Gå til innhold
Hundesonen.no

"En rase for spesielt interesserte"


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Jeg ser absolutt på min rase som en rase for spesielt interesserte. En malamute er en krevende hund som er relativt "hard i huet", og med en god porsjon alvor. De er selvstendige, men utrolig kjærlige mot folk. Deres instinkter og primitive atferd gjør at krever sitt, og at det absolutt er en fordel med en eier som vil ha det en malamute har å by på. De er heller ikke raske som mange med trekkhunder ønsker, men seige og sterke. De kan fint springe fort, men ikke fort nok for folk som f.eks. vil konkurrere med hundekjøring eller vil ha en rask hund å kjøre med på ski/sykkel. Dette gjør at de heller ikke er attraktive som løpshunder heller. Generelt en rase som er for idealister som digger de primitive dyra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

For meg er raser for spesielt interesserte, urhunder. Livet må legges til rette og en bør ha god kunnskap om hund før man kjøper seg f.eks en azawakh, saarloos, basenji mf. De litt mer domestiserte rasene synes jeg er helt ok, men at man så klart trenger kunnskap for å handle seg en malamute, malle eller akita mf

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien. Men sånn ellers er de så kloke enkle sjeler at hvemsomhelst med en treseter,litt ost og eget jaktterreng kan ha en :D skal ikke mere til ,og man må elske sin støvsuger!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien. Men sånn ellers er de så kloke enkle sjeler at hvemsomhelst med en treseter,litt ost og eget jaktterreng kan ha en :D skal ikke mere til ,og man må elske sin støvsuger!

Grevlinger er kanskje ikke de skarpeste knivene? Kan ikke grevling jeg.

Bondens søster var på tur med samojeden og blandngshunden (schæfer, mutte, bc og golden) de hadde, det var jo omtrent dobbelt så mye hund som jente sånn vektmessig. Hundene var i bånd de, men de gikk på en grevling. Nix mer grevling. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er min rase, Siberian Husky, for spesielt interesserte? Vil egentlig ikke si de er det. Det er stort sett snille, greie og enkle hunder. MEN de trenger mer enn er runde rundt kvartalet i fysisk trim og de har et jaktinstinkt som gjør at de må være i bånd. De er ikke så veldig "selvdresserte" og kan av mange oppfattes som litt ville og gale.

For meg er det kanskje mer enn rase for de som liker hund med mye urinstinkter i behold enn nøvendigvis spesielt interesserte. Jeg kunne jo ALDRI tenkt meg en chihuahua som mange virker til å synes er en rase "for hvem som helst". Så enten er både små selskapshunder og polarhunder for spesielt interesserte, eller så er det bare slik at de appelerer til ulike folk.

Derimot vil jeg si at raser som kan bli direkte "ufyselige" eller vanskelige å håndtere om man ikke går langt utover normalen i sosialisering og trening for å få en grei bikkje er for spesielt interesserte. Det er svært få raser jeg ville puttet i den kategorien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har aldri tenkt at feks rottis er en hund for spesielt interesserte, men at man bør vite hva man kjøper.. Men: med tanke på hvor mange som har problemer med hunden sin, hvor mange som blir omplassert og ikke minst alle mørketallene med de som har problemer men velger å beholde hunden sin allikevel, så er det kanskje en rase som trenger eiere som er mer interessert enn det den vanlige hundeeier er..Og dette er etter min mening, et stort problem for rasen..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg skulle også til å foreslå rottweiler, av samme grunn. Schäfer også, skal man dømme fra hva FOD pleier å ha til omplassering. Generelt synes jeg alle store raser med et visst skadepotensial bør være for spesielt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...