Gå til innhold
Hundesonen.no

"En rase for spesielt interesserte"


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Jeg ser absolutt på min rase som en rase for spesielt interesserte. En malamute er en krevende hund som er relativt "hard i huet", og med en god porsjon alvor. De er selvstendige, men utrolig kjærlige mot folk. Deres instinkter og primitive atferd gjør at krever sitt, og at det absolutt er en fordel med en eier som vil ha det en malamute har å by på. De er heller ikke raske som mange med trekkhunder ønsker, men seige og sterke. De kan fint springe fort, men ikke fort nok for folk som f.eks. vil konkurrere med hundekjøring eller vil ha en rask hund å kjøre med på ski/sykkel. Dette gjør at de heller ikke er attraktive som løpshunder heller. Generelt en rase som er for idealister som digger de primitive dyra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

For meg er raser for spesielt interesserte, urhunder. Livet må legges til rette og en bør ha god kunnskap om hund før man kjøper seg f.eks en azawakh, saarloos, basenji mf. De litt mer domestiserte rasene synes jeg er helt ok, men at man så klart trenger kunnskap for å handle seg en malamute, malle eller akita mf

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien. Men sånn ellers er de så kloke enkle sjeler at hvemsomhelst med en treseter,litt ost og eget jaktterreng kan ha en :D skal ikke mere til ,og man må elske sin støvsuger!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien. Men sånn ellers er de så kloke enkle sjeler at hvemsomhelst med en treseter,litt ost og eget jaktterreng kan ha en :D skal ikke mere til ,og man må elske sin støvsuger!

Grevlinger er kanskje ikke de skarpeste knivene? Kan ikke grevling jeg.

Bondens søster var på tur med samojeden og blandngshunden (schæfer, mutte, bc og golden) de hadde, det var jo omtrent dobbelt så mye hund som jente sånn vektmessig. Hundene var i bånd de, men de gikk på en grevling. Nix mer grevling. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er min rase, Siberian Husky, for spesielt interesserte? Vil egentlig ikke si de er det. Det er stort sett snille, greie og enkle hunder. MEN de trenger mer enn er runde rundt kvartalet i fysisk trim og de har et jaktinstinkt som gjør at de må være i bånd. De er ikke så veldig "selvdresserte" og kan av mange oppfattes som litt ville og gale.

For meg er det kanskje mer enn rase for de som liker hund med mye urinstinkter i behold enn nøvendigvis spesielt interesserte. Jeg kunne jo ALDRI tenkt meg en chihuahua som mange virker til å synes er en rase "for hvem som helst". Så enten er både små selskapshunder og polarhunder for spesielt interesserte, eller så er det bare slik at de appelerer til ulike folk.

Derimot vil jeg si at raser som kan bli direkte "ufyselige" eller vanskelige å håndtere om man ikke går langt utover normalen i sosialisering og trening for å få en grei bikkje er for spesielt interesserte. Det er svært få raser jeg ville puttet i den kategorien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har aldri tenkt at feks rottis er en hund for spesielt interesserte, men at man bør vite hva man kjøper.. Men: med tanke på hvor mange som har problemer med hunden sin, hvor mange som blir omplassert og ikke minst alle mørketallene med de som har problemer men velger å beholde hunden sin allikevel, så er det kanskje en rase som trenger eiere som er mer interessert enn det den vanlige hundeeier er..Og dette er etter min mening, et stort problem for rasen..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg skulle også til å foreslå rottweiler, av samme grunn. Schäfer også, skal man dømme fra hva FOD pleier å ha til omplassering. Generelt synes jeg alle store raser med et visst skadepotensial bør være for spesielt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...