett med en sportsklipp - resten tar ikke lang tid. For fy søren for en kul rase. Jeg er belgermenneske på min hals - men puddel, den seiler pinadø opp som en god nummer 2.

Skrevet

Hva med dansk-svensk gårdshund? Jeg kjenner ikke veldig godt til rasen, men de jeg har møtt har vært noen tøffe og utrolig trivelige hunder. Er med på alt, veldig raske og spretne, og bjeffer ikke overdrevent. Da jeg trente ag, trente jeg med ei jente som hadde to gårdshund. De gjorde det strålende i ag, og var generelt noen enkle og gode hunder :) Naboens gårdshund er helt rå! Leker som bare det med malamutene og er bare en liten lykkepille :)

Har sett noen som går agility og de er egentlig ganske kule :) Men hvordan er de i lydighet? Ser de på arbeid som lek, eller må man være veldig oppfinnsom når det kommer til å finne måte å lære på?

Min terrier (staffordshire bull terrier) er en drøm å ha med å gjøre på agilitybanen, han gir bånn gass hele tiden og lærer utrolig fort. Jeg tror det er ganske stor variasjon i de forskjellige terrier-rasene også. Noen er nok mer sta og egenrådige enn andre ;)

Men de har vel rykte på seg alle sammen for å være litt ugreie mot hunder av samme kjønn.

Og for sikkerhetsskyld: jeg mente ikke å anbefale deg staff altså, bare fortelle at alle terriere ikke er like.

Det er også noe jeg lurer til på om er en terrierting? Er tydeligvis lettere å finne hund som kan bli god i agility enn en hund som kan bli god i lydighet :P Jeg er en uvane med å skjære alle terriere over en kam... Er jo ikke hundene sin skyld at de er plassert i samme gruppe ;)

Min terrier kunne vært sirkushund om han fikk sjansen, og jeg vet at den australske terrieren i linken under gjør det bra på agilitybanen. Jeg tror du kan treffe blink med terrier også! Det gjelder bare å motivere med det som motiverer :)

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=52141947&searchclickthrough=true&searchQuery=australsk%20terrier

Amerikaneren er også en veldig enkel hund på agilitybanen så lenge jeg har noe som gjør alt veldig kult. Problemet er at ingenting slår å sitte i bilen når det er kaldt/blåser/snør etc...

Men hvordan er den australske terrieren med hunder av samme kjønn og i lydighet? Og hvordan er pelsen og stellet på dem?

Parson Russel terrier - lettlærte, lettmotiverte og utrolig raske

Pyrineisk gjeterhund - 9 kilo rein skjær energi, førerorientert. Nada pelsstell bortsett fra å dele dreads som du kan gjøre når du ser på tv om kvelden.

Mellompuddel - seriøst den mest UNDERVURDERTE rasen i verden. Ja - det er pelsstell, men det ordner du lett med en sportsklipp - resten tar ikke lang tid. For fy søren for en kul rase. Jeg er belgermenneske på min hals - men puddel, den seiler pinadø opp som en god nummer 2.

Jeg har tenkt på jack og parson som litt samme hund, men utifra hva du skrev her nå så høres det jo ut som de er annerledes i temperamentet? Jeg har sett noen videoer av at de går agility og der ser de ut som noen morsomme hunder :) Derimot finner jeg ingen videoer av at de går lydighet? Liker å kunne se litt hvordan det evt kan se ut.

Pyreneisk gjeterhund var den som kom i to pelstyper? Langhåret og korthåret, bare med noen fancy navn? Den tror jeg må kikke litt mer på, selv om jeg ikke synes de er så veldig vakre å se på(unnskyld hvis noen har en...), men så liker jeg hunder med litt sært utseende da ;)

Puddel skal jeg ikke ha... Er nok med en hund å barbere i mnd(for å ha noe som skal kunne kalles en sportsklipp). Og hvis jeg skule finne på å stille ut så skal jo puddelen ha en sånn rar klipp(unnskyld igjen...). Puddel er altså ikke helt min type hund.

Skrevet

Jeg har tenkt på jack og parson som litt samme hund, men utifra hva du skrev her nå så høres det jo ut som de er annerledes i temperamentet? Jeg har sett noen videoer av at de går agility og der ser de ut som noen morsomme hunder :) Derimot finner jeg ingen videoer av at de går lydighet? Liker å kunne se litt hvordan det evt kan se ut.

Har aldri sett en Parson gå lydighet, men de jeg kjenner er veldig motivert til trening generelt. Kjenner en som fikk direkte opprykk første gang hun prøvde rallylydighet, bare trent en gang før, så de kan funke til det meste egentlig. Og virker som de ofte er lette å motivere også, hvertfall om en skulle ha noe med pip i seg. noen av dem kan være sinna mot andre hunder, hvertfall sånn jeg har forstått det, men skal ikke si det for sikkert.

Skrevet

Det er også noe jeg lurer til på om er en terrierting? Er tydeligvis lettere å finne hund som kan bli god i agility enn en hund som kan bli god i lydighet :P Jeg er en uvane med å skjære alle terriere over en kam... Er jo ikke hundene sin skyld at de er plassert i samme gruppe ;)

Amerikaneren er også en veldig enkel hund på agilitybanen så lenge jeg har noe som gjør alt veldig kult. Problemet er at ingenting slår å sitte i bilen når det er kaldt/blåser/snør etc...

Men hvordan er den australske terrieren med hunder av samme kjønn og i lydighet? Og hvordan er pelsen og stellet på dem?

Mitt inntrykk av terriere er at de har et noe annet kroppsspråk enn mange andre hunder, som gjør at de "mistolkes" og så kan det bli en ond sirkel som ender opp i såkalt "terrieratferd". Og at det er klart store forskjeller på rasene! Staff er så vidt meg bekjent kjent for å ha problemer med samkjønnsaggresjon, men det er ikke et uttalt problem hos australske. Det skal likevel sies at mine to har hatt problemer med andre hunder, uavhengig av kjønn, men det var det andre årsaker til. Folk jeg kjenner med rasen beskriver dem som morsomme og lettlærte, sosiale og blide hunder!

Pelsen til australsk terrier kommer i to fargevarianter - black/tan og red/sand. Pelsen skal være stri på kroppen og silkemyk på hodet, og skal nappes 2-4 ganger i året for å holdes riktig. Men det er også to typer pels, den "gamle" er striere og mer hardfør, vokser ikke så tett og trenger ikke å nappes i like stor grad. Den "moderne" typen er myk og tettvokst, og krever mer, men egner seg godt hvis du liker pelsstell. Jeg har hatt en hund av hver type, og foretrekker den gamle, men den moderne er ikke et stort problem. Du må nok regne med å ha et dekken og potesokker liggende for de kaldeste dagene, men noen minusgrader skal gå greit. Regn er heller ikke noe stort problem.

Jeg har aldri prøvd meg på lydighet, men den siste jeg hadde var ekstremt glad i klikkertrening, hadde langt mer treningsiver og motivasjon enn meg, og sa aldri nei! Han var også veldig førerorientert. Pappas toåring er helt koko etter ball, og kan gjøre hva som helst i hele verden hvis han får leke med deg.

Se til Sverige og Finland for mer LP og AG resultater på australsk terrier, der er hundene mer aktive!

Skrevet

Ser du har tenkt litt på pumi :)

Pumien røyter jo ikke, det synes jeg er flott ;) De må ha gjennombørsting ca en gang i uka og klippes kanskje hver 2 mnd (varierer fra hund til hund og hvor lang man foretrekker pelsen) men de tar med seg hele skogen og mer til hjem ;) Så har man vært på skogstur må man børste ut frø og pinner og gress osv osv.

Pumien har en veldig god av-knapp inne - ute er det full fres ;) De er førerorienterte, lettlærte og de skal i utgangspunktet ikke være så interesserte i fremmede (min elsker mennesker så han har ikke lest rasestandarden :) )

Er en del pumier som brukes i agility, de er kjappe, små og lette i kroppen med mye spenst så de passer godt til det.

Men de bjeffer. De er reaktive hunder med en god del lyd. Lyden kan man absolutt trene på og redusere mye , men vil man ha en hund som er helt stille bestandig så tror jeg ikke pumien er rette hunden :) Det blir ofte en del lyd når de "øser seg opp" men det varierer veldig fra hund til hund hvor mye lyd det er. Er du interessert i pumi anbefaler jeg deg å hilse på flere individer først.

Med det sagt - jeg kunne ikke tenke meg herligere hunder, jeg er helt og totalt forelsket i pumien min :wub: Fantastisk rase som absolutt burde oppleves. Men det er ingen selskapshund, det er en arbeidshund som trenger aktivitet for å trives.

Bildet er av kullbroren til min hund, som bor i USA. Eieren er på USA sitt landslag i agility med en av de andre pumiene hennes, så de har absolutt stort potensiale som agilityhunder :)

10626786_10152485150934200_3224026534275

  • Like 1
Skrevet

Har aldri sett en Parson gå lydighet, men de jeg kjenner er veldig motivert til trening generelt. Kjenner en som fikk direkte opprykk første gang hun prøvde rallylydighet, bare trent en gang før, så de kan funke til det meste egentlig. Og virker som de ofte er lette å motivere også, hvertfall om en skulle ha noe med pip i seg. noen av dem kan være sinna mot andre hunder, hvertfall sånn jeg har forstått det, men skal ikke si det for sikkert.

Pipelekemotivering :teehe: Får se litt mer på de. Sliter litt med å overtale meg selv til at de kan være fine hunder fordi de ligner såpass på jacken ;)

Mitt inntrykk av terriere er at de har et noe annet kroppsspråk enn mange andre hunder, som gjør at de "mistolkes" og så kan det bli en ond sirkel som ender opp i såkalt "terrieratferd". Og at det er klart store forskjeller på rasene! Staff er så vidt meg bekjent kjent for å ha problemer med samkjønnsaggresjon, men det er ikke et uttalt problem hos australske. Det skal likevel sies at mine to har hatt problemer med andre hunder, uavhengig av kjønn, men det var det andre årsaker til. Folk jeg kjenner med rasen beskriver dem som morsomme og lettlærte, sosiale og blide hunder!

Pelsen til australsk terrier kommer i to fargevarianter - black/tan og red/sand. Pelsen skal være stri på kroppen og silkemyk på hodet, og skal nappes 2-4 ganger i året for å holdes riktig. Men det er også to typer pels, den "gamle" er striere og mer hardfør, vokser ikke så tett og trenger ikke å nappes i like stor grad. Den "moderne" typen er myk og tettvokst, og krever mer, men egner seg godt hvis du liker pelsstell. Jeg har hatt en hund av hver type, og foretrekker den gamle, men den moderne er ikke et stort problem. Du må nok regne med å ha et dekken og potesokker liggende for de kaldeste dagene, men noen minusgrader skal gå greit. Regn er heller ikke noe stort problem.

Jeg har aldri prøvd meg på lydighet, men den siste jeg hadde var ekstremt glad i klikkertrening, hadde langt mer treningsiver og motivasjon enn meg, og sa aldri nei! Han var også veldig førerorientert. Pappas toåring er helt koko etter ball, og kan gjøre hva som helst i hele verden hvis han får leke med deg.

Se til Sverige og Finland for mer LP og AG resultater på australsk terrier, der er hundene mer aktive!

Ja, det kan det jo være, at de har et litt annerledes kroppsspråk. Men det vil vel bli ganske preget av de hundene de evt vokser opp med ;) Vår gamle rottweiler la seg helt flatt når vi møtte små hunder(og barn), amerikaneren lærte at det var "normalt" og gjør det uansett når vi møter hunder :P

Den gamle pelstypen hørtes enklere ut å stelle, men veldig stor forskjell kan det vel ikke være? Det er vel bare en rasestandard?

Og vi har allerede to hunder som kles på når det er kaldt, så en til kan vel ikke skade :thumbsup: Får sjekke ut de litt mer også da!

Ser du har tenkt litt på pumi :)

Pumien røyter jo ikke, det synes jeg er flott ;) De må ha gjennombørsting ca en gang i uka og klippes kanskje hver 2 mnd (varierer fra hund til hund og hvor lang man foretrekker pelsen) men de tar med seg hele skogen og mer til hjem ;) Så har man vært på skogstur må man børste ut frø og pinner og gress osv osv.

Pumien har en veldig god av-knapp inne - ute er det full fres ;) De er førerorienterte, lettlærte og de skal i utgangspunktet ikke være så interesserte i fremmede (min elsker mennesker så han har ikke lest rasestandarden :) )

Er en del pumier som brukes i agility, de er kjappe, små og lette i kroppen med mye spenst så de passer godt til det.

Men de bjeffer. De er reaktive hunder med en god del lyd. Lyden kan man absolutt trene på og redusere mye , men vil man ha en hund som er helt stille bestandig så tror jeg ikke pumien er rette hunden :) Det blir ofte en del lyd når de "øser seg opp" men det varierer veldig fra hund til hund hvor mye lyd det er. Er du interessert i pumi anbefaler jeg deg å hilse på flere individer først.

Med det sagt - jeg kunne ikke tenke meg herligere hunder, jeg er helt og totalt forelsket i pumien min :wub: Fantastisk rase som absolutt burde oppleves. Men det er ingen selskapshund, det er en arbeidshund som trenger aktivitet for å trives.

Bildet er av kullbroren til min hund, som bor i USA. Eieren er på USA sitt landslag i agility med en av de andre pumiene hennes, så de har absolutt stort potensiale som agilityhunder :)

*klippe ut veldig søtt bilde*

Skogen pleier å være med hjem den, er det ikke en grunn til at man har støvsuger og at man vasker hus? :blink: Så lenge den er rolig inne så gjør det ingen ting om den er gal ute, den er jo ikke så stor at den velter deg helt overende hvis den hopper på deg? Hvor tung er din og hvor høy er din? Ser at forskjellige nettsider ikke er helt enig ang vekt og høyde...

Ønsker ikke en hund som er helt stille, er litt koselig med lyd også da :icon_redface:

Vet du om det er noen pumi-utstillinger i Vestfoldsområdet? Jeg kjenner ingen som har pumi og har bare møtt to stk, men de var herlige.

Og det bilder var farlig søtt(de ligner igrunn litt på koalabjørner)! Burde ikke være lov å være så søte :wub:

Skrevet

Jeg slår ett slag for en rase jeg syns er undervurdert, og siden du liker schipperke så hvorfor ikke:

Norsk Buhund. En sterkt undervurdert rase når det kommer til å være hobby hund!

Skrevet

Ja, det kan det jo være, at de har et litt annerledes kroppsspråk. Men det vil vel bli ganske preget av de hundene de evt vokser opp med ;) Vår gamle rottweiler la seg helt flatt når vi møtte små hunder(og barn), amerikaneren lærte at det var "normalt" og gjør det uansett når vi møter hunder :P

Den gamle pelstypen hørtes enklere ut å stelle, men veldig stor forskjell kan det vel ikke være? Det er vel bare en rasestandard?

Og vi har allerede to hunder som kles på når det er kaldt, så en til kan vel ikke skade :thumbsup: Får sjekke ut de litt mer også da!

Hvor hundesosial hunden din blir har helt klart sammenheng med sosialiseringen den får som valp, og erfaringer den får med seg gjennom livet. Gode rollemodeller er gull verdt! Jeg tror det er er lettere å "fucke opp" en i utgangspunktet god terrier enn en i utgangspunktet god labrador, ved manglende sosialisering, men det betyr ikke at ikke de kan bli like fine hunder, hvis man er litt fornuftig med valpetid og sosialisering :)

Det er bare en standard, ja. Jeg har hørt at den moderne pelstypen er blitt avlet fram mer mot show, fordi den er lettere å frisere til å se fluffy og fin ut på utstilling, mens den gamle typen er mer praktisk i virkeligheten. Men ingen av dem er noe stort problem, det handler om nyanser! Men sjekk ut hvordan foreldrene er, noen har langt mer enn andre og omvendt.

Mor til Agni i linken jeg viste, Pippi, er søster til min forrige. Isac og Pippi hadde denne moderne pelstypen, men Agni har arvet farens grovere pels. Han ser helt annerledes ut enn moren :)

Sjekk ut rasetråden på forumet for mer bilder! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...